Operaens formidlingsstrategi virker, mener Tom Remlov. Man kan ikke krysse av for sosial utjevning ennå, mener forsker Anne-Britt Gran.

© Erik Berg

Henholdsvis 40 og 41 prosent fra Oslo Øst og Oslo Vest/Bærum oppgir at de har sett minst en forestilling i Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) i Bjørvika i Oslo.

Det viser en undersøkelse medieselskapet Mec gjorde for DNO&B i juli i år.

Forskjellene mellom øst og vest er betydelig utjevnet siden 2010, da bare 26 prosent fra Oslo øst oppga at de hadde vært i Operaen, mot 36 prosent fra vest. På landsbasis har gruppen personer som har sett minst en forestilling i Operaen økt fra ti til 19 prosent, viser undersøkelsen.

Les også: Opplevelsessenteret i Bjørvika

Vil avlive publikumsmyter
Administrerende direktør i DNO&B, Tom Remlov, er fornøyd med tallene.

— Betyr dette at Operaen har klart det få andre greier, nemlig å jevne ut publikumsgruppen sin?

— Ja, det kan tenkes. Jeg vet ikke hva andre institusjoner har av tall, men det kan hende at det også står bedre til hos andre en man tror. Dette er den tredje undersøkelsen vi gjør av denne typen, og den viser en klar økning i besøk over hele fjøla, sier Remlov.

— Markedssjefen ved DNO&B uttalte til Aftenposten forrige uke at vi nå kunne legge «myten om at Operaen bare er for høytlønnede fra Oslo vest» død en gang for alle. Men den myten dreier seg kanskje like mye om utdanning og inntektsnivå? Hvor død er den myten?

— Det vet jeg ikke. Dette er ikke en omfattende undersøkelse. Vi har ikke har gått i den typen detalj og målt bakgrunn og motiver, sier Remlov.

Les også: Tror på publikumsfrieri

Forskjellig publikum på forskjellige konserter
Professor på BI og partner og daglig leder i kommunikasjons- og analysebyrået Perduco Kultur AS, Anne-Britt Gran, tror ikke Operaen kan krysse sosial utjevning av listen riktig ennå, og viser til Statistisk Sentralbyrås (SSB) Norsk kulturbarometer fra 2008.

— Kulturkonsum som opera og teater er meget utdannelses- og inntektsavhengig og slikt sett sosialt segmentert, sier hun.

— At Operaen skulle ha en helt annen publikumssammensetning, enn det som kommer fram i SSBs Norsk kulturbarometer, finner jeg lite sannsynlig. Det kan godt være at det er mange som oppgir at de bor på østkanten, men da må man også spørre om slags utdanning de har og hvor høy inntekt? At de bor på østkanten betyr ikke at de representerer et helt annet segment enn de som bor på vestkanten.

Gran tror dessuten at de forskjellige typene forestillinger trekker forskjellig publikum.

— En rockekonsert på taket har naturligvis et annet publikum enn opera på hovedscenen. At mange fra østkanten svarer at de har vært på en forestilling i Operaen betyr ikke nødvendigvis at de har sett en operaforestilling, sier hun.

Følg Ballade på Facebook

Et formidlingsredskap
Operadirektøren mener imidlertid at undersøkelsen gir en bekreftelse på at operaens formidlingsstrategi virker.

— Når vi for eksempel har gjestekonserter med artister som pakistanske Ali Kahn, med bollywood- og pakistansk folkemusikk, har vi nok et stort innslag fra Oslo øst. Men den konserten, og tilliggende kunstneriske aktiviteter, er en del av vårt brede, samlede tilbud, sier han.

Remlov viser dessuten til at 43 prosent av de spurte, svarte at de kunne vurdere å se en operaforestilling, hvis de kunne gå på noe annet først.

— Men at de vurderer å se en operaforestilling er jo ikke det samme som at de faktisk kommer tilbake og går på opera etter å ha vært på en rockekonsert på taket?

— Nei, men det oppsiktsvekkende er at 43 prosent sier at dette stimulerer deres interesse for vår kjernevirksomhet opera og ballett. Det betyr at det er et formidlingsredskap som virker, sier Remlov.

Les også: Frir til folk flest

— Bond fører ikke til Bergman
Gran er ikke like sikker.

— Jeg kjenner ikke til noe forskning som sier at bruk av populærkultur på finkulturens arenaer tar med seg publikummet over på finkulturens forestillinger, sier hun.

— Forskning på kulturkonsum viser snarere at kulturform og sjanger er svært sosialt betinget, der både kjønn, utdannelse og inntekt spiller stor rolle. Tenk på kulturhusene som inneholder kino, Riksteatrets forestillinger, lokalrevyer med mer – at man benytter salen til å se film, betyr ikke at man begynner å gå på teater. At man går på James Bond i den salen, betyr heller ikke at man begynner å se Bergmanfilmer der, fordi man kjenner salen.

Følg Ballade på Twitter

Remlov mener likevel at det er nettopp mangfoldet i operaens tilbud som er nøkkelen til det brede publikumet.

— Ballade har i høst hatt flere saker og innlegg om politikken bak publikumsutvikling, og det at opera skal “ut til alle”. Er det politiske føringer bak dette som kan endre seg med for eksempel et regjeringsskifte?

Les også: - Politikk har begrenset effekt

— Å nå ut til et bredest mulig publikum er et hovedmål for Operaen, og er overhode ikke styrt av noen politiske føringer. Dette er mitt syn, styrets syn, og den kunstneriske ledelses syn. Det betyr ikke at vi forventer at alle skal komme på de mest krevende forestillingene. Men gjennom alle tilbudene til sammen, fordi vi er stor institusjon med mange muligheter, håper vi å få et bredt publikum i tale. At vi skal la hele nasjonen føle eierskap til Operaen er innlysende, sier Remlov.

Publisert:

Del: