Her kan du lese Kulturkomiteens hovedmerknader til musikkfeltet, der man tar for seg situasjonen for bl.a. Ensemblefeltet , Symfoniorkestrene, Kor og Korps, samt genre som jazz, folkemusikk og populærmusikk. I tillegg diskuteres både kirkemusikk og Kirkelig Kulturverksted, såvel som festivalsektoren og Rikskonsertenes virksomhet. Også Ballade er nevnt konkret i kulturkomiteens merknader – som en av flere sentrale virksomheter i regi av Musikkinformasjonssenteret.

Kulturmeldingfugl

Fra Stortingsinnstilling nr. 155 (2003 – 2004): Innstilling fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitkk frem mot 2014.

Fra avsnittet “Komiteens merknader”.

Ensemblefeltet

Komiteen støtter meldingens konklusjoner om at det frie ensemblefeltet må styrkes økonomisk i årene som kommer. Komiteen vil peke på at nettopp dette feltet representerer virksomheter som ligger i front når det gjelder kulturpolitisk ønsket utvikling der nyskaping, mangfold, kvalitet og fleksibilitet er nøkkelord.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler også meldingens vurderinger av de hensyn som må ligge til grunn for forvaltningen av fremtidige tilskudd. Flertallet vil særlig understreke viktigheten av at det her blir gitt rom for skjønn slik at initiativer med særlige behov for langsiktig satsing, eller ensembler som over tid har vist gode resultater, kan gis bedre forutsigbarhet og dermed rom for videre utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at også solister har behov for støtte som kan øke mulighetene til å nå ut til publikum, utvikle karriere og sette seg langsiktige mål. På denne bakgrunn må en utvidet ordning for det frie ensemblefeltet også tilpasses solister, og der det er naturlig samordnes med Rikskonsertenes lanseringsprogrammer (Intro-musikere) for profesjonelle musikere i etableringsfase. Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av at solister og ensembler som over tid har vist gode resultater, kan gis bedre forutsigbarhet og dermed rom for videre utvikling. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det også legges vekt på at ordningen tilpasses den enkelte stilart og sjangeruttrykk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å få til en mer solid rammefinansiering for ensembleordning under Norsk Kulturråd. De frie instrumentensemblene i Norge har stått på stedet hvil i mange år, til tross for at de frie ensemblene står for en viktig del av nyskaping og faglig utvikling innenfor norsk musikkliv.

Kor

Komiteen støtter meldingens konklusjoner om at korfeltet bør styrkes gjennom en oppgradering av de eksisterende ordningene. Komiteen viser til at vi i Norge har mange kor og at kompetansen er fordelt over hele landet. En bredt anlagt styrking av feltet vil gi muligheter til flere og være fleksibel i forhold til å belønne innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det nå må vurderes å få på plass et profesjonelt vokalensemble i tillegg til Operakoret.

Symfoniorkestrene

Komiteen viser til den positive utviklingen som har vært for de norske symfoniorkestrene. Komiteen understreker også det kulturpolitiske ansvar som følger av de betydelige bevilgninger som går til disse orkestrene. Komiteen støtter departementers arbeid med å få til gode målstyringsredskaper og forutsetter at dette vil være nyttige styringsverktøy også for orkestrene selv. Komiteen mener at det er et meget godt grunnlag for å satse videre på symfoniorkestrene og støtter meldingens konklusjoner i forhold til krav om fleksibilitet og åpenhet i forhold til andre musikkinstitusjoner og prosjekter. Komiteen støtter også departementets vurdering om at orkestrene må ha en lokal tilpasning og at de også i fremtiden vil være ulike med hensyn til størrelse, organisering, økonomi, faglig profil og omfang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil foreslå at bemanningen i Bergen Filharmoniske Orkester økes slik at orkesteret kan videreføre den satsningen på konserter i distriktene orkesteret i lengre tid har bygget opp og styrke det kunstneriske nivået. Flertallet viser til departementets forslag om oppbemanning. Dernest at det er en forutsetning for en optimal oppdeling av orkesteret at man passerer 100 musikere. Dette vil muliggjøre en videreføring av den satsning på distriktskonserter som orkesteret har startet opp de siste årene, og på konserter for barn og unge.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at staten tek eit vesentleg ansvar for utbygging av nasjonalt og regionalt nettverk av symfoniorkester. Desse medlemene meiner årsaka til dette nok er det grunnleggjande synet på dette som ei nasjonal oppgåve. Orkestra er viktige, men ressurskrevjande institusjonar. Desse medlemene vil peike på dei interessante ideane frå Møre og Romsdal om forsøk med ein desentralisert orkestermodell der dei faglege ressursane vert samordna med andre profesjonelle nettverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker at symfoniorkestrene i Trondheim og Stavanger bygges ut til full størrelse, og at Tromsø symfoniorkester får en styrket finansiering.

Musikkfestivaler og lokale arrangører

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den meget positive utviklingen som har vært innenfor musikkfestivalene. Flertallet viser her til tilskuddsordningen gjennom Norsk kulturråd som må sies å ha fungert meget tilfredsstillende. Flertallet er enig med departementets vurdering i forhold til behovet for økte tilskudd gjennom ordningen.

Flertallet understreker behovet for å ha kompetente lokale konsertarrangører landet over. Flertallet vil peke på at arrangørkompetansen er vekslende fordelt utover landet. Dette henger sammen med viljen til lokal satsing, tradisjoner og lokale ildsjelers muligheter til å arbeide. Flertallet støtter departementets forslag om å gjennomføre noen utviklingsprosjekter i forhold til noen av de arrangørnettverkene som har vokst frem i senere år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for økte bevilgninger for at levende norsk musikk skal nå ut til alle. Dette flertallet viser til tiltakspakken Samstemt, som påpeker behov for både transport- og programstøtteordninger, samt økt driftsstøtte til arrangører og spillesteder for rock, pop, jazz og folkemusikk.

Dette flertallet viser til det pågående parallelle arbeidet med Den norske Folkemusikkscena, Nasjonal jazzscene, Norgesnettet og Norsk Rockforbunds arrangørnettverk, og at man der legger grunnlag for betydelige synergier mellom sjangrene.

Komiteen har registrert at Norsk Rockforbund har utviklet en bred arrangørkompetanse som er til nytte for alle typer festivaler og lokale arrangører.

Komiteen har med glede sett den store aktiviteten i ulike festivaler landet over. Festivalene betyr mye for formidling av mange ulike kulturuttrykk, for utviklingen i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. De skaper stort engasjement, ofte med en betydelig frivillig innsats. Komiteen mener det er viktig at festivalene gis mulighet til å bevare sin identitet og profil, og på den måten bidra til et mangfold av uttrykk og genre blant festivalene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er behov for noen objektive kriterier når støtte til festivaler skal vurderes. Publikumsutviklende tiltak, effektivitet og kompetanse i festivalorganisasjon og utnyttelsen av mulig samarbeid med næringslivet er kriterier som bør ses på i tillegg til kunstnerisk kvalitet.

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt på det arbeidet som gjøres med Førde folkemusikkfestival. Spesielt interessant er samarbeidet mellom teateret, folkemusikk- og folkedansmiljøet.

Komiteen meiner Førde Internasjonale Folkemusikkfestival bør få status som knutepunktinstitusjon under føresetnad av lokal og regional medverknad og foreslår:

“Stortinget ber Regjeringa gi Førde Internasjonale Folkemusikkfestival status som knutepunktinstitusjon.”

Festspillene i Elverum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at festspillene i Elverum har drevet siden 1974, og har utviklet seg til å bli en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ og kunstnerisk ledelse. Festspillene fyller en viktig kulturell funksjon i innlandet, og har særlig stor betydning i

Rikskonsertene

Komiteen vil peke på Rikskonsertenes viktige rolle i arbeidet med formidling til hele det norske musikkinteresserte publikum. Komiteen mener Rikskonsertene vil spille en viktig rolle også i årene som kommer. Komiteen vil særlig peke på de oppgaver Rikskonsertene er tiltenkt i forbindelse med utviklingen av den kulturelle skolesekken.

Komiteen viser til at Rikskonsertene ivaretar viktige oppgaver på to områder i landets konsertliv: skolekonsertordningen, og produksjon og formidling av konsertprogrammer til arrangører over hele landet.

Komiteen har merket seg at Rikskonsertenes tilbud bare dekker deler av etterspørselen fra kulturhus, klubber og andre konsertarrangører. Komiteen mener det er et viktig mål at dette behovet bedre kan imøtekommes i årene fremover.

Komiteen vil særlig peke på Rikskonsertenes oppgaver i forbindelse med skolekonsertordningen og de omfattende oppgavene som følger av arbeidet med den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Rikskonsertene bør rustes opp til å kunne imøtekomme dokumentert etterspørsel etter kvalitetsprogrammer fra konsertarrangører innen alle sjangere. Disse medlemmer mener også at Rikskonsertene bør settes i stand til å inngå samarbeid med de beste norske musikkensembler med tanke på turnering av deres produksjoner.

Folkemusikk og folkedans

Komiteen viser til de innledende generelle merknadene der behovet for en helhetlig tilnærming til folkekulturen understrekes.

Komiteen viser til at vi i vårt land har et vitalt folkemusikk- og dansemiljø, og at Norge har et godt utgangspunkt for å videreutvikle den levende og kontinuerlige tradisjonen vi har på disse områdene.

Komiteen er enig med departementets vurderinger av situasjonen for folkemusikken og folkedansen, og støtter konklusjonene i forhold til at det her er behov for et betydelig økonomisk løft i årene som kommer. Komiteen mener den økte satsingen må følge flere parallelle linjer, og omfatte rekruttering, formidling, kompetanseheving og videre utvikling.

Komiteen støtter initiativet for å få i gang en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans. Dette må være en arena der det gis rom for profesjonelle utøvere på feltet, og bør sees i nær sammenheng med det arbeidet “Den norske folkemusikkscena” og “Norsk Folkemusikkformidling” driver. Komiteen mener en slik institusjon også kan målbære folkekulturelle utrykk fra minoriteter i Norge, og uttrykk fra andre land og kulturer. Komiteen mener denne institusjonen også vil være et naturlig arnested for kunstnerisk samarbeid på tvers av genre og kunstarter, eksempelvis i virkefeltet mellom dans og scenekunst. Komiteen registrerer at de store organisasjonene på feltet ønsker at denne institusjonen skal ligge i Oslo-området. Komiteen vil understreke hvor viktig det er at en nasjonal scene i Oslo-området blir knyttet opp mot de levende folkekulturelle miljøene rundt om i landet, og at institusjonen blir koblet opp mot både nye og eksisterende regionale sentra for folkemusikk og folkedans.

Komiteen vil særlig rette fokus mot de utfordringer folkedansen står overfor. Komiteen støtter departementets holdning om at særlige tiltak her må til, ikke minst er det viktig å stimulere nye formidlingsformer og uttrykk. Komiteen vil her særlig peke på det samarbeidet som er mellom Sogn og Fjordane Teater, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Sogn og Fjordane fylkeskommune om utvikling, produksjon og formidling av scenisk folkedans.

Komiteen vil også peke på at folkedansen har særlig gode muligheter til å finne en plass i skolen.

Komiteen støtter også departementets vurderinger når det gjelder ivaretakelse og tilgjengeliggjøring av den dokumentasjon som finnes innenfor folkemusikken og folkedansen. Komiteen viser her til de tiltak som er nevnt i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på behovet for å videreutvikle de vellykkede arenaene man allerede har for talentpresentasjon og talentutvikling nasjonalt (jf. Landskappleiken og Bygda danser) og internasjonalt gjennom europeiske presentasjons- og utvekslingsprosjekt. Disse medlemmer vil særlig peke på behovet for et Intro-program innen folkemusikk.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil særleg peike på det samarbeidet som er mellom Sogn og Fjordane Teater, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Sogn og Fjordane fylkeskommune om utvikling, produksjon og formidling av scenisk folkedans. Tiltaket byggjer på samarbeid mellom eksisterande institusjonar. Det er ikkje trong for investeringsmidlar, men auka løyvingar til utvikling, produksjon og formidling.

Desse medlemene ser på dette som eit verdfullt tiltak for å utvikle, fornye og formidle den norske folkemusikken og -dansen i samsvar med måla i meldinga. Desse medlemene meiner difor at dette arbeidet må prioriterast ut frå ønskje om å gi folkemusikk og folkedans eit økonomisk løft.

Jazz

Komiteen vil fremheve jazzens betydning i norsk musikkliv. Området er preget av stor bredde og viser åpenhet i forhold til andre genre. Komiteen merker seg jazzens nyskapende rolle og betydningen for improvisasjonsmusikken i dag. Jazzen spiller også en viktig rolle for et stort publikum, og er en sentral musikkgenre i mange festivaler. Komiteen ser positivt på den organisatoriske utviklingen som har vært innenfor jazzfeltet og støtter tanken om en nasjonal konsertscene i Oslo. Komiteen mener det er naturlig at denne legges inn mot det eksisterende jazzmiljøet og dertil egnede spillesteder.

Komiteen ser viktigheten av at de regionale jazzsentrene blir videreutviklet i tråd med planene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt på å bruke regionalisering som virkemiddel for å skape synergieffekter på tvers av ulike sjangere. Det bør derfor etableres regionale rock- og folkemusikksentre etter modell fra de regionale Jazzsentrene.

Populærmusikk

Komiteen finner det naturlig at populærmusikken nå finner sin plass i kulturpolitikken. Komiteen slutter seg til at dette må skje etter kvalitetsbegrunnede premisser og gjøres innenfor rammen av de generelle støtteordningene. Komiteen vil peke på betydningen av god arrangørkompetanse for dette området og vil i denne sammenheng trekke frem det arbeidet Norsk Rockforbund gjør på dette feltet. Komiteen viser for øvrig til de ulike ordninger som nevnes i meldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ser det nødvendig at pop og rock styrkes betydelig økonomisk i forhold til dagens nivå. Flertallet er kjent med at de fleste artister har en lav inntekt, og at det er små marginer for konsertarrangørene. Det henvises til tiltakspakken Samstemt hvor både regional satsning og økt fokus på talentutvikling er prioritert. Flertallet har registrert en offensiv i hele popen og rockens virkefelt, og påpeker det offentliges rolle som aktiv medspiller. Flertallet mener at kompetanseutviklingen på feltet må være sentralt, også for å unngå utflagging av norske artister.

Dokumentasjon og informasjon

Komiteen har merket seg den omfattende virksomhet Musikkinformasjonssenteret driver i forhold til en rekke sentrale funksjoner som produksjon av fremføringsmateriell, promotering av norsk musikk i utlandet, utgiver av Ballade, osv. Komiteen mener denne virksomheten må videreføres og utvikles i tråd med de nye utfordringer årene fremover vil vise.

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter en samlokalisering med andre relevante institusjoner i det nye Nasjonalbiblioteket. Flertallet sier seg også tilfreds med at Norsk Visearkiv og Norsk jazzarkiv her vil finne sin plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker betydningen av at virksomheten sikres tilfredsstillende lokaler innenfor det nye Nasjonalbiblioteket med særlig vekt på det utadvendte arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til tiltakspakken Samstemt som påpeker behovet for en klar styrking, med nasjonal koordinering og administrasjon, for å videreutvikle og sette i gang prosesser med innsamling, bevaring, formidling og forskning på både rock-, pop-, jazz- og folkemusikkområdet.

Kirkemusikk

Komiteen viser til at meldingen er opptatt av kirken som kulturbærer og å gi ikke minst kirkemusikken bedre rammevilkår. Det konstateres bl.a. at rekrutteringen til kirkemusikkyrkene har stagnert og det vises i denne sammenheng til at musikkskolene og kulturskolene, som langt på vei har erstattet organistene som den sentrale musikkressursen i lokalsamfunnet, i liten grad har vært opptatt kirkemusikk.

Komiteen har merket seg de hensyn departementet vil legge vekt på for å styrke rammene for kirkemusikken økonomisk; at det bør velges strategier som gir flest mulig ressurser til aktivitet og at en bør prøve å avgrense bruken av ressurser til administrasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i dette og slutter seg til forslaget om en særskilt støtteordning for kirkemusikk gjennom Norsk kulturråd.

Komiteen vil understreke at den kirkemusikalske satsingen gis en regional og lokal forankring i de eksisterende miljøer og aktivitet, gjerne med utgangspunkt i miljøer som har vist evne til å drive slik virksomhet innenfor dagens rammevilkår. Eksempelvis vil komiteen vise til det kirkemusikalske miljøet i Bodø, men også andre miljøer særlig knyttet til de store domkirkene, som gjennom sin store aktivitet og brede engasjement over år i seg selv er en dokumentasjon på den viktige rollen kirken kan spille som kulturell aktør og arena både lokalt og regionalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det foreslås flere tiltak på kirkemusikkområdet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at satsingen skjer lokalt og regionalt. Et eksempel på et slikt prosjekt er forslaget om å etablere et kirkemusikalsk senter i Bodø. Dette landsdelsmusikkprosjektet har utspring i musikkvirksomheten ved Bodø Domkirke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et annet eksempel er Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som i løpet av få år har etablert seg på et høyt internasjonalt nivå.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på festivalverksemda innan kyrkjemusikken som eit viktig bidrag til det mangfaldet vi i dag har av festivalar. Desse medlemene viser her særskilt til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Den årlege festivalen formidlar kyrkjemusikk av høg kvalitet og har med åra fått stor oppslutnad frå publikum. Festivalen har i stor grad vore avhengig av private sponsorar for å overleve, og ønskjer derfor nå å få på plass ei finansieringsmodell som vil gjere verksemda mindre sårbar. Desse medlemene har merka seg planane om ein finansiering der kommunen, staten, sponsorar og festivalen sjølve kvar dekkjer 1/4 av utgiftene.

Komiteen viser til aktiviteten som er ved senter for middelaldermusikk, Modus. Modus arrangerer blant annet en årlig festival for middelaldermusikk ved Olsoktiden i gamlebyen i Oslo. Komiteen mener Modus er med på å gjøre denne type musikk mer tilgjengelig. Det er viktig at Modus sikres drift i framtiden og gis muligheten til å utvikle seg til et senter for utøvende middelaldermusikk.

Kirkelig Kulturverksted

Komiteen har også merket seg det arbeidet som gjennom årene har vært utført av Kirkelig Kulturverksted i grenselandet mellom kirke og kultur og mener dette har vært og er av stor betydning for forholdet mellom kirke og kultur på et nasjonalt plan. I 30 år har dette miljøet løftet frem både nyskapende og tradisjonell kunst, spesielt innen feltene musikk, drama, arkitektur og billedkunst, og slik bidratt til å gjøre kirkerommet til en viktig arena for kunstnere innen flere kunstarter over hele landet. Virksomheten aksentuerer sammenhengen mellom den kristne arv og samtidens kulturuttrykk, mellom tradisjon og fornyelse. Komiteen mener det er av stor betydning at denne virksomheten har gode livsvilkår.

Fellessangtradisjonen

Komiteen viser til at vi i Norge har hatt en levende fellessangtradisjon som har bidratt til å styrke opplevelsen av felles identitet og tilhørighet på tvers generasjonene. Komiteen er urolig for at denne tradisjonen blant annet som følge av den nye medieutviklingen blir satt under press og vil forvitre. Komiteen vil derfor anmode departementet ved Kulturrådet også å støtte tiltak som sikter mot å holde ved like denne sangtradisjonen og formidle den til ikke minst barn og unge.

Musikkorps

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at Regjeringen bør vurdere å sidestille korps- og orkestermusikk med kirkemusikk, slik at Tonoavgiften blir dekket av Kultur- og kirkedepartementet. En slik vurdering bør også inkludere kor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Norges Musikkorps Forbund sier i sin høringsuttalelse til komiteen at en fullstendig instrumentpark for et skoleorkester eller korps koster mellom 400 000 kroner og 2 mill. kroner, og må fornyes med jevne mellomrom. Disse medlemmer mener derfor at det må avsettes et årlig beløp til investeringer i instrumenter til korps og orkestre (jf. musikkverkstedordningen) i statsbudsjettet, eller alternativt at det vurderes å opprette et fond til formålet.

Videre ser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti at NMF ønsker fri dirigenttjeneste for skolekorps, slik det gjennomføres for elever i kulturskolene Danmark.

Innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen kan du lese i sin helhet her. Ballade gjør oppmerksom på at dette dreier seg om en midlertidig, ikke-korrekturlest utgave av dokumentet, slik at enkelte endringer fremdeles kan forekomme.

Publisert:

Del: