Klassisk musikk får dobbelt så mye i støtte som det rytmiske feltet. Den nye kulturministeren i Danmark foreslo en utjevning.

© Tomasz Sienicki / Wikimedia commons

Mens den norske regjeringen har øst 3,7 milliarder ferske kroner inn i kulturbudsjettet siden 2006, omtaler den nye regjeringen i Danmark sitt lands økonomi som kriserammet. “Kulturen er politisk blevet udsultet så meget de seneste 10 år, at der er brug for en større genopretningsplan”, heter det i åpningen av “Kulturens Marshall Plan”, som danskenes nye kulturminister Uffe Elbæk (fra partiet Radikale Venstre) gikk til valg på i år.

Blitzkrieg eller vekst?
Hovedtendensen i planen er å styrke det frie feltet, som Elbæk mener har fått dårligere vilkår til fordel for drift av store institusjoner. Blant forslagene er å redusere antall symfoniorkestre med det formål å høyne kvaliteten på de gjenværende, likestille støtten mellom klassisk og rytmisk musikk og redusere overføringene til kirkemusikk.

I planen, også omtalt som en “idébank”, skriver Elbæk at det er på tide at Danmark går sine kulturpolitiske “darlings” etter i sømmene og kanskje skyter ned noen hellige kuer på veien for å finne fram til en bærekraftig og vekstorientert kulturpolitikk.

I følge Elbæks plan går 1, 8 milliarder danske kroner til det klassiske feltet, mens det rytmiske får 1 milliard. Disse tallene bør jevnes ut, mener han.

— Fortiden må ikke kidnappe fremtiden, sier han til Politiken.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mens Dansk Folkeparti mener Elbæk “vil føre Blitzkrieg mod europeisk kultur”, skriver Berlingske Tidende på lederplass at planen er “ét langt tak for sidst til en borgerlig regering, der í ti år har stået fast på kulturarven og den klassiske kultur som bærende søjler i nationens kulturelle liv”.

Rytmisk offensiv
Kristian Riis er blant annet konsulent for det danske Eksportrådet og styremedlem i by:Larm. Riis mener diskusjonen grunnleggende handler om hvilken musikk “som er vår tids samtidsmusikk”, og at det er rytmisk musikk som i størst grad samler folk i dag.

I 2009 var Riis med da “Tænketanken for Rytmisk Musik” la fram 14 punkter om den rytmiske musikkens status. Riis mener Marshallplanen og tenketanken har mange sammenfallende ideer.

— Det er kontroversielt for ham å sette fokus på skjevfordelingen, men personlig vil jeg si at det kan være interessant at feltene samarbeider mer, og lager crossoverprosjekter. Sjangerdelingen er litt gammeldags. I stedet for å gjøre det til et politisk slagsmål mellom sjangrene, er det mer interessant hvordan de kan snakke med samme tunge. Men Marshallplanen er kontroversiell, og jeg forestiller meg at mange innenfor det klassiske feltet ikke er glade for den, sier Riis.

Overfladisk og foreldet
— Så vidt jeg kan se har det skjedd en økonomisk utsultning. Det er riktig at det er behov for en gjenoppretning, sier Jørn Langsted, leder ved Kulturpolitisk Forskningscenter ved Universitetet i Aarhus.

— Men det kan ikke skje uten penger. Og det finnes ikke penger til å putte inn i kulturbudsjettet i Danmark, fortsetter Langsted.

Mandag 31. oktober skal han være med og diskutere alternativer til den norske kulturpolitiske modellen under konferansen KulturRikets tilstand 2011 på Litteraturhuset.

I likhet med Riis oppfatter Langsted motsetningen mellom klassisk- og rytmisk musikk som foreldet. Langsted mener at Elbæks argumentasjon i Marshallplanen bygger på en pengestrømsanalyse av dansk musikkliv som Kulturministeriet fikk laget i 2010.

Les om undersøkelsen her: Musikere tjener mer i Danmark

Langsted mener man må ha likeverdighet for musikk som i bunn og grunn har forskjellige kår.

— Undersøkelsen viste blant annet det som Elbæk har tatt fatt i, nemlig at klassisk får langt mer i offentlig støtte enn rytmisk. Elbæks svar er å ta penger fra det klassiske og gi til det rytmiske. Det er en fullstendig overfladisk analyse. Klassisk musikk er utrolig mannskapskrevende, samtidig som det er grenser for hvor mange besøkende man kan ha. I det ligger det vanvittig mye større omkostninger. Rytmisk musikk er i høyere grad, i hvert fall inntil videre, et blandingsfenomen som foregår mellom offentlig støtte og kommersielle premisser, sier Langsted.

Sjåvinisme vs. likestilling
Tidligere kulturminister i Norge, Trond Giske, lanserte i 2006 sjangersjåvinisme som begrep i musikkdebatten i Norge. Begrepet er tatt inn i Kulturløftet II, og handler om at regjeringen skal jobbe for likeverdighet og likestilling mellom uttrykkene.

Mens Elbæk tenker økonomi når han snakker om likestilling, opererer den norske regjeringen først og fremst på et symbolsk nivå ved blant annet å gi knutepunktstatus til rock- og countryfestivaler.

— Man kan si at Elbæks utgangspunkt er sjangersjåvinisme, gjennom at han mener at de store etablerte kunstformene som opera og klassisk musikk stammer fra en annen tid og ikke skal prioriteres i dag, sier Peter Duelund, som forsker på kulturpolitikk ved Universitetet i København.

— Elbæk er stor tilhenger av de rytmiske musikkformer og Marshallplanens innhold tilsier at de tre milliarder som gis årlig til symfoniorkestrene skulle omfordeles på en eller annen måte. Men de første signalene etter at han ble minister var at dette må han ta opp til revisjon. Det er et stort tilbaketog, sier Duelund.

Les også: - Kunstig skille mellom rytmisk og klassisk

— Pokkers til forskel
I Politiken erkjenner Elbæk at det er “pokkers til forskel på at være en folketingskandidat for Det Radikale Venstre, der mener noget om kulturen, og tre uger senere selv sidde i stolen”. Men Elbæk står ved grunnleggende problemstillingene i Marshallplanen.

— Det er en udfordring, at klassisk musik får dobbelt så meget støtte som rytmisk musik, selv om den rytmiske står med nogle meget reelle problemer. Så vi skal se, om der kan overføres penge fra klassisk til rytmisk musik. Men inden jeg kommer med kontante udmeldinger, vil jeg tage diskussionen med ordførerne fra partierne, sa Elbæk til avisen i oktober.

I regjeringserklæringen heter det at det skal lages en ny handlingsplan for musikk, “herunder styrkelse av den rytmiske musik”. Det er når den nye regjeringen skal lage sitt første egne budsjett for 2013 at resultatene blir synlig i praktisk politikk.

Kunst som forretning
I Marshallplanen ligger det mer enn en debatt om det klassiske og rytmiske musikkens innbyrdes posisjon. Marshallplanene inneholder også flere punkter som handler om nytenkning, entreprenørskap og profesjonalisering.

— Elbæk foreslår også en mentorordning og andre ordninger som skal bidra til at bransjen kommer videre i profesjonaliseringen og forståelsen av kunst også som forretning. Han vil stimulere iverksettertankegangen. Som entreprenør skal man vite hva man gjør. Man skal inngå i en samfunnsorden og forstå den forretningsmessig, sier Riis.

Utopi eller realisme?
Duelund mener Marshallplanen er en utopisk plan som først og fremst viser en vilje til å omprioritere. Han tror ikke det er mulig å få til store endringer, men mener at mindre justeringer kan være realistisk.

— Vi har fire regionale symfoniorkestre og en mulighet kan være å legge ned ett av dem, mener han.

Riis tror at Marshallplanen har realistiske mål for det frie rytmiske feltet.

— Det er noen radikale forslag han skal sette ut i livet, og det finnes muligheter til å gjøre det. Kulturministeren kan selvsagt gå inn for å legge ned symfoniorkestre, men det er vanskelig å si konkret om han kan gjennomføre det. Det er positivt og interessant at vi har fått en kulturminister som er interessert i kulturlivet og har arbeidet med kultur på forskjellige plan gjennom sitt liv. Om han har den nødvendige pondus vil tiden vise, men jeg håper han kan få gjennomslagskraft. Når det kommer til det å hjelpe folk til å bli profesjonelle er Marshallplanen veldig, veldig interessant, mener Riis.

Publisert:

Del: