Den plateaktuelle trioen Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 har samme utgangspunkt enten de skriver musikk for barn eller voksne: Undervurder aldri publikum.

Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

– Ah, det er en hjertesak …

– Gjennom hele livet!

– For eksempel denne låten vi hører her nå …

Ellen Brekken peker i retning av høyttalerne på kafé Galgen i Oslo, hvor Stevie Wonder synger for full hals. Hun klapper til musikken på eneren og treeren, mens Elisabeth Mørland Nesset og Julie Falkevik Tungevåg vrir seg i stolene.

– You’re killing the groove, liksom!

Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Trioen som utgjør bandet Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 forklarer utgangspunktet for barnekonsertene de spiller, blant annet i regi av Den kulturelle skolesekken, hvor de lærer barn mellom tre og 10 år samt voksne å klappe på to og fire.

– Det handler om groove. Av en eller annen grunn så har kulturen vår blitt slik at vi klapper på en og tre. Det er jo de tydeligste taktslagene, de vi marsjerer til, men det blir fort litt tungt og traust. Vi ønsker å formidle befrielsen av å kunne groove litt, klappe på to og fire, noe som er vanligere i afrikanske land for eksempel. Ah, jeg blir så glad når det skjer, smiler Mørland Nesset.

Slagverkeren spiller til vanlig med Hanne Kolstø og i bandet Phone Joan , hvor hun i sistnevnte også er med og skriver låtene. Barnemusikk var ikke noe hun hadde særlig erfaring med før hun begynte i Du og jeg og vi 2 – 3 – 4, det samme gjelder for de to andre bandkollegaene. Pianist Falkevik Tungevåg benytter intervjuet til å spise en kjapp lunsj før hun skal tilbake på øving med Synne Sanden, som hun spiller med i tillegg til Ine Hoem. Brekken er bassist i Hedvig Mollestad Trio og MAAR.

– Jeg er overrasket av hvor gøy dette er. Da vi begynte tenkte jeg kanskje det skulle være et prosjekt vi jobbet med innimellom, men i høst er dette hovedturneen, sier Mørland Nesset.

Sjangerkavalkade for alle
Karrieren som barnemusikere startet for alvor da Falkevik Tungevåg fikk en forespørsel om å lage en barneforestilling til en foajekonsert på konserthuset Kilden i Kristiansand sommeren 2015. Nå er trioen klar med debutplaten «Krokodille i baksetet», og utover høsten får kulturhus, barnehager og bibliotek en smakebit av materialet. Tekstene handler om alt fra tissetrengte regnskyer til livet i havet, hvor Bjørn Lindquist, pensjonist og tidligere Donald Duck & Co-arbeider i Egmont, har bidratt som tekstforfatter på flere av låtene. Musikken er en blanding av boogie, country og punk spilt med stødig hånd og tydelig musikalsk innsikt opparbeidet gjennom flere år som frilansmusikere.

Les også: Fra flow til flyt

– Sjangermessig er vi all over the place, det synes vi er skikkelig deilig. Vi har en bossa om hvorfor det er kjedelig at kameraten din får lov til alt mulig og en country-låt om en kontrabass. På «Rottepunk» kjører vi på med full vreng, men vi gjør det ordentlig. Vi har med Hedvig (Mollestad, journ. anm.) på den sangen, vi har hentet inn folk som vi vet gjør det bra, sier Brekken.

– Den tydelige sjangerforankringen, er det en måte å skape gjenkjennelse på hos lyttere som ikke har hørt låtene før?

– Nei, det er ikke et kalkulert valg, det er noe vi synes er gøy. Vi er jo barnslige i bunn og grunn, ler Falkevik Tungevåg.

– På hvilken måte er det annerledes å skrive musikk for barn enn for voksne?

– Tanken er at det skal være like bra kvalitet på musikken selv om det er for barn. Vi skal ikke undervurdere publikummet, selv om de er fire år og ikke 40. Det gjelder generelt, ikke undervurder publikummet ditt. Det er ikke noe skille, egentlig.

Forbilder på flere måter
Musikken jobber de frem på samme måte som hvilket som helst annet prosjekt, men tekster som «Folk sier at det lukter vondt for hver gang du har prompa / Men magen din er glad for alt som presses ut av rompa» ville kanskje ikke fått plass på en plate rettet mot voksne – selv om teksten fremføres med største alvorlighet og i klokkeklar harmoni. «Fjerteprompeboogie» er også mer enn et publikumsfrieri til en målgruppe som nesten garantert vil fryder seg over akkurat den tematikken, ifølge trioen.

– Å prompe er viktig, hvis ikke får du vondt i magen, det snakker vi om på konsertene. Det er viktig å ha en sunn kropp som fungerer, det er helt naturlig, sier Mørland Nesset.

Når de spiller konserter merker de at de har innflytelse på barna i kraft av å være kvinner. Kjønn er ikke noe de selv tenkte på da de satte sammen bandet, men for mange, både barn og voksne, er det kanskje ikke hverdagskost å se tre damer traktere alt fra trommer, kontrabass og tuba til mandolin, trekkspill og keytar.

– Det har vært mange diskusjoner rundt dette med forbilder, hva er grunnen til at unger begynner å spille de og de instrumentene. Det er jo fordi man ser på andre, og da er det kanskje naturlig å se hva folk av samme kjønn gjør. Når vi har spilt på en skole er det digg at det kommer en skokk med jenter frem til trommesettet og sier at de har kjempelyst til å spille trommer. Hadde det skjedd hvis det bare var gutter i bandet, hadde det vært like trygt? Det vet jeg jo ikke, sier Falkevik Tungevåg.

Musikkfilosofi og instrumentopplæring
Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 beskriver konsertene sine som en blanding av musikkfilosofi, instrumentopplæring og mye musikkglede. Publikum lærer seg å klappe til groovy rytmer, de får synge med og bevege seg til musikken, og inviteres også til å reflektere rundt hva musikk er – er det å spille raskest og høyest som gjelder? Og kan man skape sin egen fantasiverden med musikk? Dersom det passer seg slik, får også barna prøve seg på de ulike instrumentene i etterkant.

– Det er veldig lekent hele prosjektet. Det som er gøy med barn er at du får umiddelbar respons, enten de liker det eller ikke. Du må hele tiden være på. Med voksne aner man ofte ikke om de koser seg eller ei, men med barn skjønner man det med en gang, sier Mørland Nesset.

Les også: Spill først, tenk etterpå

Debutalbumet er et resultat av mye finpussing og justering basert på hva som fungerer og ikke fungerer live. Trioen har store planer om å skrive mer materiale, og synes det er viktig å bidra til at barn og unge får tilgang til kvalitetsmusikk.

– Vi har fått støtte fra Kulturrådet og Tono til å lage plata, det er vi fryktelig takknemlig for. At en institusjon som Kulturrådet tar kultur for barn og unge alvorlig er sinnsykt viktig, sier Falkevik Tungevåg.

Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 møtte Reodor Felgen Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Med taktskifter og sjangersjonglering er trioen opptatt av at barnemusikken de lager skal være noe de selv – og også foreldrene, som potensielt skal kjøpe platen eller ta med barna på forestilling – liker å høre på. Og de opplever at prosjektet bare blir viktigere nå som regjeringen har fjernet ordet sang fra grunnskolens overordnede læreplan.

– Da er det i alle fall viktig å sende ut DKS-produksjoner. Ikke bare er musikken i seg selv viktig, men vi vet jo at musikk gjør folk bedre også i andre fag, sier Brekken.

– Vi drar ikke på turné bare fordi vi synes det er kult, det kan være at noen trenger å få besøk av oss også, avslutter Falkevik Tungevåg.

Du og jeg og vi 2 –3 – 4s debutalbum «Krokodille i baksetet» ble sluppet 13. oktober.

Publisert:

Del: