I forrige uke uttrykte komponist Geir Holmsen sin fortvilelse over manglende satsning på utvikling av gode plater for barn. I dette innlegget støttes han av Lytterforeningens Birgitte Grimstad, som også setter fokus på orkestrenes utøving av musikk for barn. “Orkestre her i landet tror at bare de spiller “Petter og Ulven” en gang i året, eller annethvert år, så blir barn så glade så, – så er de tilgodesett”, skriver Grimstad.

Birgitte Grimstad_portrett06

Av Birgitte Grimstad,

medstifter av og styremedlem i Lytterforeningen for klassisk musikk

Geirr Holmsen etterlyser gode barneplater.

Endelig! Er det noen som for alvor tar opp denne saken! Takk til Aftenposten som gir hans innlegg stor spalteplass – omsider!

Jeg merket selv problemet på huden da jeg for en del år tilbake forsøkte å få gitt ut en dobbelt CD med tidløse og nye barnesanger. En CD med overspillinger fra tidligere LP-plater, og en med nyinnspillinger.

Utsagn fra flere av de større musikkforretninger i byen var: “Ja, det du gjøre, det er skrikende behov for gode barneplater! Det var oppmuntrende, men det var ikke mulig å trenge igjennom mellomleddene: Plateselskapene og fondsordningene, avslag, avslag.

Som medstifter av “Lytterforeningen for klassisk musikk” vil jeg lede oppmerksomheten inn på en annen problemstilling. Det bevilges millioner på utdannelse av klassiske musikere, og unge norske musikere er av internasjonal toppklasse. Barn er framtidens publikum. Men hvordan skal de kunne danne seg en mening om hva de liker eller ikke liker av musikk når de sjeldent eller aldri får høre klassisk musikk i noen form?

En av Lytterforeningens hovedsaker for tiden er å oppfordre NRK og andre radiostasjoner til å spille bare et minimum av klassisk musikk i barneprogram. Det er katastrofalt hvor lite det legges vekt på musikkens betydning for barn i dette landet, – bortsett fra idol- og døgnfluekulturen.

Hvor er forståelsen for bredden og mangfoldet?

Og hvor er kunnskapen om barns behov i så måte? Den finnes, men blir den brukt?

Barn er mye mere åpne, nysgjerrige og reseptive overfor all slags musikk og lyd enn de fleste aner.

Symfoniske orkestre i USA, England, Frankrike osv. har regelmessige konserter for barn hvor de går på oppdagelse i orkestrets mangfoldige lyder. Orkestrene utdanner sitt publikum!

Orkestre her i landet tror at bare de spiller “Petter og Ulven” en gang i året, eller annethvert år, så blir barn så glade så, – så er de tilgodesett. Det er bare det at behovet for slike konserter er så stort at alt er utsolgt før man får snudd seg.

Jeg utfordrer alle orkestre til å lage en spennende og nyskapende familiekonsert en gang i måneden, minst!

Det er skrikende behov for kvalitet for barn.

Artiklene i Aftenposten finner du her og her.

Publisert:

Del: