Etter sitt angrep på overkommersialisme i platebransjen her på Ballade her forleden, har Stefan Langfors i KulturKonsult fått pepper for å ha skåret all disco-musikk over en kam. Her ber han ydmykt om unnskyldning, og håper med det å ha gjenopprettet sitt gode navn og rykte.

Britney Spears

Av Stefan Langfors, KulturKonsult

Hei.

Jeg lurte på om Ballade hadde lyst til å gjøre en spesifisering eller dementi på min “barbarenes digitale inntogsmarsj”-artikkel. Følgende passasje gjør det etter min mening lettere å lese artikkelen som det det var ment: et angrep på overkommersialisme, og ikke på musikalske sjangere… Dere får selvfølgelig selv vurdere om dere mener dette er nødvendig.

Jeg har fått litt pepper, bl.a. fra Mutek-redaksjonen, for å ha generalisert discoen ned til et hjernedødt og verdiløst bidrag til musikkhistorien i dette innlegget. Det har de nok rett i, i den forstand at det isolert kunne leses slik fordi jeg ikke spesifiserte godt nok at det var den ekstremt kommersialiserte “bransjediscoen” fra slutten av 70-tallet som jeg anså som like intellektuelt underutviklet som deler av dagens listepop. Denne setter igjen gjerne fokus på andre attributter enn de musikalske…

Jeg vil videre understreke at jeg ikke på noen måte underslår discoens betydning for samtidens sjangere representert ved f.eks Hip-Hop, og likeledes at det ble født musikk på 70-tallet som vil overleve både meg og de som kommer etter. Mitt poeng var først og fremst at det kan synes som om¨historien er i ferd med å lære oss at det finnes en grense for hvor langt bak i totalbildet musikken kan skubbes før effekten på forbrukerne blir negativ. Jeg håper at jeg med dette slipper å bli skribenten som nedgraderte discoen til rent søppel, og at alle som har påpekt discoens betydning i musikkhistorien føler at sjangeren har fått sin (vel fortjente) plass på hylla.

Med vennlig hilsen Stefan Langfors.

Publisert:

Del: