av:

Publisert:

Del:

Vi drar på kulturhus-turné.

Kilden, Kristiansand
© kilden.com

Kulturhuset er snart et like obligatorisk innslag i et norsk tettsted som Narvesenkiosken.

Store, brukervennlige og ofte vakre bygg er synlige utslag av en økt offentlig satsning på kultur. Samtidig står byggene også i fare for å bli symbolpolitikkens eget bumerke. Det er penger til bygging, men ikke alltid til drift. For eksempel har en i Kristiansand brukt 1,7 milliarder på praktbygget Kilden, landets dyreste kulturhus utenom Operaen i Bjørvika. Men etter åpning viser det seg at kommunen ikke har de to millionene som skulle til for at lokale aktører kunne få benytte huset til avtalt pris.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Et tilbud forsvinner
Til høsten forsvinner også tilbudet fra Rikskonsertenes offentlige konserter, etter en omstridt omlegging av organisasjonen i fjor sommer. Det betyr at kulturhusene i større grad selv må drive booking, markedsføring og gjennomføring av konserter.

Vi har fulgt disse prosessene lenge. I tiden fremover vil vi forsøke å gå nærmere inn på problemstillingene, fra flere hold. Vi har begynt med vår egen lille kulturhus-turné.

Turneen starter i Hammerfest, et sted som på flere måter setter den norske kulturhus-virkeligheten på spissen.

Hammerfestingene bor utenfor melkeruta. De utgjør ikke noe solid publikumsgrunnlag, og de har ikke noe stort, eget musikkmiljø. Men de har et olje- og gassfelt like utenfor stuedøra – og et splitter nytt kulturbygg midt i sentrum.

Les saken fra Hammerfest: Et virkelig eventyr

Del to er fra Bømlo, hvor det er mange arenaer sett i forhold til antall innbyggere.

Del tre av serien er fra Os, hvor ballett er mer populært enn pop.

Del fire er fra Larvik, hvor en Hollywoodfilm og en godseier har spilt avgjørende roller.