Jazzvokalist Natalie Sandtorv har sammen med Møremusikarane startet jakten på musikken som skal samle hele fylket – også de unge voksne.

LARM, med vokalist Natalie Sandtorv foran Møremusikaran

Prosjektet har fått navnet LARM, og besetningen består av Natalie Sandtorv og Møremusikaranes ni faste ansatte. Gjennom egenkomponert musikk skal ensemblet presentere lyden av Møre og Romsdal – slik akronymet LARM lover. Målet er først og fremst å nå ut til unge voksne, og å gjøre disse mer oppmerksomme på tilbudet til Møremusikarane.

– Mandatet til Møremusikarane er å nå alle i fylket, men hittil har vi ikke nådd ordentlig ut til unge voksne, sier Erlend Bilsbak, prosjektleder for LARM.

Som Møre og Romsdal sin distriktsmusikerordning leier Møremusikarane ut profesjonelle musikere, i tillegg til å gjennomføre egne prosjekter.

Natalie Sandtorv Foto: Kristin Støylen

Håper på synergieffekt
– Forhåpentligvis vil samarbeidet med Natalie Sandtorv gjøre det enklere å nå ut til målgruppen, samtidig som vi kan være med å løfte frem en ung, lokal musiker, sier Bilsbak.

Sandtorv er utdannet jazzmusiker og er blant annet kjent for verket ”Freedom Nation”. Selv mener hun at det å nå ut til et ungt publikum først og fremst handler om eksponering.

– Hver gang jeg spiller for unge voksne er de overrasket over hvor godt de liker det. At Erlend som produsent har fokusert på konsertscener for dette publikummet gjør at vi plutselig er synlige i deres kretser og sosiale nettverk. Fokuset er ikke å lage musikk som de skal like, men at de blir presentert for en annen type musikk, sier hun.

Variasjon i lydbildet
Hun sammenligner det å finne lyden av Møre og Romsdal med at noen maler et abstrakt bilde av fjell og fjord. Men hvordan går man egentlig frem for å finne lyden av et geografisk område?

– Jeg tenker det handler om å fange opp hva som rører seg på musikkscenen i Møre og Romsdal, og så fusjonere det til en sound. Det er mye folkemusikk her, og det er veldig stilig. Det sier litt om fylket og så kan vi ta det inn i en moderne setting, sier Sandtorv.

Jøran Hatten Foto: Møremusikarane

Jøran Hatten, som spiller bassklarinett og saksofon i Møremusikarane, mener at det først og fremst handler om mangfold i musikken.

– Vi må starte med folket som bor her. Møre og Romsdal er variert generelt, og derfor vil vi også gjøre musikken så variert som mulig, sier han.

Hatten forteller at de bevisst har unngått å lage musikken særlig klassisk.

– Vi har prøvd å gå bort i fra det vi har vært, men heller gjenskape oss som noe nytt.

Ny instrumentering
For å finne de riktige lydene, har uvanlige sammensetninger av instrumenter vært et gjennomgående grep.

– I stedet for å bruke en klarinett og altsaksofon, så bruker vi to barytonsaksofoner som spiller mørke toner. Da får vi frem en følelse av regn. Vi har også brukt to celloer i stedet for bass. Kombinert med bassklarinett og fiolin får vi da frem en slags tung, drivende bassgang. Vi prøver å implementere i musikken at det er mye vill natur og vilt vær her, sier han.

Møremusiker og kontrabassist Sondre Meisfjord trekker frem at de har lett etter en felles klang.

– Personlig har jeg bitt veldig glad i mulighetene vi har i ensemblet. Det at vi i tillegg til cello har to musikere som håndterer barytonsaksofon, bassklarinett og kontrabassklarinett gir oss tilgang til en dypere, mer rufsete og rå klang. Det er artig å kunne forske, og lete etter nye lydlandskap og uvanlige typer sound, sier han.

Sondre Meisfjord Foto: Møremusikarane

Han mener at ved å finne den musikalske identiteten til musikerne i prosjektet, så finner man også en liten flik av identiteten til fylket

– Vi prøver å lage musikk der alle får vist det de er best på. Det er en sammensatt gjeng i ensemblet, så mange forskjellige stilarter er representert. Alle har kastet inn idéer og kommet med låtskisser, sier han.

Jøran Hatten har skrevet mye fusion og progressivt til prosjektet, til tross for at han egentlig er klassisk musiker.

– For eksempel har jeg laget et stykke som er basert på progressivitet og synkope. Det er veldig bassbasert, og det tok litt tid før vi alle klarte å spille den kompliserte bassrytmen. Alt er jo en prosess, men det er fint å utfordre seg selv og få litt variasjon. Både i hverdagen og i musikken, sier Hatten.

Erlend Bilsbak Foto: Aslaug Olette Klausen

Skaper musikken sammen
Bilsbak forteller at dette er første gang Møremusikarane har et prosjekt der alle lager musikk sammen fra grunnen av.

– Vi ønsket at LARM skulle være et samarbeidsprosjekt der vi utviklet musikken sammen. Våre musikere skulle ikke være noe backingband, men være like synlige og tydelige som vokalisten.

Han legger vekt på at det derfor var viktig å velge en vokalist med et passende musikalsk uttrykk.

– Jeg ser på musikken til Natalie Sandtorv som lagbasert. Man kan øse på med mer, og det vil fortsatt henge sammen. Når vi skal ha med så mange musikere i et prosjekt, så må det være plass til alle i lydbildet uten at det blir kaotisk, sier Bilsbak.

– Møremusikarane er også solister og har et sound som skal ut. Det er gøy, for det blir fort kjedelig hvis det bare er jeg som skal synge oppå et komp, sier Sandtorv.

Målet er å oppnå en skikkelig fin samklang mellom de ti musikerne.

– Det skal være nært og nakent, og ikke for mye. Dynamikken er gjennomtenkt, slik at ingen overdøver hverandre.

Møremusikarane og Natalie Sandtorv i prosjektet LARM

Med naturen i bakgrunnen
For å skape musikken sammen har de flere fremgangsmåter.

– Jeg tok med meg en skisse på den første øvingen. Vi begynte å jamme litt på det, og alle kunne slenge seg med. Så noterte vi de gode ideene, sier Sandtorv. – Noen kommer også med ferdigskrevne partitur som vi jobber videre med.

Hun forteller at også tekstene inneholder mange naturbilder. Blant annet har de en folketone som heter ”Kråko” på repertoiret. Den har tekst fra før, men kun ett vers, så Sandtorv skal skrive egne vers i folkemusikktradisjon.

– Hva jeg skal skrive om er ganske åpent, samtidig som jeg skriver med naturen til Møre og Romsdal i bakgrunnen, sier hun.

Les også: Musikkindustri i havgapet

Turné og plateinnspilling
Ensemblet starter sin fylkesturné i slutten av måneden, før de egenkomponerte låtene spilles inn på Ocean Sound Studio på Giske.

– Jeg håper publikum vil få en vakker og kraftfull opplevelse av konserten. Og at flere vil bli oppmerksom på ordningen med Møremusikarane, sier Meisfjord.

Sandtorv håper også at prosjektet vil bidra til å hindre fraflytning.

– Jeg vil gjerne bo på Sunnmøre igjen selv etterhvert, for jeg ser hvor rikt kulturlivet er her, sier hun.

Eventuell faktaboks:

Publisert:

Del: