Publisert:

Del:

I dag, mandag 6.november, fyller Laila Dalseth seksti år. Norges store jazzsangerinne har hatt en lang og imponerende karriere, og har vakt oppsikt også internasjonalt. Dalseth har særlig vært en viktig formidler av jazzens standardrepertoar. Lørdag ga jubilanten dessuten ut den doble samle-CDen “One of a Kind”.

Laila Dalseth

Laila Dalseth er født og oppvokst i Bergen, og vant allerede som 13-åring en amatørkonkurranse. Hun hadde sin debut i Konsertpaléet høsten 1954, og radiodebuterte i mars 1957 med Knut Eide Haugsøens kvartett. Hun var deretter aktiv sammen med bl.a. pianisten Victor Molvik, inntil hun flyttet til Oslo i 1960 for engasjement med Kjell Karlsen. Dalseth sang med Kjell Karlsens storband og forskjellige smågrupper fra 1960, og var bl.a. med ved den første Molde-festivalen i 1961. I Bergen hadde hun vært med på å dra i gang miljøet rundt jazzklubben på Hotell Neptun.

Laila Dalseth platedebuterte 23 år gammel med LP’en “Metropol Jazz”. Videre på 60-tallet sang hun bl.a. i Helge Hurums storband, Egil Kapstad, Ditlef Eckhoff og Roy Hellvin. Dalseth deltok igjen ved Molde-festivalen i 1971, og sang deretter fast med Stokstad/Jensen Tradband 1972-74 (med plateseinnspillinger i 1973 og ’74). Siden har hun kontinuerlig ledet egne grupper, en kvartett fra 1974-79, og deretter en kvintett sammen med sin ektemann, Totti Bergh. Blant hennes internasjonale forbilder finner vi bl.a. Billie Holiday, som hun også har holdt kritikerroste foredrag om. En annen viktig inspirasjonskilde har vært Ella Fitzgerald, som hun som ungpike hørte på radiostasjonen Voice Of America.

I 1975 gjorde Laila Dalseth sin første LP i eget navn, “Just friends”, som brakte henne hennes første Spellemanns-pris. Hun medvirket i teaterstykket “Havhesten” (Teatret Vårt, Molde, 1975-76), og sang en periode fast med Per Borthen Swing Dept. Ltd. Hun ble i 1976 hedret med Buddy-prisen, og gjorde en ny LP i 1978, “Glad there is you”, som ga henne nok en Spellemannspris. I 1984 gjentok hun bedriften med LP’en “Daydreams”, og fikk altså sin tredje Spellemannspris på rad. Hun har videre høstet svært gode omtaler i en rekke internasjonale sammenhenger. Hun har vært invitert til festivaler i bl.a. Hollywood og Sacramento, og har også deltatt på jazz- og kirkekonsertturnéer i Sørøst-Asia.

Laila Dalseth har bl.a. spilt inn plater med Asker Storband, Christiania Jazzband og Totti Bergh, foruten sine egne album: “Time for love” med Red Mitchell (1986), “Travelling light” med Al Cohn (1986), “The Judge and I” med Milt Hinton (1991), som Jazz Journal omtalte som “an excellent album by an exceptionally good singer”, og jubileumsalbumet “A woman’s intuition” med gjestesolist Philip Catherine (1995). Høsten 1999 reiste hun til New York og spilte inn albumet “Listen here!” sammen med Totti Bergh og amerikanske musikere. Denne platen ble i Aftenposten omtalt som “et edelt stykke jazzkunst i det intime format, der Lailas stemme fortsatt forbløffer med sin intonasjon, volumbredde, vibrato og fascinerende dype, blå tone.”

— Jeg liker ikke trender, hverken i jazzmusikken eller i andre musikkformer, uttalte Laila Dalseth i forbindelse med sitt 25-årsjublieum som plateartist under eget navn. I diskografien til Norsk Jazzarkiv omtales Laila Dalseth som en særegen sanger som formidler jazzens standardrepertoar med varme, inderlighet og innlevelse. Hun er selvlært som vokalist, og begynte da også sin aktive karriere i en tid da det ikke fantes noen formell jazzutdannelse her i Norge. Foruten Buddy- og Spellemannspriser er hun tildelt Asker kommunes kultur-pris (1982), Gammleng-prisen (1986), Oslo bys kulturstipend (1994). Hun var også den første som mottok Gygrejazzprisen (Bø 1996).

Den engelske jazzkritikeren Alun Morgan har uttalt følgende om henne: – Laila fortjener det ridderslag det er for kvinnelige jazzsangere bare å bli kalt ved fornavn. Hun hører sammen med Sarah, Billie, Ella, Anita og Carmen i the hall of fame.

— Jeg kommer ikke fra noe spesielt musikalsk miljø, men vi sang alltid hjemme, fortalte Laila Dalseth til Jazznytt i 1977. – Dragningen mot jazz fikk jeg fra radio. Jeg var bare glad i å synge. Jeg tror egentlig jeg er ganske sjenert.

Til Dagbladets Fredrik Wandrup sa hun alt i 1985: – Det vidunderlige med jazz-musikk er at den varer hele livet. Den er ikke bare noe som hører ungdommen til.

Et rykende ferskt intervju med jubilanten finner du for øvrig i dagens utgave av Dagsavisen. Lørdag 4. november feiret Laila Dalseth for øvrig med slippet av det doble samle-albumet “One of A Kind”, som er utgitt på hennes faste selskap Gemini Records, og distribueres av Amigo.

Denne artikkelen er i stor grad bygd på biografien til Laila Dalseth, slik den er utarbeidet hos Norsk Jazzarkiv.