Hva gjør man når pengesekken går tom, og politikerne ikke svarer på brev, bønner og purringer? Norsk Visearkiv tar nå sangen til hjelp: I dette åpne brevet til kulturminister Trond Giske, har de også lagt ved noter og vers til sangen “Kulturelegi til Giske” – en bønn om noen kroner for å fortsette arbeidet med digitaliseringen av norske middelalderballader. – De andre nordiske landene har sett på balladene som nasjonale skatter, og har for lengst publisert sine ballader i pålitelige utgaver. Bare Norge mangler en slik utgave. Siden vi er et visearkiv, har vi laget en vise som vi sender som åpent brev til kulturministeren og håper på en reaksjon, skriver Visearkiv-leder Velle Espeland.

Av Velle Espeland, leder for Norsk Visearkiv

Kulturelegi til Giske
(mel: Jeg har elsket deg så lenge jeg kan minnes)

Kjære Giske, vi har hørt at du har penger,
kjære Giske du er ikke kultur-sur,
vil du hjelpe oss en bit, for se, vi trenger
noen kroner for å redde norsk kultur.

Vi er små, vi ruver ikke i terrenget,
men vi gjør en jobb så viktig, må vi si,
vi skal sørge for at det som har levd lenge
skal bli nyttestoff for folk i lang lang tid.

Vi har hånd om en kulturarv som må leve,
vi har hånd om gamle håndskrift, kan du tro,
som må tolkes litt på kryss og litt på skjeve,
og hvis du vil gi oss hjelp, så er du god.

Våre gamle middelalderske ballader,
de skal ut på internett til folk og fe.
Du har penger, og vi tror ikke det skader
om du syns du ville hjelpe oss med det.

Kjære Giske, vi har søkt om hjelp og støtte,
vi har purret og sendt søknad om litt mynt.
Kanskje hvis vi kom en tur slik at du møtte
oss som ikke har fått svar? Vi ber så tynt.

Kjære Giske, vi som tror på kulturløftet,
gi oss hjelp så tradisjonen kan få liv.
Kan du hjelpe oss og kanskje gi et løfte
til vår jobb i norsk, norsk, Norsk visearkiv.

Og her er det medfølgende åpne brevet fra Norsk Visearkiv:

Norsk visearkiv har i mange år arbeidet med å få digitalisert norske middelalderballader med melodier. Dette er et material som har inspirert sangere, musikere, forfattere og billedkunstnere i mange generasjoner, men mesteparten av det originale materialet som omfatter mange tusen oppskrifter, har ligget ukjent og gjemt i arkiver og samlinger.

De andre nordiske landene har sett på balladene som nasjonale skatter, og har for lengst publisert sine ballader i pålitelige utgaver.

Bare Norge mangler en slik utgave.

Arbeidet med å publisere disse gamle folkevisene på nettet går nødvendigvis langsomt. Jobben består ikke bare i å tyde de gamle manuskriptene og noteoppskriftene, som ofte er bare en kladd fra et møte mellom en sanger og en samler. Jobben krever også kunnskap om gammel håndskrift, dialekter, noter og musikktradisjon, og i tillegg inngående kjennskap til genren og forskningen rundt den.

Databasen skal være vitenskapelig pålitelig, men henvender seg også til sangere og generelt interesserte. I tillegg til de faste ansatte har vi hatt en svært kvalifisert person til å jobbe med tekstene, men står nå i fare for å miste henne siden pengene er oppbrukt.

Vi hadde regnet med at det skulle være mulig å få lagt ut ca. 600 tekster med melodi allerede i år, men nå er det fare for at arbeidet går i stå. Egentlig er det bare snakk om småpenger – noen få hundre tusen – men trass i søknad til departementet 13 mars, en forespørsel om et møte med Giske 30. mars og en purring 15. mai, har vi ikke engang fått bekreftelse på at brevene er mottatt.

Siden vi er et visearkiv, har vi laget en vise som vi sender som åpent brev til kulturministeren og håper på en reaksjon.

Tidligere i år gav Norsk visearkiv i samarbeid med Norsk folkemusikksamling ut en CD med gamle originalopptak av norsk balladesang, som fikk mye oppmerksomhet. En artikkel om denne utgivelsen, kan du lese her.

Publisert:

Del: