Den mest spennende delen av den nylig fremlagte Stortingsmeldingen knytter seg til kanskje til Kulturkomiteens merknader til de forskjellige feltene. Disse utgjør rundt to tredjedeler av selve dokumentet, og Ballade bringer her videre innledningen til avsnittet om musikk, der man slår fast at Norge har et blomstrende musikkliv preget av bredde, mangfold, høy kompetanse og meget godt tilsig av unge musikere. – Dette stiller oss overfor nye positive utfordringer i kulturpolitikken, heter det her.

Kulturmeldingfugl

Fra Stortingsinnstilling nr. 155 (2003 – 2004): Innstilling fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitkk frem mot 2014.

Komiteens merknader.

Komiteen konstaterer at Norge har et blomstrende musikkliv preget av bredde, mangfold, høy kompetanse og meget godt tilsig av unge musikere. Komiteen tror dette har sammenheng med flere forhold, men vil særlig legge vekt på det brede tilfanget kulturskolene representerer, sammen med gode muligheter for videre utdanning frem til høyskolenivå.

Komiteen ser at denne positive utviklingen gir et gjennomgående høyere nivå som også gir andre forventninger og krav i årene som kommer. Dette stiller oss overfor nye positive utfordringer i kulturpolitikken. Det positive som er oppnådd skal ivaretas under nye forutsetninger, dessuten skal vi gjøre nye skritt fremover med forbedringer og videre utvikling på nye områder.

Komiteen støtter meldingens vurderinger i forhold til å satse på fleksibilitet, nyskaping og tilgjengelighet. Komiteen støtter også prioriteringene i forhold til barn og unge, og ivaretakelsen av de nære bånd mellom profesjonell og amatør som preger musikklivet i dag.

Komiteen vil også peke på musikkens muligheter i forhold til internasjonal formidling. Norske musikkmiljøer og enkeltutøvere har gått foran i arbeidet med å skape internasjonale nettverk for sitt arbeid. Dette er av stor verdi i mange sammenhenger og bør utvikles videre. Komiteen mener musikklivet gjennom dette høster viktige erfaringer og bidrar til å bygge opp kompetanse for internasjonalt kulturarbeid på generelt grunnlag.

Komiteen mener de internasjonale erfaringene man har også styrker grunnlaget for en mer offensivt anlagt musikkeksport. Foruten den økonomiske betydningen dette kan ha, vil det også øke arbeidsmulighetene for norske musikere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter tanken på en videre oppbygging av innkjøpsordningene for musikk. Flertallet vil imidlertid peke på at den teknologiske utviklingen har vist seg å ha sterk innflytelse på musikkomsetningen, og at det i årene som kommer vil være viktig å følge denne utviklingen nøye. Flertallet vil i denne sammenheng vise til etableringen av nettstedet phonofile som tilbyr en stor bredde av norsk musikk. Flertallet vil peke på at norske miljøer regnes for å være langt fremme i spørsmål om utvikling av betalingstjenester på nett, og flertallet mener dette er et godt eksempel på et felt som kan utvikles videre som en del av satsingen på kulturbasert næring.

Flertallet mener at viktige mål på dette feltet er å sikre større tilgjengelighet av norsk musikk, at alle skal få tilbud om levende musikk, og å gjøre norske artister bedre kjent i utlandet.

Flertallet mener at en god og tidsriktig innkjøpsordning bidrar til å gjøre norsk musikk mer tilgjengelig. Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte enheter og mottakssteder. Digital formidling vil også bidra til økt tilgjengelighet for eksempel i skolen. Dette krever nærmere avklaringer, spesielt når det gjelder vederlagskostnader.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at Norge bør bli et foregangsland når det gjelder å utvikle et system for å ivareta de opprettshavlige rettighetene i en digital verden.

Komiteen viser til nettdatabasen phonofile inneholder repertoar fra flere enn 100 norske platemerker som er digitalisert og samlet i én database. Digitalisering av norsk musikk-kulturproduksjon vil ha stor kulturpolitisk betydning i tiden fremover. Områder som kulturbasert næring, styrking av rammevilkår for norsk musikkproduksjon og bevaring av kulturuttrykk til nasjonale arkivformål, kan dermed muliggjøres i et samspill mellom det offentlige og det private. Nettdistribusjon av digitalisert materiale har åpenbare fortrinn sammenlignet med tradisjonelle distribusjonskanaler. Digitalisering og distribusjon gir muligheten for et likeverdig tilbud på tvers av sjanger. For publikum er tilbudet uavhengig av geografi og lokale ressurser. Både i skoleverket og på bibliotekene vil denne formen for distribusjon kunne nå mange og være med på å sikre alle tilgang til norsk musikk.

Komiteen mener at alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må derfor utvikles flere spillesteder og det trengs flere arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i dette. Managementkompetansen må også styrkes.

Komiteen viser til at som et ledd i kompetanseoppbyggingen av norske artister og musikk må det etableres et system som tar vare på og videreutvikler talenter. Det må samtidig skapes bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler, talentopplæring og utvikling. Det er også viktig med økt kompetanse og felles standarder på tvers av ulike sjangere.

Komiteen vil også understreke behovet for kvalitativ god og omfattende dokumentasjon. Komiteen mener det må etableres et dokumentasjonssenter/arkiv for pop og rock. Senteret/arkivet bør legges opp til et samarbeid mellom Norsk Jazzarkiv og Visearkivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter opprettelsen av et eget pop- og rockarkiv i Trondheim. Dette må sees i sammenheng med den musikkfaglige kompetansen som Norges Teknisk-vitenskaplige universitet innehar. Disse medlemmer støtter også etableringen av et museum for rock i Namsos og ønsker å se disse prosjektene i sammenheng, og viser til den planen som Trondheim og Namsos i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune har lagt fram om dette.

Disse medlemmer har merket seg at Namsos i mange år har arbeidet med planene om å bli Rockcity, og mener det er viktig at staten bidrar til å realisere disse planene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

“Stortinget ber Regjeringen bidra til realiseringen av Rockcity på Namsos herunder opprettelse av et rockemuseum, og et popinstitutt og pop- og rockearkiv i Trondheim.”

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har registrert at det pågår utredende prosesser flere steder i landet med tanke på etablering av institusjoner for innsamling, bevaring og formidling av norsk populærmusikk.

Komiteen er kjent med at representanter for både musikk- og arkivmiljøer gjennom Stiftelsen Institutt for Norsk Populærmusikk, arbeider for å etablere en nasjonal institusjon av denne typen, og at denne er tenkt som et knutepunkt i et nettverk av regionale og lokale tiltak på feltet.

Komiteen mener at det haster med å komme i gang med det nasjonale dokumentasjons- og formidlingsarbeidet på populærmusikkfeltet. Både fra populærmusikkfeltet og fra bibliotek- og arkivsektoren har man lenge uttrykt bekymring for ivaretakelsen av det store kulturhistoriske materialet knyttet til norsk populærmusikk fra 1950-tallet til i dag. Liknende institusjoner er opprettet i flere land, for eksempel i Sverige (Svensk Rockarkiv) og Danmark (Prosjekt Danmarks Rockhistorie). I Norge, som i mange andre land, er det opprettet arkivinstitusjoner for andre musikkformer. Komiteen er kjent med at et slikt tiltak inngår i en samlet plan for musikktiltak innenfor det rytmiske feltet, utarbeidet av Fono, GramArt, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk jazzforum og Norsk Rockforbund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at arkivfunksjonene i en slik institusjon samlokaliseres. En lokalisering sammen med de andre nasjonale arkivmiljøene på musikkfeltet vil gi positive arkivfaglige effekter og bety en kvalitetssikring av arbeidet. Det er imidlertid viktig at det både med hensyn til plass og ressurser tiltrettelegges for formidling og publikumsrettet arbeid i forbindelse med et slikt arkiv.

Flertallet mener videre at ett dokumentasjonssenter for populærmusikkområdet må ses i sammenheng med et fremtidig museum/opplevelsessenter – “Rockcity” – for formidling av populærmusikk i et bredt, kulturhistorisk perspektiv. Flertallet er kjent med at flere byer og tettsteder i Norge kan tenke seg en slik etablering. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for en prosess der alle aktuelle steder får mulighet til å presentere sine ressurser og komme med planer og innspill, slik at rammebetingelsene for en slik etablering kan bli best mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der en ber om at det settes i gang en prosess med å utrede ønsker og behov for etablering av et “Rockcity” i Norge. Disse medlemmer ser det som naturlig at berørte sjangere og fagmiljøer inkluderes i prosessen, slik at kvaliteten i prosjektet ivaretas.

Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettinnstillingen gikk inn for at det bør vurderes å etablere regionale sentre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

“Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for etablering av et dokumentasjonssenter for populærmusikk, og i denne sammenheng starte en prosess med utredning med tanke på etablering av et museum/opplevelsessenter for norsk pop- og rockhistorie.”

Komiteen viser også til at det innenfor musikkfeltet er et stort næringspotensial. Komiteen viser til at det er etablert et eget Innovasjon Norge-program for kulturbasert næringsutvikling. Dette er et godt virkemiddel som kan skape innovasjon og nye arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener at det også er viktig at norske artister og komponister blir kjent i utlandet og at eksporten av norsk musikk øker.

Komiteen mener at Music Export Norway er et godt eksempel på en aktør som bidrar til eksport av norsk musikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig at denne virksomheten styrkes.

Disse medlemmer støtter opprettingen av en nasjonal jazzscene. Disse medlemmer støtter også opprettelsen av en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans. Dette er viktig for å sikre denne sjangeren et løft og skape en nasjonal møteplass.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at Det Norske Blåseensemble, Stiftelsen KSO og de militære korpsene er viktige og må sikres forsvarlig drift. Stadige omorganiseringer og nedskjæringer gjør arbeidsforholdene vanskelige og går ut over den kunstneriske kvaliteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker både de nye sivile musikkorpsene i Det Norske Blåseensemble og i Stiftelsen KSO, og de gjenværende militære musikkorpsene er svært viktige institusjoner i musikklivet, og må sikres forsvarlig drift. Stadige trusler om omorganiseringer og nedleggelse av de militære korpsene gjør arbeidsforholdene vanskelige, svekker rekrutteringen og vil på lengre sikt gå ut over den kunstneriske kvaliteten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen som de ulike organisasjonene har på musikkfeltet. For eksempel innehar sjangerorganisasjonene betydelig kompetanse og ivaretar viktige utviklings- og koordineringsoppgaver. Et resultat av dette arbeidet er det felles innspillet “SAMSTEMT – et taktskifte for rock, pop, jazz og folkemusikk” fra flere av disse organisasjonene. Flertallet mener det er viktig at organisasjonene utvikler dette samarbeidet videre, og sammen med andre organisasjoner i musikklivet tas med i en dialog om utviklingen av nye tiltak for å bedre de ulike musikksjangrenes rammebetingelser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at spesielt NRK satser mer på egenproduksjon innenfor musikkfeltet og på scenekunstområdet enn hva tilfellet er i dag. Dette vil bidra til å gi flere muligheten til å oppleve slike produksjoner. Dette flertallet mener også det er viktig at det sendes mer norsk musikk enn det gjøres i dag.

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er det viktig at man tar vare på de tradisjonene vi har, og sikrer at de etterkommende generasjonene får oppleve å lære om sine røtter.

Det er også for disse medlemmer viktig å sikre bredden, og nettopp innen musikksjangeren er det man møter veldig mye av dette, gjennom korps, kor og individuell opplæring. Disse medlemmer mener man må sikre at alle de som gjør en kjempejobb for barn og unge kan gjøre nettopp det, og ikke drive med søknader om midler hele tiden. Man kan også tenke seg talentutviklingsprogram. Festivalene er nok også kommet for å bli, ikke noe land har like mange festivaler som Norge, så tilbudet er mangfoldig. Festivaler er derfor viktig å støtte opp om fordi de når bredden av folket, og koster forholdsvis lite.

Disse medlemmer mener man også må ha noen faste nasjonale orkestre, disse presenterer norsk musikk for skolene og gir et tilbud til å lytte til våre norske komponister.

Innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen kan du lese i sin helhet her. Ballade gjør oppmerksom på at dette dreier seg om en midlertidig, ikke-korrekturlest utgave av dokumentet, slik at enkelte endringer fremdeles kan forekomme.

Publisert:

Del: