Mono-leder Terje Bontveit vil begynne å trykke TONO-vederlaget på alle konsertbillettene utestedet selger. Bontveit har erfart at mange “ferske” opphavsmenn ikke rapporterer til TONO, samtidig som småscenen må betale inn vederlag hver gang det fremføres musikk fra scenen. Derfor etterlyser han en debatt på hvordan man bedre kan sørge for at de rette pengene når de riktige personene. Ballade har i dag luftet Bontveits idé for fire markante klubbscener i Stavanger, Tromsø, Bergen og Oslo. I denne artikkelen finner du svært ulike svar fra klubbscenene Garage, Checkpoint Charlie, Blårock og Cosmopolite.

Blårock-logo (Ill: www.blarock.no)

Av Knut Steen

Her er spørsmålene som gikk ut fra Ballade-redaksjonen:

1. Er det aktuelt for dere å trykke TONO-avgiften på billettene?

2. Bør man forvente at alle opphavsmenn rapporterer inn sine konserter til TONO?

3. Bør innkrevingen av denne avgiften gjøres annerledes enn i dag?

Og her er svarene vi fikk:

Garage, Bergen – Henning Christensen, daglig leder

1. Ja, helt klart aktuelt med et påtrykk gjeldende TONO avgift, men å angi dette i prosent/beløp per arrangement vil være vanskelig. Dette med tanke på at mange scener i Norge har forhandlet frem fastavtale med TONO. Prosentmessig avgift per billett må da beregnes ut fra forventet antall solgte billetter gjennom et helt driftsår.

I tillegg har frivillige studentarrangører som har tegnet medlemskap hos for eksempel Norsk Rockforbund 40% rabatt på TONO vederlaget og avgift forandrer seg dermed fra plass til plass … men det er muligens en annen debatt?

En løsning kunne vært ”inkl TONO avgift”

2. TONO bør i samarbeid med arrangører og utøverorganisasjoner i Norge bli flinkere til å innformere ”nye” artister om hva Tono egentlig er og videre være behjelpelig med veiledning/tilrettelegging i det lokale miljøet. Uten dette kan man ikke forvente noe som helst.

Det har muligens vært ”diskriminering” tidligere hva gjelder fordeling av midlene, men det er klart at dersom man ønsker et stykke når kaken deles opp påtar man seg samtidig et ansvar for å innrapportere fortløpende.

Men en visjon om at musikere helt ned i 16 års -alderen skal rapportere konserter til et selskap de knapt nok har hørt om kan man ikke forvente, men enhver scene bør helt klart oppfordre artister til å gjøre dette.

TONO blir ofte fremstilt som et rustent avløp uten fordelingsgreiner – men TONO subsidierer faktisk med overskuddsmidler til rettighetshavere som trekker et lite publikum ved et arrangement, problemet er at opphavsmann ofte ikke rapporterer inn, men dette kan man neppe klandre TONO for. En kan gjerne si at arrangør heller ikke bør belastes i de tilfellene opphavsmann ikke rapporterer, men faren ved å innføre et slikt system er at ingen arrangører vil oppfordre artister til å innrapportere, utelukkende fordi dette vil føre til merkostnad og man vil følgelig kun stå igjen med vederlagsbyrå gjeldende for de med beste karakter i orden. Dette er ingen tjent med.

Garage som arrangør forplikter seg gjerne til å bli flinkere til å formidle innformasjon, men det bør utarbeides et felles mal som klubbscenene kan videreformidle i det lokale miljøet.

Vi applauderer her Norsk Artistforbund, som har vært flinke til å formidle innformasjon om hvordan de forskjellige vederlagsbyråene fungerer. De har ved to anledninger gjennomført musikertreff på Garage i Bergen – fremmøte på disse arrangementene forteller at behovet for informasjon absolutt er til stede. Et slikt treff er også TONO velkommen til å avvikle om de skulle ønske.

3. Tror det blir helt umulig å gjennomføre innkreving av avgiften på annen måte en i dag, dette med tanke på beregning og registrering. Tror TONO i denne sammenheng har opparbeidet seg en spisskompetanse som ikke uten videre lar seg overføre til hundrevis av arrangører rundt om i Norge. Men flere steder bør gå i dialog med TONO å forhandle frem en rettferdig fastavtale.

Jeg tok selv kontakt med et imøtekommende TONO på vegne av Garage i Bergen og fikk laget en avtale begge parter opplever som riktig sett i forhold til det antall konserter vi arrangerer.

Cosmopolite, Oslo – Miloud Guiderk, daglig leder.

1. Nei, det blir alt for mye byråkrati. Det har vi nok av. Men jeg er for en debatt på det området.

2. Ja, det bør de gjøre, men det er ikke alle som har disiplin til det. 80% av konsertene hos oss er dessuten verdensmusikk, fra mange utenlandske artister. De er uregistrerte i forhold til TONO og ser aldri noe til de pengene som blir krevd inn for dem.

3. Ja. Man bør i alle fall registrere hvilke kategorier musikk det er som ikke rapporterer, slik at pengene kan gå til samme sjanger. I dag er det generelt en alt for skjev fordeling til fordel for klassisk musikk.

Blårock, Tromsø – Egon Holstad

1. Ja, hvorfor ikke? Likevel har jeg en vag idé om at dette ikke vil generere de helt revolusjonære endringene i TONO-systemet, et system som er mer tungrodd enn det Osebergskipet og Vikingskipet tilsammen er per i dag, men det kan selvsagt skyldes min grunnleggende skepsis til deler av denne ordningen.

2. Det føler jeg er helt ekstremt frivillig. Er det ikke?

3. Det føles unektelig litt underlig at f.eks. det glimrende bandet The Considerate Lovers i Tromsø skal dra inn penger i TONO-kassa som gis videre til f.eks. Jaga Jazzist, men jeg vil understreke at dette er altså likevel er en sak jeg ikke kommer til å gå i fakkeltog for eller mot med det første.

Checkpoint Charlie/Sementen, Stavanger – Tom Brekke, daglig leder

1. Dette er en ny tanke for oss og ikke noe vi vil ta umiddelbart standpunkt til. Vi sympatiserer med standpunktene til Terje og sitter i samme båt selv, men vet ikke helt om man oppnår det man ønsker ved å trykke TONO-avgiften på billettene. Som et ledd i å undervise publikum (og artister for den saks skyld) i hva det faktisk koster å arrangere konserter, for bla å få en større forståelse for de billettprisene vi opererer med, er TONO-avgiften på billetten en besnærende tanke, men kun som et ledd i en større informasjonskampanje.

2. Vår erfaring er at den type band som vi booker mest, først og fremst nye norske (“up and coming”) artister, ikke er flinke til å rapportere konsertene sine. Nye / unge band og artister skyr ofte papirarbeid/skjemavelde/byråkrati som pesten, så her trengs det nok kontinuerlig opplysningsvirskomhet og kursing

3. Tono avgiften er en del av utgiftene vi tar med i budsjettet når vi arrangere konserter. Selv om vi forstår formålet med Tono avgiften og støtter prinsippet om opphavsmann/kvinne skal få betalt når musikken deres er i bruk, er TONO-avgiften en av mange utgifter som er med å gjøre konsertøkonomien vanskelig for oss små arrangører. Pr i dag er det jo faktisk slik at 90% av de låtene som blir fremført på vår scene blir spilt av band/artister som har skrevet de selv.

Gjennom kontraktsfestede honorarer har vi dermed allerede betalt opphavsmenn én gang for fremføringen, og må så gjennom Tono avgiften betale de én gang til for samme fremførelse. Dette kan man også forsåvidt leve med selv om logikken er vanskelig å få øye på. Det som gjør dette mer problematisk er som Terje påpeker at de færreste av artistene og bandene som vi presenterer faktisk husker å sende inn sine Tono skjema. Midlene vi betaler inn havner dermed i andre lommer enn der de burde.

Det er kanskje på tide å tenke nytt mht innkreving av Tono avgift og størrelsen på avgiften, men vi sitter ikke på den perfekte løsningen, kanskje noen andre gjør det?

Har du tenker og meninger i denne saken som egner seg på trykk i Ballade? Send et innlegg på ballade@mic.no!

Publisert:

Del: