Kulturrådet om LOK-støtten

Av Bjørn Hammershaug

I statsbudsjettet for 2007 ble tilskuddordningen om støtte til lokale musikktiltak avviklet med virkning fra nyttår. Midlene er nå omdisponert dels til koraktiviteter etter fordeling av Norges Korforbund, dels til å styrke det offentlige konserttilbudet over hele landet i regi av Rikskonsertene. Det er de enkelte kommunene som heretter har ansvaret for å gi støtte til lokale kulturtiltak, ikke Kulturrådet, noe kulturministeren forsvarte blant annet med at kommunene nå har mottatt langt større statlige overføringer enn tidligere.

— Hvis vi legger den vanlige fordelingsnøkkelen på kultur til grunn – på omtrent 3,5 % – snakker vi om en økning på mellom 350 og 400 millioner mer til kultur. Dette er en 50- eller kanskje 60-dobling av dagens kulturpenger. Da må også de frie midlene til kultur øke betraktelig, og det føler jeg meg trygg på at de vil gjøre, sa kulturminister Trond Giske til Ballade i november.

Giske understreker lokal nærhet som et sentralt moment. Kritikere til ordningen har poengtert at midlene ikke er øremerket kulturtiltak, samt at de enkelte kommunene ikke besitter den faglige tyngden som Kulturrådet var garantister for.

Lite byråkrati

Et annet poeng fra statlig hold var at LOK-ordningen skapte unødig mye byråkrati. LOK-potten var på 6 millioner kroner.

Hvor stor andel av disse midlene gikk egentlig til administrasjonsutgifter og byråkrati, seksjonsleder i Norsk Kulturråd, Sjur Færøvig?

— Det er ikke enkelt å gi et presist svar på det. Men musikkseksjonen stipulerte 1,5 årsverk til LOK-ordningen, i tillegg kom det selvsagt noen utgifter i tillegg. Men vi har hatt undersøkelser her på huset om nettopp på effektivitet, og i snitt pr. sak kom vi godt ut av den.

Dette bekreftes også av Kulturrådets informasjonsavdeling, som kan fortelle at for Kulturrådet samlet sett, gikk det i 2006 ca 5 øre til drift for hver krone som ble delt ut.

Arrangørene i fokus

LOK har blitt omtalt som nærmest ubetydelig og liten i den store sammenheng, samtidig som aktiviteten disse pengene genererte var nesten uforholdsmessig stor. Hvordan vurderer Kulturrådet forholdet mellom støtte og aktivitet innen LOK-ordningen?

— Vi er opptatt av at arrangørfeltet har vært underfinansiert. LOK var den eneste ordningen rettet mot konsertarrangøren, og vi ønsket derfor også å styrke denne ordningen. Men fra vår side er ikke selve organiseringen det viktigste, men det faktum at arrangørene får midler.

— Vi har derfor heller ingen mening om hvorvidt det var klokt eller ikke å flytte denne ordningen til kommunene. Det sentrale er at arrangørenes muligheter til å utvikle seg ivaretas gjennom offentlig finansiering.

Arrangører vi har vært i kontakt med i det siste mener at det har blitt mindre forutsigbart etter at LOK-ordningen ble lagt ned. Cirka hvor mange prosent av søkerne til LOK-midler måtte dere avslå?

— Det har jeg ikke eksakte tall på, men cirka halvparten av søkerne fikk støtte gjennom oss, og gjennomsnittet på hver støtte lå på cirka 10 000 kroner. Det var ingen garanti å få støtte, men enkelte arrangører med en spesielle faglig tyngde kunne nok til en viss grad forutsi denne.

Få omstridte prosjekter

— Fremskrittspartiets Siv Jensen har uttalt at Kulturrådet består av en elite som sløser bort skattepenger, mens kulturpolitisk talsmann Ulf Erik Knudsen har uttalt ønske om å bruke høytrykksspyler på «elitistiske åndssnobber» med «oppblåste egoer». Hvordan tar Kulturrådet en slik kritikk?

— Dette har kommet litt ensidig ut i media. Vi fikk en henvendelse fra Dagbladet i vinter hvor de ba oss om å finne frem eksempler på ”sære” tildelinger. I ettertid er det skapt inntrykk av at disse prosjektene er representative for hva som mottar støtte fra Kulturrådet, men slik er det jo ikke. Hovedtyngden av tildelingene fra Kulturrådet går til prosjekter som ikke som er så omstridt som disse.

— Samtidig er det viktig å understreke at det må være rom for prosjekter som beveger seg i ytterkant av kunstfeltene, sier Kulturrådets Sjur Færøvig avslutningsvis til Ballade.

Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 og har tre hovedoppgaver:

Rådet
— forvalter Norsk kulturfond og oppgaver delegert fra Kulturdepartementet
— er et rådgivende organ for staten og det offentlige i kulturspørsmål
— tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet der rådet finner at det trengs en særskilt innsats