– Det viser seg at en del av de grunnproblemene vi jobber med treffer barn og unge, sier Alexander Refsum Jensenius, medlem av forskningsgruppen fourMs og instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO.

musikkball

– Kjernen av det vi er opptatt av i vår forskningsgruppe er musikkopplevelsen, forteller Alexander Refsum Jensenius fra talerstolen på Nasjonalgalleriet.

Anledningen er konferansen Kunsten å dele, hvor instituttlederen ved Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO) var invitert for å fortelle om ”fourMs – Music, Mind, Motion, Machines”. I denne forskningsgruppen ved UiO, som Jensenius selv er en del av, ser musikkforskere, informatikere og psykologer på problemstillinger knyttet til opplevelse av musikk og musikk i samspill med nye teknologier.

Lek ”viktig for vitenskapen”
Konferansen er den første i regi av Rikskonsertene, Nasjonalmuseet og Scenekunstbruket, og tema var kunstformidling til barn og unge sett i lys av forskning. Jensenius’ forskningsgruppe har utviklet flere prosjekter som har gått rett hjem i denne målgruppen, uten at det nødvendigvis har vært en bevisst intensjon. Men med prosjekter forankret i ”å ha det gøy”, er det kanskje ikke uventet at resultatene gir gjenklang, også hos den yngre garde.

– Vi jobber med grunnforskning, skriver artikler og gjør ting systematisk. Men vi er også lekne, og den lekne tilnærmingen til en del spørsmål er viktig for det vitenskapelige som kommer ut av det vi gjør, forklarer Jensenius.

– Vi jobber med å forstå musikk kroppslig. Det er jo veldig menneskelig, og det menneskelige gjør det også tilgjengelig for veldig mange, inklusive barn.

Umiddelbar respons
Under foredraget viste Jensenius frem en rekke musikalske objekter og programmer som har blitt utviklet ved fourMs opp gjennom årene. Felles for de fleste, enten det er luftinstrumenter, instrumenter laget av hundeballer eller musikk laget med bevegelsesmønster, er fokuset på lyd i samsvar med bevegelse.

– Uten at vi har jobbet målrettet med det, viser det seg at en del av grunnproblemene vi jobber med treffer barn og unge. Vi jobber med å tilgjengeliggjøre teknologi, vi ønsker å gjemme bort teknologien og fokusere på det musikalske. Det er også noe barn kjenner seg igjen i. De er lekne og synes det er gøy med rare ting som lager rare lyder. Hvis de kan kaste seg over instrumentet å spille og lage lyd så gjør de det – der har vi sammenfallende interesser, ler Jensenius.

Han viser til Big Buoy, en diger musikkball laget av en båtfender, som trakk flere tusen barn under Forskningsdagene for noen år tilbake. Ifølge Jensenius er det den umiddelbare responsen som fanger barnas oppmerksomhet.

– De får umiddelbar lydlig respons av et annet type instrument. Det kan være et elektronisk instrument som er mykt, det er jo de færreste elektroniske instrumenter som du får kjøpt i butikken. De har ofte mange knotter og knapper, de er vanskelige å bruke. Terskelen for å komme i gang med musikkteknologi er ofte for høy, mens vi lager musikkteknologi hvor du kan løfte en ball og få lyd. Det er nesten som en rasle, vi jobber med å lage elektriske instrumenter som har den samme umiddelbare responsen, forteller forskeren, som også er musiker.

Jensenius

Uante muligheter
Musikkballprosjektet tok en uventet vending da forskere ved Ullevål sykehus tok kontakt. De ønsket å bruke samme metode til å kartlegge grad av ADHD hos barn, og slik oppstod ADHD-ballen. Gjennom fourMs har Jensenius også utviklet et verktøy for analyse av bevegelse, hvor et videoopptak gjøres om til grafer som igjen kan analyseres. I dag brukes denne metoden ved sykehus i Norge og flere andre land for å teste bevegelsene til tidligfødte barn. Slik kan en avdekke tegn på cerebral parese på et mye tidligere stadium enn før. (prosjektet er omtalt i Schrodingers katt på NRK).

Ifølge Jensenius er det den åpne holdningen i starten av et forskningsprosjekt som gjør bruksområdene så vidtspennende.

– Vi lager ikke noe bestemt for noen bestemte, vi utforsker ting som vi selv synes er interessante og som vi har lyst til å lage, sier Jensenius.

– Nettopp fordi vi ikke har et konkret mål om å løse et bestemt problem, løser vi kanskje noen problemer fordi vi gjør noe på en helt annen måte.

Mobil i stedet for blokkfløyte?
I tillegg til bevegelse, er Jensenius opptatt av det kollektive aspektet ved musikken. Oslo laptoporkester og mobilorkester er en direkte konsekvens av dette.

– Det kollektive er kanskje det aller viktigste. Som musikkteknolog ser jeg at veldig mange som driver med elektronisk musikk sitter mye alene, mens musisering ellers ofte er noe man gjør sammen. Så vi forsøker å jobbe frem ulike teknikker for å spille sammen med teknologi, forteller Jensenius.

– Det som er nytt med laptoporkester og mobilorkester er at vi bruker nye instrumenter i en tradisjonell kontekst, ofte med dirigent og komposisjoner som vi forholder oss til. Vi tar laptoper og mobiltelefoner på alvor som musikalske instrumenter.

Han mener mobilorkesteret ville egnet seg godt til bruk i barneskoler, og har allerede forsøkt å selge det inn.

– Barna har mobiler og de laster ned apper. Det blir som et alternativ til blokkfløyteorkester, du møter barna der de er.

– Noe av kjernen i fourMs-gruppen er at musikk er mer enn lyd. Er det et aspekt som er viktig å ta med seg inn i arbeidet med musikkformidling til barn og unge?

– Absolutt. Det er jo en klassisk spøk i musikkteknologimiljøet – når man sitter bak en laptop, leser man e-post eller spiller man? Ingen vet helt hva som skjer. Det performative er alfa og omega, ofte har de aller beste konsertene og beste utøverne en visuell fremtoning som treffer oss – i tillegg til at lyden er god, selvfølgelig. Men det må være noe som fanger interessen.

Instituttlederen forteller at han allerede har fått flere henvendelser om mulige samarbeider i etterkant av konferansen på Nasjonalgalleriet.

– Jeg har fått henvendelser fra en barneskole, en ungdomsskole og også fra en høyskole i etterkant av dette foredraget, så det blir spennende å følge opp dette i tiden fremover.

– Du innledet foredraget ditt med å si at ”det å jobbe med vitenskaping og kunstskaping er to sider av samme sak”. Hva legger du i det?

– Når man driver med forskning er det nysgjerrigheten som ligger i bunn. Om det ender opp som en kunstnerisk fremføring eller en vitenskapelig artikkel er to forskjellige resultater av den samme prosessen – i alle fall slik den foregår hos meg og hos oss.

Publisert:

Del: