Ultimafestivalen 2001 kom vel i havn sist søndag. En sliten, men fornøyd festivalsjef Geir Johnson er generelt tilfreds med årets utgave av festivalen, som samlet flere unge publikummere enn noen gang, og som også var med på å sette ny musikkdramatikk på programmet. Men fremdeles på man ta til takke med kirker og prøvesaler for å sette opp operaene.

Ultima logo

— Ja, jeg er både sliten og fornøyd. Det viktigste er egentlig at ingenting gikk skikkelig på trynet. Det ble en ganske pussig debatt rundt dette med at Ultima i liten grad benytter seg av frivillige gratismedarbeidere. Folk utenfra forstår kanskje rett og slett ikke hvor teknisk komplisert det er tilby den musikken vi gjør, slik at den virkelig fungerer for publikum. Minst åtti prosent av våre produksjoner krever en stor grad av spisskompetanse i alle ledd, som man selvsagt må betale for å sikre seg.

I Aftenpostens aftenutgave oppsto det i løpet av festivalperioden også en debatt om ikke Ultima i enda større grad burde benytte seg av klubbene i Oslo som spillesteder, der Martin Revheim på Blå ga uttrykk for at Ultimafestivalen også burde inn på Oslo-klubber som So What!, Jazid og Mono.

— Alle slike forslag og innvendinger koker ned til et eneste problem: Vi trenger ytterligere ressurser. I dagens situasjon må vi for eksempel ta til takke med prøvesaler og kirker for å sette opp operaer. Vi har ikke en gang tilgang til en fullskala-operascene under festivalen. Først i 2008 kan vi kanskje øyne muligheter for noe slikt, noe som selvfølgelig vil være viktig for vår videre utvikling. Men jeg syntes samtidig at for eksempel “Ekspeditionen” av Klas Torstensson fungerte glimrende i Oslo konserthus, og representerte et samspill mellom orkestral og elektroakustisk lyd som man svært sjeldent har hørt her hjemme. Vår versjon var faktisk bedre enn den jeg hørte i Holland. Ellers mener jeg at den moderne kammermusikken alltid må utgjøre hjertet i festivalen.

Under årets Ultimafestival har man nok en gang trukkket til seg et imponerende oppbud av tilreisende journalister og kritikere fra land som Italia, Spania, USA, Tyskland, England og de nordiske landene, men hva synes festivalsjefen om dekningen i norsk presse?

— Jeg registrerte at man enkelte steder oppsummerte festivalen før den var ferdig. Det synes jeg kanskje er litt pussig. Jeg savner kanskje også at man går grundigere inn i helheten av det vi tilbyr. Det er kort sagt en del anmeldelser og skriverier rundt enkeltkonserter, men mindre som går på Ultima som et helhetlig tilbud. Når det er sagt, så har jeg rett og slett ikke hatt tid til å sette meg ned å lese alle omtalene.

Geir Johnson regner, som tidligere meldt her i Ballade, at det i år har vært rundt 15 000 personer til stede under årets festival, og at tallene ut på nyåret vil vise en festival i økonomisk balanse.

— I år konkurrerte vi for første gang med oss selv. Sist fredag hadde vi tre fulle hus på samme tid, der i alt 800 mennesker opplevde våre forestillinger på Black Box, Musikhøgskolen og i Kulturkirken Jakob. Det er mye til å være samtidsmusikk i Oslo. Ellers registrerer jeg en utvikling mot at publikum stadig blir yngre, noe jeg for så vidt er veldig glad for. Men jeg skulle gjerne holdt på de litt eldre også. Begivenhetene 11. september og den ulykksalige krigen i Afghanistan var kanskje også med på å holde folk hjemme.

I alt 30 verk ble urfremført under Ultima 2001, hvorav 19 av norske komponister. 12 sceniske verk ble presentert under festivalen, samtidig som den internasjonale NewOp-konferansen om musikkdramatikk også ble avholdt under festivalen, og samlet 90 deltakere fra en rekke land.

Publisert:

Del: