Historien om Ralph Myerz and the Jack Herren Band begynte i 1997, da Mikal Telle dyttet sammen tre gutter for å gjøre én live-opptreden. Året etter ble hit-singelen Nikita spilt inn, og nå har bandet raus platekontrakt i USA, opptreden på Texasfestivalen South By Southwest i kikkerten, og frie tøyler musikalsk. I går gikk de rett inn på en andreplass på VG-lista med sitt debut-album “A Special Album”. Bomber og granater, bergensbølgen, gode vs. vonde busser og Nathalie Nordnes er noen av emnene som kom opp i den første delen av Ballades tilbakelente prat med Ralph Myerz and the Jack Herren Band.

Ralph Myerz and the Jack Herren Band (Tarjei, Thomas, Ralfæn)

Ville ha mer

Noen ganger blir bandet større en summen av de enkelte musikere. Eller for å si det enkelt – det kunne aldri bli bare en konsert med det som skulle bli Ralph Myerz and the Jack Herren Band:
Publikum ville ha mer, mye mer.

— Responsen var såpass bra at vi bestemte oss for å fortsette for en stund. Etter at vi hadde spilt inn “Nikita” på en dag, og ulike Djer begynte å gi oss hyggelige tilbakemeldinger, følte vi at det var på tide å utvikle konseptet, forteller perkusjonist Thomas.

Röyksoppmaskin og Kiss
Spør hvem som helst hva de forbinder med Ralph & Co., og fyrverkerier vil sannsynligvis havne høyt oppe på lista. Gutta er viden kjent for å innhylle seg i røykbomber, flammer og knallerter av mange slag – men slik har det naturligvis ikke alltid vært. Pyroen var et resultat av frykten for å hoppe etter Wirkola – eller i Ralph & Co. sitt tilfelle – frykten for å spille etter Röyksopp:

— Dette var ganske tidlig, på en turne Mikal kalte Konvoiturnéen, forteller trommeslager Tarjei:

— Röyksopp var ikke så store som de er nå – men de hadde med seg en diger dings på scenen, som de kalte “Röyksoppmaskinen”. Da måtte vi også ha noe. Thomas og jeg hadde vokst opp med Kiss begge to, og var veldig enige om at pyro var fett.

— Derfra har det balla på seg kraftig, forteller Thomas, som mener at elektronika fort kan bli kjedelig uten litt drama.

— Det er viktig for oss å levere en hel pakke. Med lys, full innlevelse og pyro blir folk fokuserte på scenen – vi skylder dem faktisk underholdning for penga den timen vi spiller. Det er klart vi synes det er moro å utforske de mulighetene et studio gir, men vi begynte som et live-band, og vil alltid ønske å gi litt mer på scenen. Det at live-publikummet var trofast før plata er også en trygghet – spesielt når det skjer så mye som nå, skyter Tarjei inn.

Bergensbølgen?
Ralph Myerz and The Jack Herren Band har mye å takke miljøet rundt Tellé Records for, men Thomas mener at den såkalte bergensbølgen nå er i ferd med å favne hele Norge:

— Det blir feil å snakke om Bergensbølgen nå. Vi hadde utspring i en liten by, der alle som spilte musikk pleide omgang med hverandre. Sånn sett fikk alle impulser fra hverandre. Det var veldig lite jante, og tilsvarende stor samarbeidsvilje. Da vi trengte en kvinnevokal til plata vår, var det veldig naturlig å ta kontakt med Christine Sandtorv fra Ephemera – det var nesten bare å rope ut av vinduet, for de øvde i samme bygg som oss. Dessuten regner det mye i Bergen, så du blir tvunget til å være mye inne. Det at Mikal startet plateselskap, ga nok næring til ideen om at det gikk an å gjøre ting på egen hånd, sånn som Bjørn Eidsvåg og Ephemera gjør nå. Før ble man veldig ydmyk når folk fra store selskaper kikket innom backstagen din etter konserter, mens nå vet alle at det er fullt mulig å lykkes på egne premisser.

Ikke rike
Samtidig har Ralph Myerz and the Jack Herren Band fått det beste fra to verdener: Signert på det uvanlig velbeslåtte amerikanske independentselskapet Emperor Norton, har de fått svært hyggelige betingelser. Ikke slik at de kan strø om seg med penger, men de kan – i motsetning til musikere flest – leve av å lage og spille musikk på heltid. Frie tøyler musikalsk har de også fått:

— Vi får gjøre ting som vi vil – hvis de hadde prøvd å strømlinjeforme oss, hadde vel bandnavnet vært det første som hadde blitt klippet ned, mener Tarjei, som samtidig innrømmer at bandet har fått en del tyn fordi mange tror at de vasser i penger.

— Tidligere har vi turnert i en liten buss, mens forrige turné ble tilbrakt i en større nightliner. Da ble det mye sladder. Emperor Norton har vært veldig greie mot oss, og de har mye mer penger enn andre independent-selskaper. Han som er daglig leder i selskapet har fortid fra flere major-selskaper, og har tidligere jobbet med band som Pearl Jam, Spinal Tap og Poison. En gang i året må han inn på teppet til “Familien” og gjøre rede for driften. Vi har aldri hatt noe med “Familien” å gjøre, men jeg har inntrykk av at Emperor Norton bare er småplukk i forhold til andre utgifter, litt sånn “I have a record label with a Norwegian band on it”-skryt på golfbanen. Men alt dette betyr ikke at vi er rike – allikevel vi tjener litt på konserter og platesalg, så nightlineren betalte vi selv. Så er det sagt.

SXSW
— Et band kan like gjerne gi blaffen i South By Southwest (SXSW) med mindre de har tenkt til å satse på, og turnere USA etterpå, fortalte Ric Aliberte undertegnede i bilen fra Flesland til by:Larm. Etter 20 år som manager for blant andre Kiss, Queen, Marillion, Billy Idol etc. kjenner Aliberte den amerikanske musikkbransjen inn og ut.

Ralph Myerz and the Jack Herren Band skal, sammen med Madrugada, We, Sondre Lerche, Cadillac og Span spille på det enorme bransjetreffet, der musikken i form av konserter står klart i fokus. Så hvordan planlegger Ralph & Co. det store USA-fremstøtet?

— Jeg er sikker på at plateselskapet har en knallgod plan for både SXSW og USA, men vi kan ikke har for mye å forholde oss til, sier Tarjei, før han begynner å le høyt. At de med glede lar alt som heter business gå dem hus forbi, innrømmer de uten problemer:

— For oss er SXSW nok en spillejobb, der vi kommer til å gjøre så godt vi kan. Hva “den store planen” er, har vi ikke spurt om, innrømmer Tarjei.

— Vi tør rett og slett ikke, sier Thomas.

Nei takk fra EMI
Hvilket var omtrent det samme EMI svarte de fikk høre låta Ralph & Co. hadde laget til Nathalie Nordnes’ debutplate:

— De hadde visst foretatt en sånn “konsekvensanalyse” av låta, og funnet ut at den ikke var riktig for henne – det ble nok for mye trommer og beats.

Hva syntes Natalie om at låta deres ikke ble tatt med?

— Hun syntes det var en fin låt, og at det var dumt at den forsvant ut. Vi synes Natalie er kjempeflink, og skal kanskje samarbeide med henne en gang i fremtiden, sier Tarjei.

— Men da får de gi oss en “konsekvensanalyse” av hva de vil ha først, sier Thomas, som også kan opplyse om at den omtalte låta er å finne på deres egen plate:

— EMI var veldig greie når de lot oss bruke låta selv. Vi fjernet vokalen til Natalie, la på vår egen, og gjorde om litt – resultatet ble til låta Casino, som du finner på plata.

Følg med på Ballade for del to av dette intervjuet, der The Jack Herren Band (nå også med Ralph Myerz!) forteller om deling av elektronikagenren, inspirasjonen, viktigheten av å kunne improvisere, og plateinnspillingen i Abbey Road Studios.

Publisert:

Del: