Løkenutvalget har i dag levert sin delutredning om tilskuddsordningene for det rytmiske musikkområdet: ”For full musikk!”. Utvalget foreslår blant annet å opprette tre sjangeruavhengige støtteordninger for det rytmiske feltet, og tar til orde for at de nye ordningene skal forvaltes av en sentral, statlig aktør: – Slik som Norsk kulturråd, i armlengdes avstand fra departementet, heter det i utvalgets rapport.

Papirbunke

Av Bjørn Hammershaug

Kultur- og kirkedepartementet oppnevnte 10. oktober 2007 et utvalg for å gjennomgå tildeling av statstilskudd til kulturformål.

— Vi fikk mange innspill og forslag. Vi fikk atskillige rapportsider, og vi leste oss igjennom dem alle. Førsteinntrykket er klart: Det rytmiske musikkområdet er omfattende, mangfoldig og livskraftig! Her er tradisjon og nyskapning, avansert kunstnerisk profesjonalisme og engasjert amatørskap. Støtteordningene er mange og omfattende. Utvalget har talt seg fram til 147. Men tildelingene er små og innvilgelsesprosenten gjennomgående liten. Hver enkelt utøver og arrangør må henvende seg flere steder og søke ulike ordninger, før konserten eller turneen kan realiseres. Feltet er uoversiktlig. Det har vært nødvendig å foreta avgrensninger, melder utvalget i delrapporten som er lagt frem i dag.

Utvalget konsentrerte seg om det rytmiske musikkområdet i denne utredningen. Øvrige deler av kulturfeltet skal vurderes videre i den endelige utredningen.

Forslagene fra Løkenutvalget i denne omgang er kort oppsummert:

• Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige støtteordninger for det
rytmiske feltet
— Fonogramordningen,
— Arrangørordningen,
— Musikerordningen

• En del av dagens ulike tilskuddsordninger til rytmisk musikk foreslås innlemmet og samordnet innenfor disse ordningene

• Utvalget mener at tilskuddsordninger som er sjangeråpne og forutsetter kvalifiserte kunstfaglige vurderinger bør ligge i sentrale organer

• De nye ordningene foreslås derfor forvaltet av en sentral, statlig aktør, slik som Norsk kulturråd, i armlengdes avstand fra departementet

• Utvalget mener at interesseorganisasjonene er best i stand til å fordele tilskudd til amatører, vekstlag og fordele tilskudd som skal stimulere til bredde innenfor feltet

• Utvalget foreslår derfor at det fastsettes at en viss andel av midlene innenfor de tre støtteordningene skal kanaliseres til interesseorganisasjonene for å brukes til mindre prosjekter

• Utvalget peker i den sammenheng på Norsk musikkråd som en mulig forvalter for de ”nære og raske” midlene

• Inngangskriteriene i nye sammenslåtte ordninger bør bygge på en klarere avgrensning enn i dag, slik at treffsikkerheten økes

• Tildelings- og utmålingskriteriene bør til gjengjeld innrettes slik at det er mulig for den enkelte søker å få et større støttebeløp enn i dag

• For en del større ordninger bør det vurderes innført krav om at tildeling forutsetter annen finansiering/ressursinnsats

• Utvalget foreslår å legge til rette for forenklede søknadsprosesser, bl.a. ved bruk av elektroniske løsninger

• Utvalget mener at det bør vurderes å redusere antall søkerunder innenfor de store ordningene, bl.a. ved flerårsstøtte

• Utvalget mener at departementet bør vurdere hvordan forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom LNU, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd

• Utvalget anbefaler at departementet ser på tildelingskriteriene i de tre organisasjonene som fordeler Frifondmidlene

• Utvalget mener det er behov for en samordning av eksisterende tilskuddsordninger på det internasjonale feltet og en styrking av den statlige innsatsen

• Utvalget støtter konklusjonen i St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring om at arbeidet med å fremme norsk musikk i utlandet bør styrkes, og utvalget foreslår at aktiviteten til Norsk musikkinformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN) bør samordnes bedre

• Utvalget mener at også Utenriksdepartementets tilskudd til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene på feltet

• Utvalget mener at Kultur- og kirkedepartementet bør komme fram til en mer enhetlig finansieringsmodell for regionale kompetansesentre før det eventuelt opprettes en permanent støtteordning for slike sentra. For å motta statlig støtte må kompetansesenteret også motta regional og lokal støtte

• Det må foretas en egen vurdering av Rikskonsertene dersom Kultur- og kirkedepartementet ønsker mer informasjon om Rikskonsertenes virke på det rytmiske feltet.

Utvalgets medlemmer
• Lene Løken (direktør Film & Kino) – utvalgets leder
• Terje Adde (kultursjef Namsos kommune / styreleder Norsk musikkråd)
• Arnfinn Bjerkestrand (forbundsleder Musikernes Fellesorganisasjon)
• Gerhard Dalen (kommunaldirektør Trondheim kommune)
• Snelle Ingrid Hall (danser)
• Leif Helland (førsteamanuensis Handelshøyskolen BI)
• Stein Olav Henrichsen (konst. operasjef i Den Nye Opera og kunstnerisk leder for BIT20 Ensemble)
• Maiken Ims (spesialrådgiver samfunnskontakt)
• Janne Langaas (skuespiller)
• Haddy N’jie (artist)

Rapporten er offentliggjort og kan leses i sin helhet her. Den skal nå ut på høring. Det vil komme en stortingsmelding om det rytmiske feltet i april.

Publisert:

Del: