En uke etter utgivelsen har Karin Krogs og Jacob Youngs album “Where Flamingos Fly” fått luft under vingene. Gode kritikker og stor interesse har gitt prosjektet en positiv oppdrift som Krog/Young kan sveve inn i høsten med. Samtidig nyter norsk jazz’ førstedame stadig større interesse også i elektronika-kretser.

Karin Krogh, Jakob Young

Grappa-utgivelsen “Where Flamingos Fly” er duoen Krog/Youngs første plate sammen, og et interessant musikalsk møte mellom norsk jazz evigunge førstedame og en av den yngre jazzgenerasjonens fremste gitarister.

— Egentlig ble prosjektet unnfanget ved en tilnærmet tilfeldighet. Riktignok fant vi tonen ganske kjapt da vi helt tilfeldig traff hverandre første gang, men et framtidig samarbeid sto ikke på agendaen den gang. Heldigvis husket Karin på meg da hun kort tid etterpå trengte en gitarist til et radioprogram, smiler Jacob og blikker fornøyd bort på Karin som i skjønn samstemthet overtar stafettpinnen:

— Da det ble aktuelt med et radioprogram for NRK og jeg trengte en gitarist, fant jeg ut at det kunne være spennende å teste ut Jacob. Der og da hadde jeg likevel bare radioopptaket i tankene, men da jeg merket hvor godt vi samarbeidet, ble lysten til å gjøre noe mer sammen med Jacob født.

Resultatet ble et studioopphold i Jan Erik Kongshaugs Rainbow Studio med Kongshaug som tekniker, Karins mangeårige samarbeidspartner John Surman som produsent – og ikke minst i selskap med et knippe mer eller mindre kjente jazzstandards som kunne passe duoens vokal/gitar-prosjekt.

— Låtvalget er gjort sammen, men er i utgangspunktet naturlig nok først og fremst basert på materiale som Karin enten har jobbet med eller hatt et spesielt forhold til. Det endelig utvalget tok form i løpet av en tredelt prosess. Først skrellet vi vekk de låtene som en av oss ikke klarte å få tenning på, deretter gikk vi videre og øvde inn de øvrige. Før vi til slutt senset hvilke som funket best og gikk i studio med dem, forklarer Jacob Young.

Mistet tellinga, ikke tenninga
Mens 32-årige Jacob har tre egne plater siden debuten med “This Is You” i 1995, har 65-årige Karin Krog gitt ut så pass mange plater siden debuten i 1964, at hun har mistet tellinga. Men ikke tenninga.

— Visst er det fristende å hvile på laurbærene, og visst har jeg mange ganger opplevd følelsen av å gå trøtt. Første gang jeg vurderte å trekke meg tilbake var som 35-åring. Og de siste årene merker jeg jo at denne lysten har vokst seg alt sterkere og blir stadig mer aktuell, men før jeg kommer så langt at jeg faktisk har gjort det, har det hele tiden dukket opp noe som jeg føler kan være interessant. Og som jeg derfor ønsker å utforske nærmere. Så kanskje er jeg ikke helt mett ennå likevel, smiler Karin bak sine rødgule solbriller.

Remiksa Krog
Foruten gitar-vokalist duoprosjektet med sin drøye 30 år yngre kollega Jacob Young, har hun nylig også utforsket elekttronikkbasert jazz sammen med sin snaue 30 år yngre kollega Espen Horne, alias DJ Bobby Hughes. Han fikk henne til å skrive en tekst til en av sine låter og spille den inn sammen med ham, og resultatet ble “Karin’s Kerma”, som den siste måneden har gått sin seiersgang på europeiske diskoteker. Samtidig som de utenfor det offisielle Molde-programmet benyttet anledningen til å spille sammen live på Tapperiet i Molde.

— Å jobbe sammen med Espen har vært veldig spennende, fastslår Karin som også opplever at chill out-versjoner av ting hun spilte inn på 1960-tallet har fått et nytt liv på hippe discoer i og utenfor Europa. Samtidig som den engelske DJen Matthew Herbert som vil remikse Karin Krog-materiale på en tolvtommer.

— Det er klart det er moro at musikken min har funnet veien inn på nye markeder til nye generasjoner, fastslår Karin. Som likevel finner grunn til å minne om at elektronika tross alt ikke er noe nytt for henne.

— John Surman og jeg testet jo ut live elektronikk for 20 år siden, så tankegangen er kjent for meg, sier Karin som i motsetning til enkelte andre veteraner ikke har noe imot remiksbølgen som de siste årene har rullet over verden.

— For alle musikere er det viktig å kunne leke og utforske nye greier, for ikke å stivne helt. Remikser er et nytt produkt, som ikke ødelegger for det som har vært. Tvertimot ser vi jo flere eksempler på hvordan en del gammelt materiale får nytt liv ved at remiksene introduserer dem for en ny generasjon. Vi kjenner jo alle til hvordan det er: vi hører noe nytt og spennende, og hvis vi blir betatt nok, begynner vi å grave for å finne tilbake til kilden.

Eget selskap
Dersom dagens ungdommer graver seg fram til gammelt Karin Krog-materiale, er det stor sjanse for at det ligger på hennes eget plateselskap Meantime Records.

— I dagens superkommersielle klima blir mye gammelt historisk materiale fortrengt fra markedet. Gjennom Meantime Records kan jeg ivareta mine egne gamle innspillinger, og sikre dem et nytt liv. Hittil har jeg kjøpt opp rettighetene til om lag 10 av mine plater, slik at Meantime nå begynner å få en god backkatalog som jeg igjen kan lisensiere ut til andre selskap som melder sin interesse , forklarer Karin.

Som sammen med Jacob skal gjøre en del “Flamingo”-konserter i løpet av høsten og vinteren. Og ikke minst skal hun spille på den indiske jazzfestivalen “Jazzyatra” i slutten av november.

Og før det skal hun en snartur innom New York. Ikke for å hvile på laurbærene, men for å spille inn ytterligere en plate.

— Den blir sammen med Steve Kuhn og hans trio. Foreløpig er vi ikke kommet lenger enn at vi diskuterer materiale, så det er for tidlig å si særlig mer om det prosjektet, kommenterer Karin og konkluderer:

— Annet enn at det blir spennende!

Publisert:

Del: