Little Label er ikke Kristiansands første plateselskap for rock, men Stimuli.nu drister seg til å si at det muligens er det eneste med ekstern investor, kommersiell agenda og egen distribusjonsavtale i Frankrike. Nå skal flere band signes. Dette er fjerde artikkel i serien om Rock City-prosjektet i Kristiansand som er etablert i kjølvannet av Cultiva-fondet. Her tar Stimuli-redaktør Louis A. S. Holbrook for seg plateselskapet Little Label, som ble startet av Daniel Nordgaard og Hans Christian Jacobsen i 2002, og på kort tid har svingt seg opp blant de store gutta.

Daniel Nordgaard, NUD (Foto: Louis S. Holbrook, Stimuli.nu)

Av Louis A.S. Holbrook, redaktør i stimuli.nu

Siden oppstarten tidlig i 2002 har Little Label rukket å få spredd plater til storkjedene Platekompaniet og Free Record Shop over det ganske land. De har gitt ut NUDs nye fullengder “Stuck between rock and a hard place”, som nådde tredjeplass på Fædrelandsvennens platesalgsbarometer. Singlelåta “A song for Simon” har fått spilletid på NRKPetre og Lydverket, og har fått sin egen video som i disse dager herjer Svisj på NRK 2. Siste fjær i hatten er distribusjonsavtale med det Franske selskapet “Poplane”, og det arbeides med tilsvarende avtaler i andre land.

Daniel Nordgaard tar nå det store skrittet inn i forretningsverdenen. Bandet hans – NUD – og eier av Glipp og Enok Nilsen har hostet opp en kvart million kroner for å få barndomsdrømmen til å bli virkelighet.

Når?

— Så fort som mulig. Vi satser på å ha første navn klart allerede i høst eller vinter. Du må forresten skrive at vi ønsker oss masse demoer, og lover å lytte nøye til alle vi får.

Og de skal ikke være redd for at NUD blir forfordelt?

— Hehe. Absolutt ikke. Vi bruker NUD som en testpilot, til å prøvekjøre rutinene og maskineriet. Når vet vi at det funker kan vi kjøre andre band igjennom. Det at NUD er så tungt knyttet til selskapet gir bare det ekstra engasjementet som kreves for å få dette til.

Nå ønsker han å få en slutt på at band gang på gang må returnere tomhendt fra promojobber i storbyene, og håpe på et fnugg av oppmerksomhet fra platepamper under bransjehappenings som Quart eller by:Larm. En av hovedmotivasjonene er å løsrive seg fra storstadene.

— Fordelen med å ha et plateselskap i byen er at man faktisk kan prate med banda, og dukke opp på konserter, sier Nordgaard. Det er ingen fra bransjen i Oslo som gidder å dra ned til Kristiansand for å gå på konsert, uansett om de har hørt om bandet eller ikke.

Selvgjort er velgjort med andre ord. Nordgaard & co. påtar seg den tunge jobben med å få befolkning utenfor Kristiansands grenser til å høre om, lytte til, se på, nynne etter, huske på og til slutt kjøpe plater av band fra regionen – faktisk hele 4 band inen to år. Det holder ikke bare å lage plater og slenge dem rundt. Man må jo ut å vise seg på scenene rundt omkring.

–Selvfølgelig, og vår virksomhet vil derfor lage et behov for management (booking og gjennomføring av spillejobber o.l.), sier Nordgaard. Det finnes kun et fåtall managementselskap i Norge, og samme problem gjelder her som i resten av bransjen: De er ikke i Kristiansand.

Så dere skal gjøre det også?

–Nei, men vi ønsker å tilknytte oss en ekstern person. Vi leter fremdeles etter den “rette”, selv om vi har noen i tankene.

Om Little Label klarer å vende Norges blikk mot lokale rockstørrelser er fremdeles uvisst. Sikkert er det ihvertfall at om kjølvannet av satsningen vokser til den store “Kristiansandsbølgen” er det nok mange andre som kune tenke seg en del av kaka.

Dere er ikke redd for konkurrenter da?

–Vi ønsker “konkurrenter” hjertelig velkommen, og vi deler gjerne distribusjon og kompetanse med de som gjerne vil det. Men vi vil velge banda først, sier Nordgaard og blunker lurt.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i august 2003 i Stimuli nr 2, 2003. Artikkelserien er et ledd i et større samarbeid mellom Ballade.no og Stimuli.nu, som er den ledende kulturnettavisen på Sørlandet. Du finner nettstedet på denne adressen, eller ved å bruke lenkene nedenfor.

Publisert:

Del: