Bjørn Simensen er mannen som har frontet kampen for en ny norsk operabygning, og som sitter med kontrollen over hva som skal oppføres i hovedstadens kulturelle høyborg. Kommersialisering av Operaen, mangel på ny norsk musikkdramatikk, musikaler og DDE i operaregi er noen av de spørsmålende operasjef Bjørn Simensen får bryne seg på i denne andre delen av Kyrre Tromm Lindvigs store intervju.

Operabygg ved Statsbygg

Ballade: For å snakke mer om den Norske Opera, siden Synne Skouen har angrepet dere for å ikke spille nok ny norsk musikkdramatikk: Hva er det dere satser på programmessig?

Simensen: – Vi har fire pilarer: En av dem er nye norske verk, en er ABC-reportoaret, ”klassikerne”, slik som for eksempel Aida, La Boheme og Carmen. I tillegg spiller vi mindre kjente verk, slik som vår forestående oppsetning av Jenofa av Janácek. Den siste pilaren er Musikkteater, Operette og Musikaler. I tillegg er selvfølgelig Nasjonalballetten en viktig del av vårt virke…

… hvor Dinna Bjørn regjerte til inntil ganske nylig…

Simensen: – Ja, det har hun og det er i stor grad takket være den kontinuiteten våre langvarige engasjement og det gode samarbeidet hun og jeg har hatt som har bidratt til at Nasjonalballetten har vist god utvikling den også.

Du snakker om musikaler. Er ikke det litt overkommersialisering?

Simensen: – Det er viktig å sette en grense. Vi setter grensen ved mikrofonbruk. Våre sangere er utdannet til å bruke stemmen akustisk, våre musikere er utdannet til å spille akustisk. Da er det en del musikaler som faller utenom også. Imidlertid skal jeg ikke utelukke at man må bite seg i, slik som i Göteborg, men det er iallefall hverken aktuelt eller ønskverdig her hos oss.

Hva med bruk av effekter og kontentum? I deres oppsetning av dansedramaet Dracula, la jeg merke til en overveldende mengde av lyder som ikke ble spilt av akustiske instrumenter.

Simensen: – Vi har ikke problemer med å bruke effekter, men det er viktig å understreke at vi alltid hovedsakelig bygger på kvaliteten hos våre dansere og musikere, og ikke på gimmicks. Det samme gjelder selvfølgelig i operaforestillinger. Det er viktig at effektene ikke tar overhånd, men for å kunne nå ut til flest mulig er det viktig at det brukes utradisjonelle midler…

… slik som ”dress-along” forestillingen av Dracula, hvor dere oppfordret folk å komme kledd som Dracula eller hans ofre.

Simensen: – Nettopp. Det er en del ting vi gjør av markedsmessige grunner, det er også derfor vi er nødt til å komme på TV. Kvalitet er viktig, men det er ikke nok i dagens mediesamfunn. Men det kan ikke understrekes nok at selv om vi forsøker å ha bred publikumsprofil, er vår kunstneriske profil meget smal hva gjelder kvalitet. Vi kan ikke tekkes alle, vi kommer ikke til å slipp på vår identitet, men allikevel synes i dag 57 % av den norske befolkning at det bør bygges et nytt operahus.

Mens vi snakker om operahus: Operaen, med deg i spissen gikk inn for at den skulle bygges på Vestbanen.

Simensen: – 90% av det norske kulturliv ville ha den til Vestbanen! Det var en veritabel saltomortale for oss da det ikke ble det. Men når det er sagt, nå er dettelagt bak oss, og vi kommer til å få et flott og ikke minst et meget funksjonelt operahus. Det siste er mye takket være Løddesøl, som styrte juryen meget godt og hele tiden la det faktum til grunn at dette er et hus som skal brukes, ikke bare være til pynt. Det er også et viktig poeng for det norske folk, som ikke ville ta fem øre for å skyte ned et operahus de ikke føler ville bli brukt til noe, uansett hva politikere og kunstnerne måtte mene. Det norske folk kan være litt egenrådige, tenk bare på at de to ganger har sagt nei til EU på tross av at både regjering, NHO og store deler av Stortinget var for. Derfor er det også viktig å formidle at de 3.3 Milliardene som skal brukes må sees i et perspektiv på 200 år og ikke 4, som en stortingsperiode varer.

— Når det er sagt, vil jeg påpeke at vi trenger debatt om opera. Det inspirerer oss og er en påminnelse om at vi driver med et viktig prosjekt. Det er også derfor jeg nå fremdeles er operasjef, jeg vil nemlig dra Bjørvika i havn. Jeg vil avslutte det jeg påbegynte, hvis jeg får lov. Og det er jo ikke sikkert…

Et annet tema som jeg ville snakke med deg om i forhold til det å nå ut til større grupper. I Ballade har du blitt kritisert for å utgi en plate med DDE sanger som juleplate. Hva er dette for noe?

Simensen: – Det er ikke en juleplate med DDE-låter, det er en juleplate tilegnet Nord-Norge, med nordnorske viser,crossover materiale og tradisjonelle julesanger sunget av våre nordnorske solister. Deriblant er det også en DDE-låt, som jeg i farten ikke husker tittelen på, men som jeg synes er fin. Det er en hilsen til en landsdel som tradisjonelt ikke har så mye kontakt med oss, derfor denne hyllesten til dem. Et er viktig at dette ikke taes ut av sin sammenheng, og vi skal dessuten utgi fem-seks plater frem til åpningen av det nye operahuset, der vil det også dukke opp mange klassikere.

Helt til slutt Simensen, siden det er première på Circus Terra i morgen: Hadde denne operaen blitt oppført uten tsjekkernes engasjement? (se også artikkel Brød og Sirkus - Ny norsk musikkdramatikk i ukulturens hjemland, 04.10.2002)

Simensen: – Jeg ville alltid føre den opp, men da jeg forlot jobben til fordel for Dagbladet prioriterte min efterfølger annerledes, noe som er ganske naturlig i en slik jobb som dette. Men det er tre-fire år siden denne ballen begynte å rulle, så den ville nok bli satt opp uansett. Det har uansett alltid vært mitt ønske å sette opp bestillinger. Hittil har jeg satt opp alt jeg har bestilt.

Ballade: – Bjørn Simensen, takk for at du tok deg tid til denne samtalen.

Publisert:

Del: