Ingen norsk komponist har i nyere tid blitt feiret på samme måte som Arne Nordheim. Nå er et av de kraftigste etterskjelvene fra fjorårets 70-årsmarkering kommet: En eksklusiv CD-boks med hele 7 plater, som samler til sammen nesten åtte timer av komponistens pågående livsverk – inkludert en rekke stykker som ikke tidligere har vært tilgjengelig på CD. I går møtte komponisten en lydhør forsamling på Kunstnernes Hus i Oslo, der han selv presenterte “Listen – The Art Of Arne Nordheim”.

Truls Mørk spiller Arne Nordheim

Hele begivenheten startet så blåhimlende vakkerrt, med hovedstaden badet i lyset fra årets første sommerdag utenfor Kunstnernes Hus, og med Truls Mørk konsentrert spillende – og lyttende – over sitt eget instrument i en eksklusiv fremføring av annensatsen i Arne Nordheims “Suite for cello solo”. Denne er ikke inkludert blant de nærmere åtte timene med Nordheims musikk på “Listen”, men kan finnes igjen som et element i “Tenebrae per violinconcerto & orchestra” på CD nr. to.

Erik Gard Amundsen fra Grappa Musikkforlag hadde introdusert den nyslåtte Grammy-vinneren Mørk, og tok så igjen ordet for å si noen ord om den eksklusive samlingen – og om Nordheim selv som en samlende kraft i norsk musikkliv. Han nevnte i den forbindelse en rekke av de begivenheter som hadde trådt i kraft i forbindelse med komponistens 70-årsdag, slik som Aschehougs utgivelse av boken “Klingende ord” av Yisrael Daliot, UDs satsing på den design-belønnede CD-samlingen “My Longing Is Not my Own”, opprettelsen av nettstedet arnenordheim.com, en rekke nasjonale og internasjonale fokus og fremføringer, samt selve festforestillingen i Oslo konserthus 20. juni i fjor.

— Det var alt sammen begivenheter til minst 5,4 på Richters skala. Og som med alle store skjelv, kommer det gjerne også et etterskjelv. Det foreligger nå i form av denne boksen. Her finner vi både verker for symfoniorkester og elektroniske arbeider, ungdomsverk og nyere tilblivelser, samt stykker som aldri tidligere har foreligget på plate. Ikke alle komponister opplever å bli beæret med en samleplate i løpet av sin levetid – Nordheim får herved altså syv på en gang.

Deretter gikk ordet til komponisten selv, som først ble bedt om å fortelle litt om en av de mange ærebevisningene som ble ham til del i løpet av fjoråret: Asteroiden 1985 RA3, som i dag bærer hans navn.

— Det var det internasjonale selskap for astrofysikk som nok likte at jeg hadde skrevet et elektroakustisk stykke kalt “Stille, Keppler tenker”. Så de blinket ut et passende himmellegeme for meg, som uten selv å vite det bærer mitt navn. Det stupte for øvrig nylig på hodet inn i stjernebildet Tvillingene, noe som er ganske passende, siden jeg selv er født under den konstellasjonen. Jeg har kort sagt intet å klage på under stjernene.

En rekke notabliteter fra norsk musikkliv var til stede under gårsdagens lansering, deriblant flere som selv deltar som utøvere på de i alt 27 stykkene det har blitt plass til. Blant de fremmøtte var Egil Monn-Iversen, som var den første som spilte inn Nordheim på plate, samt Kjell Bækkelund, som ofte har fremført har fremført “Listen” fra 1971 – Nordheims eneste stykke for piano. Også sopran Siri Torjusen og Bit 20-leder Stein Henrichsen var til stede som representanter for artistsiden.

— Jeg har vært svært heldig som har fått jobbe med storartede musikere som har stått mitt hjerte nær. Jeg har i det hele tatt vært omkranset av hyggelige, hjepsomme mennesker, som har bidratt mye til at disse platene foreligger, selv om jeg i all ubeskjedenhet vel også har litt av æren selv.

Arne Nordheim gikk på spørsmål fra salen litt nærmere inn på nettopp “Listen”, som har gitt tittel til CD-samlingen, og som på boksen foreligger i Einar Steen-Nøkkelbergs versjon fra 1998.

— Jeg har bare skrevet et stykke for piano, som er blitt fremført både ofte og bra. Det er altså blitt en suksess, og suksesser behøver man vel ikke å gjenta. For meg er klaveret over, men mitt vennskap med pianister holder som bare det, sa komponisten med vennlig adresse til Bækkelund.

Israeleren Yisrael Daliot, som i fjor skrev boken “Klingende ord”, og som også har skrevet forordet til det tykke CD-heftet, skulle vært til stede under gårsdagens feiring, men ble sittende fast i flytrafikken et sted i Europa.

— Hans bok handler om å anvende dikt til musikk. Det har vært en stor glede for meg, og også fått noen ganske uanede konsekvenser. Jeg har bl.a. lagd musikk til tekster av Petrarca, Quasimodo og Ungaretti, og ble nylig innkalt av den italienske ambassasdøren, som ønsket å gjøre meg til kommandør av en eller annen orden på grunn av min innsats for italiensk lyrikk. Og så jeg som knapt forstår et ord italiensk.

I går var det 7. mai, som var dagen før frigjøringen fra de tyske troppene i 1945. Det fikk Nordheim til å minnes sin egen opplevelse av denne merkedagen.

— Jeg var med i Guttemusikken hjemme i Larvik. Vi møtte en lærer som ga bekjed om at alle skulle samles i gymnastikksalen senere på dagen, der han hadde funnet frem notene til Kongesangen til oss. Det låt selvfølgelig helt jævlig, men et sted langt inne fantes Kongesangen, likevel. Jeg følte meg nærmest som et medlem av Hjemmefronten, jeg.

Avslutningsvis sier Nordheim dette om årene som er gått, siden han debuterte med fremføringen av “Essay” for strykekvartett ved Ung Nordisk Musikkfest i Stockholm i 1954.

— Jeg er sytti år. Da må man erkjenne at man ikke lenger er ung. Men mitt indre er gjennomrislet av ungdommelige fornemmelser, og musikken er der hver dag.

Utenfor Kunstnernes Hus skinte solen fremdeles over Aftenlandet.

Publisert:

Del: