I mai sendte politikerne ut et høringsutkast til ny åndsverkslov – som blant annet vil handle om hvordan norske forbrukere og plateselskaper må forholde seg til kopiering, fildeling og musikk på internett. Ballade snakket i dag med statssekretær Yngve Slettholm, som til tross for mandagens oppslag på NRK.no/musikk avviser at han har lekket fra det som skal bli odelstingsproposisjonen til ny åndsverkslov til Storinget i november. – Det er slett ikke sikkert at det blir ulovlig å bryte kopisperrer, sier Slettholm til Ballade i dag. Blir ikke lovforslaget vesentlig klarere enn det fremstår i dag, kan det være duket for rettslige bruduljer mellom forbrukere og musikkindustrien fra neste år av.

Yngve Slettholm

Av Knut Steen

Utkastet til ny åndsverkslov, som ble sendt ut i mai, ble av mange høringsinstanser oppfattet som meget vagt.

Kultur- og kirkedepartementet har allikevel (eller kanskje nettopp derfor) mottatt en rekke høringsuttalelser, som har vært inne til vurdering. Hvilke tilbakemeldinger departementet har lagt vekt på i høringsutkastet som skal legges frem for Stortinget i løpet av november, vil imidlertid ikke Slettholm ut med.

— Vi har justert kursen litt i forhold til enkelte punkter. Vi har lyttet til høringsinstansene, men det vi legger frem for Stortinget vil vise at hovedtrekkene fra høringsutkastet blir ført videre sier stattssekretæren, som samtidig benekter enhver “lekkasje” til NRK.no, der han mandag ble sitert på at:

“Lovforslaget legger opp til at man ikke har rett til omgå kopisperrer for å ta kopier til privat bruk”.

Dette ville i så fall være en klar innskrenking av forbrukernes muligheter for å kopiere til eget bruk, som det har vært lang tradisjon for i Norge.

— Jeg har ikke lekket noe om hva som vil stå i forslaget vi kommer til å legge frem for Stortinget, så her tar nok NRK utgangspunkt i høringsutkastet, som har ligget tilgjengelig siden mai, sier Slettholm til Ballade.

I mellomtiden knyttes det meget stor nysgjerrighet til hvordan Kultur- og Kirkedapartementet, og senere Stortinget, kommer til å forholde seg til implementeringen av EU-direktivet om opphavsrett, og hvordan dette vil påvirke vår egen åndsverkslov. Vil man fremdeles kunne kopiere musikk man har kjøpt til eget bruk, og vil det fortsatt være lovlig å omgå kopisperrer?

Slettholm er lite lysten på å gå i detalj når det gjelder ordlyden i det nye lovforslaget – han er mer opptatt av at hensikten med loven kommer klart frem:

— Lovforslaget vil, i henhold til høringsutkastet, søke å balansere to interesser: På den ene siden står forbrukernes krav på legitim og fleksibel bruk av produkter de har betalt for, på den andre står produsentenes legitime frykt for utnyttelse av materialet de eier. Loven vil forsøke å ivareta begge disse interessene.

Men for folk flest vil jo et skikkelig svar på spørsmålet “hva er lov” være det viktigste. Hvis det skal bli ulovlig å bryte kopisperrer, legger man ikke samtidig forvaltningen av retten til privatkopiering i hendene på plateselskapene, og ikke forbrukeren?

— Muligheten til å lage private kopier av sin egen musikk skal vi ta vare på. Derfor er det foreslått over 32 millioner i kompensasjon i til rettighetshaverne. Men kompensasjon og kopisperring vil bli en enten/eller-sak. Plateselskaper som utstyrer sine plater med såkalte DRM-ordninger, vil ikke kunne motta kopi- kompensasjon. Man kan ikke gi økonomisk kompensasjon for noe som ikke er lov, sier Slettholm.

Betyr dette at det er riktig som NRK.no skriver; at det kommer til å bli forbudt å omgå kopisperrer for å få tilgang til et produkt man selv har kjøpt?

— Det er ikke klart hvordan denne loven kommer til å praktiseres, men det kommer sannsynligvis ikke til å bli forbudt å bryte kopisperrer for å kunne spille av et produkt på det utstyret man ønsker. Samtidig kan det bli forbudt å bryte sperren for å kopiere musikken over i at annet format, sier Slettholm.

Så det vil med andre ord bli lov å bryte en kopisperre for å få CDen til å virke i bilen, men ulovlig å legge den samme platen over på MP3-spilleren eller harddisken hjemme, slik svært mange gjør i dag?

— Jeg vil ikke gå så voldsomt i detalj, dette blir det opp til rettsapparatet å avgjøre hvis det skulle komme opp en tvist. Lover skal være allmenngyldige, og ikke for spesifikke. Etter en stund kommer man til å måtte forholde seg til en annen teknologi enn den vi har i dag – da er det viktig at loven ikke er for knyttet opp til dagens terminologi.

Men alle lover tar jo utgangspunkt i det vi vet i dag – er det ikke litt feigt å utforme loven så vagt at noen må saksøkes for at folk skal få vite hva loven egentlig mente etter at loven har blitt vedtatt?

— Man skal jo ikke være så utflytende at det ikke kan leses noe fornuftig ut av en lov. Loven har ikke til hensikt å hindre lovlig kopiering til eget bruk, men det er også viktig at de som har opphavsretten skal kunne beskytte seg. Når denne loven er ferdig utformet og vedtatt, vil vi også se hva plateselskapene ønsker å rette sitt fokus mot igjennom hvilke saker de velger å ta rettens vei. Det største problemet har vært fildelingstjenester, og ikke kopiering til privat bruk – det ser vi på at stadig flere plateselskaper velger å gå bort fra kopisperring av musikken de gir ut. De har nok opplevd at dette oppfattes som tuklete for forbrukeren, tror Slettholm.

Men for alle de som ikke har lyst til å risikere å bli saksøkt av et plateselskap for noe de ikke visste var ulovlig – sier dette lovforslaget noe som helst konkret? For eksempel om fildelingstjenester? Igjennom Napster.no-saken ble det jo klart at en som laster ned musikk ikke kan straffes for å ha kopiert fra noe som senere viste seg å være en “ulovlig kopi”, mens de som gjør musikk tilgjengelig for nedlasting, kan straffeforfølges.

— Dette er, slik jeg ser det, en juridisk uavklart situasjon i dag. Men i tråd med forslaget vil det bli klart at fildelingstjenester ikke vil være lovlige å benytte seg av, verken til nedlasting eller opplasting av rettighetsbeskyttet musikk, kan Slettholm fortelle.

Dette er en klar innskjerping i forhold til dagens regler, der det har ligget på saksøker å dokumnetere at saksøkte visste at det ble kopiert fra et “ulovlig fremstilt eksemplar”. Et annet spørsmål er hva en slik lovgivning vil føre med seg av holdningsendringer og søksmål.

I både USA og Europa har det vært mange rettssaker der den internasjonale plateindustriens representanter har saksøkt ressurssvake mennesker og mindreårige for store summer penger. Ved help av dyre, dyktige advokater, og/eller ferdige etterforskede saker levert på politiets skrivebord, har platebransjen sørget for overskrifter som “12-år gammel jente saksøkes for 12000” og “studenter trues med milliardsøksmål”.

Til tross for at platebransjen har signalisert at de nådeløst vil jage enhver som tukler med deres produkter så langt loven tillater dem det, er ikke Slettholm bekymret for at en liknende praksis kan gjøre seg gjeldende også i Norge.

— Nei, det tror jeg ikke er sannsynlig. Vi har ikke den samme tradisjonen for slike typer søksmål, og vi har heller ikke tradisjon for store erstatningssummer. Samtidig er det viktig å understreke at plateselskapene har legitime interesser. Derfor blir det viktig å informere godt om hva som er lov og ikke, og høyne folks bevissthet rundt dette, svarer Slettholm.

I striden rundt musikknedlastingen har plateselskapene påstått at de taper penger på at folk laster ned i stedet for å kjøpe, mens svært mange IT-forskere og musikkentusiaster på sin side påstår at musikknedlasting er noe som gjør at musikk selger mer, fordi man øker kjennskapen til musikken. Om noen av disse påstandene stemmer, har vært vanskelige å bevise for noen av partene. Har Kultur- og kirkedepartementet tatt hensyn til noen av disse synspunktene i utformingen av lovforslaget?

— Det blir umulig for oss å gå inn i saken på denne måten. Hvis plateselskapene hadde solgt mer på å la alle laste ned fritt, hadde de nok ikke giddet å bruke masse penger på å beskytte seg mot nedlasting. Det er plateselskapenes rettigheter som blir krenket her, da må man også la det være opp til dem som bransjeaktører å vurdere slik dokumentasjon, mener Slettholm.

For den som fremdeles lurer på hvordan lovene rundt musikknedlasting, kopisperrer og kopiering til eget bruk kommer til å utarte seg, er det ikke stort annet å gjøre enn å vente. Gangen i saken blir omtrent slik:

I løpet av november vil kultur- og kirkedepartementet sende et endelig utkast av denne loven som en odelstingsproposisjon til Stortinget. Så snart dette er gjort, vil det bli klart hvilke innspill departementet har tatt til følge, og hvilken retning regjeringen ønsker å ta med en slik lov.

Lovforslaget vil samtidig bli tilgjengelig for allmennheten, noe som sannsynligvis vil markere startskuddet for en storstilt lobbykampanje fra flere parter i saken. Både musikkindustrien og forbrukerorganisasjonene ser dette som en viktig prinsipiell sak, som også vil gi store økonomiske ringvirkninger i fremtiden.

Ballade vil følge saken videre.

Publisert:

Del: