DEBATTINNLEGG: – Trondheim Kommune har en lang tradisjon for å være i overkant utviklingskåt, og man liker å tenke stort og konservativt, framfor å ta vare på det som allerede eksisterer. Trenger vi virkelig å blåse millioner på en ny scene, som uansett vil ligge langt fra resterende kultur og uteliv? Spørsmålet stilles av Thomas Ryjord, festivalsjef på Storås. Han håper at Pstereofestivalen varsler oppstarten til en ny æra for Trondheim by.

Thomas Rygjord (Foto: Dead Letter)

Av Thomas Ryjord

Hvis noen skulle fortelle meg for femten år siden at jeg som 29 åring skulle få oppleve skatepunkheltene NOFX på utendørsscene på Torget i Trondheim så hadde jeg nok hånlig flirt av vedkommende. Torget i Trondheim, selve storstua av utendørsarrangement, ei stue som man tross millionbruk av arkitekthjelp aldri har klart å få til å fungere som utendørsarena. Men uavhengig av tung byplanlegging er det kanskje innholdet som det har skortet på uansett, også i mange andre trønderske sammenhenger.

Det var sprøtt å se balkongene til suitene på Hotell Scandic fulle av dressfolk á la Odd Reitan, som klappet takten til Bob Dylan. Det blir gjerne kombinasjonen dressfolk og gamle helter når det skal arrangeres store konserter i trøndelagen. De nevnte suitene er forøvrig bosted til Olavsfestdagene sin administrasjon (som kun er folk bosatt i Trondheim!) under festdagene.

Nederste hylle

Det virker som om vi handler fra nederste hylle når vi i Trøndelag skal arrangere festivaler og storkonserter. Folk går mann av huse for å se om Ozzy Osbourne klarer å holde seg oppreist gjennom en hel konsert. Toto har også besøkt byen i sommer, og Olavsfestdagene vant nødvendige credpoeng når Audun Vinger skreiv at de var ”the shit real” som gjesteskribent i Adresseavisen. Nevnte avis dekker villig alle disse begivenhetene, fra artisten er mulig booket, når vedkommende lander på Trondheim Lufthavn Værnes, hva det inntas backstage og i etterkant når økonomisk status skal gjøres opp.

Det er masse å gjøre i Trøndelag på sommertid. Adresseavisen er flinke til å dekke kulturen. Problemet blir mangel på fokus og et jevnt kulturtilbud. Det er ikke mer en sju år siden at Uffa (tilsvarende Blitzhuset i Oslo) for en periode var eneste aktive rockeklubb i Trondheim. Verken Trondheim Konsertsceneforening på Blæst eller Veita Scene ble innvilget de smulene som var nødvendige for å holde gode og særs aktive konsertforeninger aktive. De nødvendige midler var ikke større enn et kommunalt årsverk. Olavshallen som har tung offentlig støtte i ryggen unnskyldte i vår på sin side millionunderskudd med et skuldertrekk, og at de ikke har råd til å annonsere konsertene sine, og at publikum er uinteressert.

Gratiskonserter – den nye moten

Trondheim er for tiden prisgitt de mer kommersielle scenene og Studentersamfundet. Det skorter ikke på konserter i Trondheim, men det er sjeldent mellom de store opplevelsene. Det gror godt i grasrota men både Cherox, Blæst og Storås Utested opplevde i år at det gikk inflasjon i konserter som folk ikke orket å se, av ukjente og lokale band. Gratiskonserter er blitt den nye moten, men på sikt er det veldig ødeleggende både for artister og arrangører. Her burde Trondheim Kommune ta ansvar.

Men når du er dresskaill eller politiker så bryr du deg muligens ikke så mye når lokale håp spiller på en intim klubbscene. Det er mye mer spennende å lage foregangsmodeller på øvingsrom, prospekter på rockemuseum og støtte finkultur som taler kjent språk.

Stort og konservativt

Vi venter spent på når lokaliseringen av rockmuseet i Trondheim blir avgjort, enten på Brattøra eller vegg i vegg med Svartlamon på Dora, der by:larm sist ble avholdt. Mest fordi forprosjektet også vil avsløre om det skal bygges en ny scene i tilknytning til Rockmuseet. Noe mange har vært skeptisk for, og som har vært gjenstand for heftige debatter både på fjernsyn og i lokal presse.

Skepsisen er ikke urimelig. Trondheim Kommune har en lang tradisjon for å være i overkant utviklingskåt, og man liker å tenke stort og konservativt, framfor å ta vare på det som allerede eksisterer. Trenger vi virkelig å blåse millioner på en ny scene, som uansett vil ligge langt fra resterende kultur og uteliv? Blir det plass til mer enn brillene til Åge og andre minner om Trøndersk rock sin storhetstid?

Det er spennende å se om samstemtdokumentene har noen tyngde i denne sammenheng. Ideelt sett kan et rockmuseum generere mye godt til en kulturfattig by. Selv om klubbscenene ikke klarer å vekke kapitalens og byråkratens interesse kan kanskje et prospekt som rockesenteret gjøre det. Lar man så noen av kronene dryppe ned på fotfolket så kan man om få år ha skapt en samlokalisering som gjør det mulig å både pleie eksisterende fri kultur, preservere kulturen som dør ut og samtidig skape nye næringer. Men ikke gjennom å bygge en kostbar scene som ingen vil bruke. Her er stikkord kontorlandskap, samt å gi verv til folk som har engasjement.

Ny æra

Nåtidas modell har dødd ut. Trondheim er en by uten betydningsfull musikkindustri eller kulturproduksjon, med ett hederlig unntak i jazzen. Noen må gjøres.

Nysstarteren Pstereofestivalen gjorde ett av årets få genistreker i festival-Norge med å booke punklegendene NOFX til en veldig eksklusiv konsert som har hjulpet de å selge billetter til langt over landegrensene.

De er også Torgkonsertenes friskeste pust denne sommeren med spennende band som ladytron, I’m From Barcelona og The Boys på plakaten. Jeg håper inderlig at Pstereofestivalen er oppstarten på en ny æra i Trondheim, med arrangører som sjeldent går i dress, men som har en stor kulturell samvittighet og et voldsomt engasjement.

Åpne dine armer Trondheim By!

Thomas Ryjord er født, oppvokst og har bodd i Trondheim hele sitt liv. Bor og jobber nå i Meldal Kommune, hvor han er booking og festivalsjef for Storåsfestivalen.

Publisert:

Del: