Kultur – for folk flest?

Av Monica Larsson, daglig leder i Norsk Rockforbund

Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, har brukt sommerens agurktid godt og satt i gang en brennhet debatt om norsk kulturliv og kulturpolitikk. Knutsen sier han ønsker å bli kvitt elitegjengen i Norsk kulturråd og på Kunstnernes hus. Videre foreslår han og Frp dramatiske kutt i kulturbudsjettet og ønsker å satse mer på det de kaller «folkelig kultur», altså kultur for folk flest.

Jeg synes Knudsens timing midt i festivalsommeren er god, og ønsker på generelt grunnlag alle kulturpolitiske debatter velkommen. Er det noe jeg brenner og jobber for, så er det mer kultur til hele folket, hele året og i hele landet! Altså kultur til folk flest.

Jeg satte meg derfor ned for å gå gjennom Frps kulturpolitikk. Det ble deprimerende lesing. Fremskrittspartiets såkalte kulturpolitikk vil enkelt og greit være en katastrofe for norsk kulturliv.

Punkt tretten i Frps Prinsipp- og handlingsprogram omhandler kulturliv. Partiet ønsker seg «et levende kulturliv, fritt for politisk styring og basert på personlig engasjement og frivillighet». Musikk er ikke engang nevnt som et eget satsingsområde i programmet.

Leser vi Frps forslag til Statsbudsjettet 2008, får vi likevel vite hvilken strategi partiet har for norsk musikk. Politikken kan oppsummeres i ett ord: Kutt. Dramatiske kutt, med opptil 20 prosent reduksjon i kulturbudsjettet. Mer spesifikt lyder forslaget på 90 millioner kroner i nedskjæringer bare på musikkfeltet og 70 millioner i kutt til tiltak under Norsk kulturråd.

Norsk kulturråd er rett og slett bærebjelken for bredden i norsk kultur- og musikkliv. Jeg vet av egne erfaringer, og fordi jeg jobber hardt for større bevilgninger for norske konsertarrangører, at den store utfordringen i Norsk kulturråd er at de fleste som søker om støtte får avslag, og de som mottar støtte får sjelden eller aldri fullfinansiert sine prosjekter.

Behovet for økte ressurser til Norsk kulturråd, spesielt på feltene pop, rock, blues og det frivillige musikkfeltet, er enormt. Kutt på 90 millioner kroner vil derfor være som å knekke nakken på norsk musikkliv – kanskje for godt. Slike nedskjæringer vil ramme bredden i norsk musikk, det vil ramme distriktene og de med dårligst økonomi og bevegelsesfrihet; nemlig ungdom og eldre. Med et slikt kulturregime i Norge, vil det kun være eliten som har råd til kultur i distriktene. Pengeeliten, altså. Men det er kanskje «folk flest» i Frps øyne?

Jeg mener med hånda på hjertet, og jeg er fullstendig overbevist om at nordmenn i alle aldrer, blir bedre og lykkeligere mennesker som bidrar med mer trivsel og innsats for sitt lokalmiljø, dersom de har tilgang til gode kulturopplevelser der de bor. Organisasjonen jeg jobber i, har som visjon at folk i hele landet, hele året, skal få oppleve gode konsertopplevelser, også med de artistene som ikke klarer seg på markedets premisser.

Norsk Rockforbund representerer festivaler og klubber som representerer musikk som folk flest liker; rock, blues, country, pop med mer. Men fordi Norge er et langstrakt land, med en liten befolkning som er spredt bosatt, klarer ikke nødvendigvis verken arrangører eller artister seg ene og alene på «forbrukermakt», altså på billettsalg.

Ønsker vi et kulturtilbud til vanlige folk, også for dem som ikke bor i de store byene, og som folk i alle aldrer har råd til – trenger vi derfor statlige støttemidler i bunn. Dette har den sittende regjeringen skjønt og har derfor økt støtten til både klubber og festivaler.

Jeg frykter virkelig et parti i maktposisjon som arbeider for å trappe ned kulturbevilgningene. Norsk Rockforbund jobber hardt for en stadig økning av kulturbudsjettet opp til 1 prosent av statsbudsjettet slik sittende regjering har som målsetting. Et tilbakeslag for denne satsingen vil være å gi folk flest mindre tilgang til kulturelle opplevelser der de bor.

Artikkelen ble først publisert i Nationen, og er gjengitt med artikkelforfatterens og Nationens tillatelse.