KOMMENTAR: Det er vanskelig å tro at Trond Giske ønsker å gi hele initiativet i musikkeksporten til platebransjen, skriver Tellef Øgrim.

Planen for hvordan norsk musikkeksport skal mangedobles har fått stor oppmerksomhet her på Ballade.no den siste uka.

Nå går det ikke en dag uten at representater for det mangfoldige norske musikklivet, mange med omfattende erfaring fra musikkeksport gjennom mange år, melder seg og gir uttrykk for at de er ekskludert av platebransjefokuset i planen “Ekspander eller dø”, ført i pennen av IFPI og FONO (som representerer hver sine deler av den norske platebransjen).

Ingen kan klandre de to organisasjonene for ta et initiativ når de får sjansen. De fleste ser nå ut til å tro at rapporten ble bestilt av kulturdepartementet. Selv har imidlertid en av opphavsmennene sagt til Ballade at det var et initiativ bransjen tok på egen hånd med tanke på det kommende statsbudsjettet.

Uansett kom planens første offentlige opptreden da kulturminister Trond Giske, under det som var annonsert som et “møte” med Music Export Norway under Øyafestivalen, først skrøt av planen og så annonserte at det i statsbudsjettet ville komme en påplusning på Music Export Norways budsjett med tre millioner kroner.

Rapportens forside er merket med IFPI og FONOS logoer. I tillegg er de tre ordene Music Export Norway sentralt plassert. Det kan kanskje få noen til å tro at organisasjonen Music Export Norway, forkortet MEN, hører med blant opphavsmennene. Nå viser det seg at ikke bare har norsk musikkliv stått utenfor prosessene, men også de av MENs eiere som ikke hører til i platebransjen.

Ballade har vært i kontakt med ledelsene i NOPA og MFO, som begge er MEN-eiere, men disse hadde i dag ennå ikke lest rapporten. (MFO er pt den største eieren i MEN med 26 prosent). En annen MEN-eier, Gramart, som Ballade var i kontakt med forrige torsdag sluttet seg til rapporten, men la sterk vekt på behovet for bredde i det videre arbeidet for eksportvekst.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til en styrking av MEN, som jeg kjenner som en aktiv og fordomsfri forkjemper for norsk musikk i utlandet.

Til gjengjeld stiger min undring for hver dag som går om hvordan denne prosessen er håndtert fra Trond Giskes side.

Så langt er det lite som minner om sjangernøytralitet og påvirkningsrett i Giskes behandling av rapporten.

Man mottar en rapport fra to aktører, som til sammen utgjør et klart mindretall i organisasjonen man vil styrke (MEN). Rapporten er selvsagt skrevet slik at den tjener forfatterne optimalt i et vanskelig platemarked. Ministeren får planen, takker og strør på med tre millioner kroner.

Det forunderlige er at den påfølgende stormen, som en hver med litt erfaring fra politikk generelt, og kulturliv spesielt, med stor letthet hadde kunnet forutsi, ikke ser ut til å gjøre det minste inntrykk.

Både FONO, IFPI og departementet har ikke vært mulige å få i tale om saken etter Giskes opptreden på Øyafestivalen.

Har ministeren tenkt å kommentere påstandene om at han har oversett store deler av norsk musikkliv til fordel for et par aktører? Skal musikklivet utenfor FONO og IFPI få likeverdig uttalerett når en eksportstrategi skal utarbeides?

Tellef Øgrim er redaktør for Ballade.no.

Last ned “Ekspander eller dø”.

Publisert:

Del: