I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble Kulturrådets aspirantordning for unge kunstnere ofret. Ellen Røed og Lars Petter Hagen har hatt aspirantstillinger henholdsvis på BEK, Bergen Senter for Elektronisk Kunst, og på NoTAM i året som er gått. – Aspirantordningen er alene om å både tilby et arbeidsstipend og innpass i et fagmiljø. Det er svært beklagelig at dette nå forsvinner, sier Ellen Røed. – Å avvikle aspirantordningen er en svært korttenkt løsning, sier Lars Petter Hagen.

Lars Petter Hagen - Ultima 2003

Av Hild Borchgrevink

Ellen Røed er utdannet billedkunstner på Kunstakademiet i Trondheim. Helt siden studiene har hun hatt hadde hun digitale medier som hovedarbeidsområde. Dette feltet er ennå ikke så stort i Norge, og det finnes få miljøer.

–Det har hatt veldig stor betydning for meg som kunstner at BEK henvendte seg og spurte om jeg var interessert i å søke om en aspirantstilling hos dem. Endelig fikk jeg et miljø som holdt på med det samme som meg og et faglig nettverk som jeg savnet veldig på kunstakademiet.

Lars Petter Hagen er utdannet komponist og nyvalgt leder av Landsforeningen Ny Musikk.

— Ved siden av pedagogisk og organisatorisk erfaring har aspirantordningen også gitt meg litt pusterom rundt mine egne prosjekter, noe som er helt avgjørende i en etableringsfase som kunstner, sier Lars Petter Hagen. – Samtidig har jeg fått innblikk som jeg aldri ville fått ellers, i hvordan en organisasjon i musikklivet fungerer.

Bergen senter for elektronisk kunst (BEK) og Norsk nettverk for teknologi, akustikk og musikk (NOTAM) er to institusjoner som ligner litt på hverandre. De er lokalisert i henholdsvis Oslo og Bergen. Mens NOTAMs virksomhet er konsentrert om kunstnerisk arbeid, forskning og formidling av lyd og lydkunst, er BEKs fokus mer på elektronisk billedkunst, selv om feltene selvfølgelig grenser til hverandre. Begge institusjoner har bygget opp studio og medialab som er tilgjengelig for kunstnere, og de arrangerer kurs og workshops, undervisning og formidling, samarbeider med universitetene og inviterer kunstnere fra inn-og utland til workshops, forelesninger, “artist in residence”-programmer og visninger.

— Det BEK drev med ligger veldig tett opp til det jeg selv driver med, så det var aldri nødvendig å lage noe skille mellom min egen kunstneriske virksomhet og det arbeidet jeg skulle gjøre for BEK. De to delene av arbeidet har beriket hverandre gjensidig, forteller Røed.

– Hva har arbeidet ditt på BEK bestått i?

— Ved siden av å utvikle egne prosjekter, har jeg bidratt til kurs og workshops som BEK har arrangert, og har også arrangert kurs selv. Jeg har også assistert andre kunstnere i utvikling av deres prosjekter. BEK er åpent for at kunstnere kan henvende seg og få faglig og teknisk hjelp til elektroniske og digitale prosjekter de arbeider med. Da betaler kunstnerne litt, og så stiller BEK sin kompetanse til disposisjon.

— Hva har aspirantstillingen hatt å si for deres senere virke som kunstnere?

— Jeg har fått ro til å jobbe kunstnerisk, erfaring med prosjekter, og ikke minst har jeg fått en kompetanse innenfor NOTAMs virkeområde musikkteknologi som jeg ikke hadde i utdannelsen min. Denne kunnskapen har tatt mitt eget arbeid i uforutsigbare retninger. Både den pedagogiske og den organisatoriske erfaringen jeg har fått, sammen med det kunstneriske, har stor betydning i etableringsfasen, sier Hagen.

— Jeg har fått et nettverk innenfor det fagfeltet jeg jobber i, både i Norge og internasjonalt, og dette nettverket er helt uvurderlig når man skal arbeide som kunstner. Dessuten har jeg fått erfaring i prosjektarbeid og kursvirksomhet, og ikke minst i arbeid med finansiering, sier Røed.

Dette er nettopp en av hensiktene med den føringen som ligger i aspirantordningen; kandidatene som vil søke, må søke sammen med en institusjon som ønsker å ansette ham eller henne. På denne måten kommer aspiranten inn i et fagmiljø på en helt annen måte enn ved stipendordninger – det følger ikke nødvendigvis innpass i et miljø eller et faglig nettverk med et stipend. Men også institusjonene tjener på aspirantordningen:

— BEK er jo en bitteliten organisasjon, sierRøed. – Da min aspirantstilling ble innvilget, ble jeg den tredje ansatte. Det er klart at i en slik målestokk betyr arbeidskapasiteten til en ekstra person veldig mye. Prosjektene jeg har vært involvert i på BEK, har også vært med på å generere midler til BEK.

— Det er en annen ting jeg har lyst til å nevne også, fortsetter hun: – I løpet av aspirantperioden min ble jeg gravid, og hadde svangerskapspermisjon. Det var ingen som kom inn i stedet for meg, men jeg fikk permisjon og skal derfor også arbeide et halvt år for BEK i 2004. Kvinnelige billedkunstnere får nesten ikke barn, og det er ikke bare fordi de ikke har lyst på barn, det er fordi det er økonomisk umulig. Aspirantordningen er i utgangspunktet fleksibel i den måten den kombinerer kunstnerisk arbeid, fagmiljø og praktisk erfaring på, og for meg var det veldig fint at den også fungerte som sosialt sikkerhetsnett da jeg ble gravid.

I 2004 har Kulturrådet bevilget midler til 18 aspiranter fordelt på fagområdene billedkunst, scenekunst, musikk og et tverrfaglig område. Ordningen koster totalt 3.5 millioner. Etter budsjettforliket blir det nå ikke utlyst noen aspirantstillinger for 2005. – Disse pengene har vært en uvurderlig investering for fremtidens profesjonelle kunstliv, sier Hagen. Hagen er nylig blitt valgt til kunstnerisk leder, eller president, som det heter, av Foreningen Ny Musikk for to år fremover.

— Dette er et kunstnerisk verv som gir viktig innflytelse og påvirkningskraft i samtidsmusikkmiljøet – jeg vil helt klart ha stor nytte av erfaringene fra aspirantstillingen i dette vervet – De samme erfaringene kan jo også ha vært en medvirkende årsak til at jeg ble vurdert til et slikt verv, mener Hagen.

Publisert:

Del: