Blir kulturskolen del av grunnskolen, medvirker den til å utvikle skapende, deltakende og kreative arbeidstakere i framtidens samfunn, skriver Svein Kåre Haugen, rektor ved Steinkjer kulturskole.

Utsnitt av forsiden på Kulturskolerådets jubileumshefte

5. juni er Kulturskoleloven 20 år. I loven heter det: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.»

Norsk kulturskoleråd markerer jubileumet med et hefte bestående av 20 tekster. Ballade gjengir to av disse med utgivers tillatelse.

Kulturskolen er en viktig læringsarena som har stor betydning for utvikling av fremtidens kompetanser, der mestring, kreativitet, deltakelse og inkludering har stor samfunnsmessig betydning. Uklare retningslinjer og forankring hemmer utviklingen, og kulturskolelæreren er fortsatt en deltidsarbeider.

Loven fikk stor betydning for forankringen og utviklingen av kulturskolene. I starten hadde «musikkskolelærere» ofte midlertidige ansettelsesforhold. Loven førte til forutsigbarhet for både elever og lærere i forhold til tilbud og arbeidsforhold. Loven forankret skoleslaget i kommunene, og bidrog til å utvikle tilbudsporteføljen med nye fag som dans, teater og visuell kunst i tillegg til musikk.

Loven har bidratt til å befeste og forsterke kulturskolen som en viktig samarbeidsaktør i opplæringsløpet. Det er viktig at lovteksten er forankret nettopp i opplæringsloven, for å tydeliggjøre kulturskolen som en skole der læring gjennom systematisk langsiktig arbeid med kunstfagene er vektlagt framfor arbeid gjennom kortvarige kulturprosjekt.

Utfordringen har vært en vag lovtekst som ikke sier noe om omfang og innhold. Det er tilfeldig organisering fra kommune til kommune, under kultur eller oppvekst. Samtidig har vi gjennom de siste tjue åra sett at musikk og kunstfag i grunnskolen har mistet sin status, gjennom synkende timetall og endring av fokus i læreplaner fra kunnskap til ensidig måloppnåelse gjennom økt fokus på basisfag og PISA. Lærere utdannes uten spesielle krav om kunstfag i fagkretsen.

Til tross for dette har kulturskolene fått status som «ressurssentra i kommunene», overfor skole og fritidskulturlivet. Skal kulturskolen overta for grunnskolen med opplæring i kunstfagene? Dette blir uklart der kulturskolen er en viktig samarbeidsaktør i grunnopplæringen innen kunstfag, men skoleslaget ikke får innpass i skoletiden som en fullverdig aktør. Dette kan underbygges i professor Anne Bamfords studie av norske skoler. Der konkluderer hun med at arbeidet med kunstfag ses på som koselig, men ikke særlig viktig.

Jeg mener kulturskolen må bli integrert i grunnskolen. Kunstfagene vil få økt betydning for opplevelse og mestring som virkemiddel for å utvikle skapende, deltakende og kreative arbeidstakere i framtidens samfunn.

Kulturskolen og undervisningen i kunstfag må bli lagt inn i skoledagen med ulik organisering. Lærerprofesjonen må få styrket kompetansebredde og status slik at yrket ikke bare blir deltidsarbeid.

Norsk kulturskoleråd har utviklet en ny rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», som er retningsgivende, men ikke politisk forankret i alle kommuner. Det må klargjøres hva kulturskolen skal være, og det med en tydeligere føring i form av utvidelse av opplæringsloven. Dette vil bidra til å utjevne sosiale, kulturelle og geografiske forskjeller for deltakelse, opplevelse og mestring gjennom kunst- og kulturtilbud.

Svein Kåre Haugen
Rektor, Steinkjer kulturskole

Publisert:

Del: