Det blir norsk dirigent, to norske solister og norsk førstegangs-konsertfremførelse av Lasse Thoresens “Illuminations for to celli og orkester” i Oslo Konserthus fredag 21. mars. Her kan du lese mer om dirigent Arvid Engegård, som også har gjort internasjonal karriere som kammermusiker, og få med deg Lasse Thoresens egen innfallsvinkel til stykket.

Lasse Thoresen (Foto: Lisbeth Risnes, Mic)

Arvid Engegård har fremfor alt vært kjent for sin internasjonale karriere som kammermusiker, bl.a. som konsertmester og solist i Camerata Academica Salzburg – grunnlagt av hans lærer, Sándor Végh – og som primas i Orlando-kvartetten. I senere år han han markert seg sterkt som dirigent, og har vært engasjert av bl.a. Stavanger Symfoniorkester, Kringkastingsorkestet og Sveriges Radios Symfoniorkester. I Oslo-Filharmonien har han tidligere ledet strykerne på Freia-konsert, og denne fredagen presenterer han et stort orkesterprogram med Beethovens “Ouverture Coriolan”, Lasse Thoresens “Illuminations for to celli og orkester” og Alban Bergs “Lyrisk suite” i versjon for strykeorkester – samt Prokofjevs “Symfoni nr. 2”.

Aage Kvalbein og Liv Opdal er solister i Thoresens verk – som i CD-innspillingen med OFO, som innbrakte dem Spellemannprisen. Dette er imidlertid første konsertfremførelse i Oslo av dette verket, som komponist Thoresen selv beskriver på følgende vis: – Jeg skrev dette i 1986 på bestilling av Kringkastingsorkestret. Det ble urfremført på radio i en radiofonisk versjon året etter, og ble senere gitt hederlig omtale under Prix Italia. Stykket har vært fremført mange ganger, senest i Kiev i fjor høst. Dette er imidlertid første gang konsertfremførelse i Oslo.

Thoresen fortsetter: – “Illuminations…” er for to celli og orkester. En hovedidé var å plassere de to soloinstrumentene i en orkestral omgivelse, som to mennesker i et stort naturlandskap. Solistene taler et menneskeskapt språk, der rytmer og melodier er inspirert av folkemusikken – mens orkestret hyller disse inn i en klanglig naturomgivelse. Cellistene spiller på omstemte celli, tilsvarende de felestillene vi finner i norsk slåttetradisjon. Tonematerialet er skalaer med “blåtoner” – dvs. toner som befinner seg mellom dem vi finner på klaveret. Orkestersatsen har ingen melodier, men består av omhyllende klangskulpturer som ofte henspeiler på naturlyder. Klangbehandlingen er inspirert av fransk spektralmusikk, og stykket er det første norske verk som tar opp i seg elementer fra denne komposisjonsretningen som ble startet av Tristan Murail og Gerard Grisey på slutten av 1970-tallet.

– Stykket bør lyttes til med den meditative ro mange av oss får når vi er i en stille naturomgivelse. Jeg har ofte sittet i en dalside, og ikke gjort noe annet enn nettopp det. Etter hvert melder naturens nærvær seg – ikke bare synsinntrykk, men lyder – fjern mumling av vind, nær rasling av blader, rislende vann, fjerne fossefall, fuglesang. Når man først har roet seg ned, begynner naturen rundt å tale. Og i en slik tilstand kan også vår egen tanke skifte rytme og nivå. En dialog med den evige naturen begynner spontant. Verket er et bilde på menneskeånden i naturens katedral.

Lasse Thoresen er født i 1949, og studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo før han ble komposisjons- student hos Finn Mortensen og avla diplomeksamen i 1972. Så fulgte studer i elektrofoni og komposisjon hos Werner Kaegi ved Institutt for sonologi i Utrecht. Thoresen er nå professor ved Norges musikkhøgskole, der han siden 1975 har undervist i fagene elektrofoni, sonologi og komposisjon. Sammen med Olav Anton Thommessen har han vært sentral i oppbyggingen av forskningsmiljøet for sonologi i Norge, og i denne forbindelsen har han også vært NAVF-stipendiat.

Lasse Thoresen har lenge vært en sentral komponist med mange bestillingsoppdrag. Blant disse kan nevnes “Hagen” til åpningen av Oslo Konserthus; “Just Int trois régénérations” bestilt av Radio France; “Rettferdighetens Sol” bestilt av Harmonien i Bergen. Oslo-Filharmonien har i senere år bestilt tre verker fra Lasse Thoresen; “Symfonisk konsert for fiolin og orkester” uroppført av Stig Nilsson; “Carmel eulogies” i forbindelse med 75-års jubileet i 1994; og endelig “Emergence – Luohti Boade” i forbindelse med orkestrets residensuker i Athen og Wien i 1997.

Etter at Lasse Thoresen på 1970-tallet fant frem til Bahá’i, har flere av hans verker båret vitnesbyrd om inspirasjon fra denne trosretningen og dens hellige skrifter. I 2001 ble “Brevet til Karmel” uroppført ved innvielsen av 19 terrasser ved Bahá’i Verdensenter i Haifa. Tittelen “Illuminations” (på fransk Les Enluminures) henspeiler på de illuminerte boksidene fra middelalderen, der en hellig tekst ble ornamentert med tilføyelse av små illustrasjoner, ofte med motiver fra organisk natur, innvevet mellom bokstavene.

Programmet gjentas lørdag 22. mars i Universitetets Aula, med unntak av nettopp Thoresens verk, som erstattes med Tsjaikovskijs “Rokokkovariasjoner” med Aage Kvalbein som solist.

Publisert:

Del: