Martin Revheim er best kjent som klubbgründer og jazzmann, det var kanskje derfor han høflig ba oss vente da vi spurte om “det store KORK-intervjuet” rett etter at han hadde fått orkestersjef-jobben i august i år. Det har vært stor nysgjerrighet rundt hva Revheim har i planverket for Kringkastingsorkesteret, som i disse dager er midt i sitt 60-års jubileum. I dette omfattende profilintervjuet åpner Revheim dørene for et innblikk i fremtidens kringkastingsorkester – både med tanke på musikalsk profil og tilstedeværelse i offentligheten. I denne første delen snakker han åpnet om bruddet med tidligere sjefsdirigent Rolf Gupta, mulighetene i digital teknologi og samarbeider med kunstnere man vanligvis ikke møter innenfor tradisjonell orkestermusikk. – Kringkastingsorkesteret skal være der ingen andre orkestre har vært før, både igjennom konserter og arenavalg. Vi vil fortsette å ufordre formidlingsformen, slik vi har hatt suksess med tidligere, sier Revheim.

KORK med Elisabeth Holmertz (Foto: Ann Iren Ødeby / Ultima)

Av Knut Steen

Etter tunge tider og gjentatte trusler om nedskjæringer og nedlegging, fikk Kringkastingsorkesteret en gledelig gavepakke på tampen av den siste Bondevik-regjeringens periode.

I ekstraordinær generalforsamling i NRK AS, ble det tatt inn i vedtektene at “NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk”.

“Med dette sikrer vi at Norge skal ha et kringkastingsorkester, på lik linje med svært mange andre europeiske land. Dette understreker også at NRK ikke bare er en kringkaster, men en av våre aller viktigste kulturinstitusjoner”, sa kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland i en pressemelding for nesten to år siden.

Langsiktige planer
I dag sitter orkesteret med en ny ledelse – på toppen ruver Martin Revheim.

Revheim, hvilke konsekvenser har det fått for KORK at dere ble ”fredet” av daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, rett før hun gikk av?

— Konsekvensen var først og fremst at musikerne kunne vite at KORK skulle være et orkester også i fremtiden, det letter både arbeidssituasjonen og mentaliteten. Vi fikk muligheten til å legge langsiktige planer – det var nok det viktigste, svarer Revheim. Han er spesielt glad for det engasjementet som ble vist blant publikum mens det så mørkest ut for KORK:

— I forbindelse med truslene om nedlegging, begynte folk å engasjere seg for orkesteret – venneforeningen på et par hundre ildsjeler eksisterer heldigvis fremdeles. I dag gjør de en kjempejobb som støttefunksjon for orkesteret, forteller Revheim.

Ser opp til Gupta
Med sin bakgrunn som Blå-gründer og festivalsjef for Kongsberg Jazzfestival, var han kanskje ikke det mest opplagte valget for stillingen. Revheim nyter allikevel stor respekt på tvers av sjangergrensene – derfor har det knyttet seg stor nysgjerrighet til Revheims planer for orkesteret. På hvilket område skiller du deg mest fra KORKs forrige “sjef”, Rolf Gupta?

— Det første som er viktig å presisere, er at jeg ikke har tatt over jobben til Rolf, sier Revheim:

— Rolf var sjefsdirigent, mens det er programkomiteen som fungerer som kunstnerisk leder. Jeg er leder for hele orkesteret, og har mulighet til initiere og stoppe prosjekter. Sjefsdirigenten har ikke noe ansvar i forhold til personell eller økonomi – han jobber aktivt med orkesteret i 8 til 10 uker hvert år, for å legge opp deler av repertoaret og øve en viss innflytelse. Min rolle kan sammenliknes med tidligere orkestersjefer. Rolf er et menneske jeg ser opp til, som jeg synes har bidratt mye til sitt miljø, men der stopper vel all sammenlikning. Selv om jeg synes det er veldig hyggelig å bli nevnt i samme setning som ham, bemerker Revheim med et smil.

Digital tilgjengelighet
Siden tiltredelsen 7. august i år, har Revheim nå hatt litt tid til å tenke, snakke og planlegge – så da går det kanskje an å spørre om hvilken kurs han har staket ut for Norges kanskje mest allsidige orkester?

— Vi hadde et seminar i går, der en seksårsplan ble presentert for orkesteret. Den har jeg ikke lyst til å røpe detaljene i ennå, men vi skal i ennå større grad befeste vår posisjon som medieorkester og hele landets orkester. Dette høres kanskje fjollete ut – men vi har faktisk en forpliktelse og kontrakt på å være synlige og tilgjengelige i forhold til alle som betaler for vår eksistens over hele Norge. Vi ønsker å vise mangfold, uten å tukle med orkestermusikken eller inngå kunstneriske kompromisser. En del av denne planen går på en økende digitalisering; vi vil være raske med å gjøre våre konserter tilgjengelige for nedlasting på MP3-spillere, mobiler og web-tv, man skal kunne oppleve kringkastingsorkesteret selv om man ikke har hatt anledning til å være fysisk på konsertene. Vi vil, i så stor grad som mulig, utnytte de mulighetene vi har for å ta orkestermusikken inn i en ny tid.

Den klassiske musikkens formidlingsproblem
Revheim er en av mange som har fulgt med på Aftenpostens debatt om den klassiske musikkens formidlingsproblem. Dette er en utfordring han mener å ta på alvor:

— Vi spiller fremdeles Beethoven, som er spilt mange tusen ganger før. Hvorfor vi skal fortsette med det, er det godt spørsmål. Jeg tror noe av svare kan ligge i måten vi gjør det på, eller kanskje hvor stykkene fremføres. Kringkastingsorkesteret skal være der ingen andre orkestre har vært før, både igjennom konserter og arenavalg. Vi vil fortsette å ufordre formidlingsformen, slik vi har hatt suksess med tidligere. Vi har en 60-år lang tradisjon som et orkester som ikke er bundet opp til en geografisk arena, dette ønsker vi selvfølgelig å utnytte.

En utslag av denne strategien finnes nå i platehyllene. Samarbeidsprosjektet med Vamp har vært god forretning, også for KORK.

Platen “I Full Symfoni” har solgt mer enn 40 000, og vi har så langt solgt 25 000 billetter til en 14 jobber lang turné. Vi sitter med noen liknende ideer for kommende sesonger, folk vil garantert se mer av oss, melder Revheim, som også kommer til å videreføre orkesterets lørdagsmatineer i Universitetes aula i Oslo.

Superlørdag
— KORK har holdt på med Superlørdag i ca 5 år nå – hensikten er å flytte orkesteret ned i Oslo sentrum, til en av de arenaene vi mener musikk passer best. Programmet er lagt opp for den delen av publikum som har hørt noe klassisk musikk, og som er sultne på mer uten å være ”kjennere”. Her vil vi fortsette å presentere en del utdrag fra kjente verk og del kortere symfonier, ofte med internasjonale toppsolister og dirigenter.

Superlørdag avholdes lørdag klokken 1500 åtte ganger i året – det vil si hver måned i høst og sommersesongene.

— Vi har funnet og tatt hevd på et tidspunkt der få andre driver med musikkformidling, responsen vi har fått viser at tidspunktet mellom lørdagshandling og uteliv/familekveld/tippekampen er en slags dødtid. Der dekker vi et åpenbart behov, sier Revheim. Som i samme setning nevner at orkesteret er på utkikk etter en ny sjefsdirigent:

— Den personen kommer nok til å få en annen type kontrakt enn Rolf [Gupta, red. anm.] fikk, bemerker Revheim, med klar referanse til spenningen og uenighetene rundt Guptas avgang.

Sårt brudd
Gupta selv har tidligere beskrevet tiden som sjefsdirigent for KORK i deprimerende ordelag:

”Det har vært et mareritt. Jeg ble invitert på fest, og da jeg kom ble jeg nektet adgang i døra. Så prøvde jeg å knuse et par ruter, men det hjalp ikke.”

Revheim ser ikke noe problematisk i at Gupta omtaler sin tid med KORK på denne måten:

— Vi har tydelige forpliktelser i forhold til allsidighet og en sjefsdirigent har en begrenset autoritet når det gjelder å råde over orkesteret. Rolf ga uttrykk for at han ikke ble gitt muligheten til å utfylle rollen sin på en tilfredsstillende måte. Jeg har stor forståelse for denne fortvilelsen – han har alt sitt på det tørre i forhold til å spissformulere den situasjonen, sier Revheim. Som allikevel ønsker å understreke at en ny sjefsdirigent vil få mulighet til å prege oreksteret.

I etterkant av alt oppstusset – som ble gjort kjent for hele det norske folk under serien ”Orkesterliv” – synes Revheim det var spesielt hyggelig at Gupta stakk av med kritikerlagets pris for fremføringen av Eroica-symfonien – som ble gjort med KORK nettopp på en Superlørdag.

— I talen Ballade brakte videre, ga Rolf også generøst uttrykk for at han deler denne prisen med orkesteret, det var veldig hyggelig. Det har vært forståelige og beklagelige uenigheter mellom Rolf og KORK tidligere, men han står fremdeles svært høyt i kurs hos oss, og kommer absolutt til å være en del av orkesterets planer i fremtiden, understreker Revheim.

Andre del av dette intervjuet publiseres i morgendagens Ballade. Her forteller Revheim de nye komposisjonenes beklagelige vilkår, KORKs nye radioprogram, samarbeidene med Christian Eggen, Satyricons Sigurd Wongraven – og en massiv korproduksjon med over 600 (!) sangere. Den som er nysgjerrig på detaljene i KORKs jubileumssesong 06/07, finner flere detaljer på denne lenken.

Publisert:

Del: