Onsdag formiddag la Norsk kulturråd frem en ny rapport, der man har sett nærmere på utviklingen av kulturjournalistikken de siste 25 årene. En av konklusjonene er at både Aftenposten og Dagbladet har økt sin dekning av kultursektoren, men først og fremst i form av lettere nyhets- og underholdningsstoff, der særlig populærmusikk og film utgjør de største postene.

Hvordan er utviklingen innen kulturjournalistikken i dag? Er det slik at seriøst kulturstoff må vike for underholdningsstoff? Må kritikken vike for lansering og PR-stoff? Har kritikken endret karakter? Og har dekningen av forskjellige områder som musikk, litteratur, billedkunst, teater og film endret seg i forhold til hverandre?

Dette var noen av spørsmålene som ble stilt, da Norsk kulturråd onsdag 29. november la frem sin rapport om kulturstoffets rolle i dagspressen: “Kritikkens rom – rom for kritikk”.

Rapporten viser at kritikken utgjør ca en femtedel av kulturstoffet i dagsavisene, mens nyhetsstoffet inkludert forhåndsomtaler og lanseringsstoff dekker godt over halvparten. Musikk, med vekt på populærmusikk, utgjør en tredjedel av det samlede kulturstoffet, mens billedkunst, scenekunst, faglitteratur og kulturpolitisk stoff er svakt representert.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i “Kritikkens rom – rom for kritikk? Kulturstoffets rolle i dagspressen”, som tidligere leder i Norsk litteraturkritikerlag, Cecilie Lund, har utført på oppdrag fra Norsk kulturråd. Hun har undersøkt kultur- og underholdningssidene i tolv av de mest sentrale riks-, region- og lokalavisene i Norge. Dessuten har hun gjort en sammenlignende analyse av kulturstoffet i løssalgsavisen Dagbladet og abonnementsavisen Aftenposten i 1975/76 og 1998/99.

Lund skiller mellom to hovedtyper nyhetsstoff: forhånds/lanseringsstoff og andre, vanlige nyhetsartikler. Det er mest av det siste, men lanserings- og “PR-stoffet” utgjør så mye som 25 prosent av alle artikler på kultursidene. I følge Lund virker det som om nyhetsverdien i stor grad knyttes til en markedsverdi (kjent, berømt), ofte uavhengig av den kunstneriske eller kulturelle kvaliteten på det som lanseres. Kildereferansene er vanligvis sparsommelige og énkildejournalistikken er dominerende. Mye av nyhetsjournalistikken er enkelt registrerings- og lanseringsarbeid.

Utredningen viser at det er store forskjeller i hvordan de ulike kunst- og kulturområdene prioriteres. De tre helt dominerende er musikk (34 prosent, med sterk vekt på populærmusikk), film (18 prosent) og skjønnlitteratur (12 prosent). Deretter følger billedkunst, scenekunst og faglitteratur. Aller nederst finner man området “kulturpolitikk” med to prosent av alle artikler og notiser. Dette tyder på at kulturpolitikk både som nyhets- og kommentarfelt er svært lavt prioritert i de fleste redaksjoner.

Undersøkelsen av Aftenpostens og Dagbladets kulturdekning viser at antallet kultur- og underholdningsartikler har økt med over førti prosent i begge aviser, langt mer enn én ekstra søndagsutgave i den siste perioden kan forklare. Begge aviser prioriterer kritikk relativt høyt i begge perioder. Men først og fremst har det blitt mer av det lett tilgjengelige nyhetsstoffet på områder som musikk, film og skjønnlitteratur. Både Aftenposten og Dagbladet viser dermed tegn til å dekke mer av den typen begivenheter og verk som appellerer til det største publikummet.

Det var svært stor interesse for dagens presseseminar, som ble arrangert i Rådssalen til Norsk kulturråd klokken formiddag. Cecilie Lund presenterte selv rapporten, etter at direktør Ole Jacob Bull hadde åpnet seansen. Det var også åpnet for spørsmålsrunder, der Steinar Hanson, sjefsredaktør i Dagsavisen, og Anne Danielsen, musikkviter og tidligere musikkritiker i NRK P2, fikk slippe til med utdypende kommentarer. Ordstyrer for seminaret var Svein Bjørkås, som er leder i Kulturrådets utredningsenhet.

Publisert:

Del: