Mandag 6. oktober hadde Musikkinfomasjonssenteret i samarbeid med Norsk Komponistforening en presselunsj for utenlandske og norske journalister. Tilstede var også tre av de mest profilerte norske komponistene i dag, Rolf Wallin, Eivind Buene og Maja Ratkje. I en paneldebatt ledet av Balladeredaktør Arvid Skancke-Knutsen, fikk de fremmøtte blant annet innblikk i hvordan de nevnte komponister jobber, deres syn på den rådende stilpluralismen og om tilstanden til norsk samtidsmusikk i dag. – Jeg liker å få skitne hender ved å gjøre mange forskjellige ting, uttalte Rolf Wallin.

Eivind Buene

Av Kyrre Tromm Lindvig

Etter at Skancke-Knutsen hadde introdusert deltagerne var det Wallin som åpnet ballet med å snakke om sin installasjon ” Feelings”, som ble inviet lørdag 4. oktober på Henie-Onstad Kunstsenter.

— Det var en idé jeg har hatt lenge. Det er fint å kunne jobbe med installasjoner, her er muligheten tilstede for å gjøre ting jeg ellers aldri ville våget å lage for en konsertscene, sa han. Ellers påpekte han at han så en parallell mellom arkitektur og samtidsmusikkens utvikling. – Etter en modernistisk periode kom vi til postmodernismen, men nå er vi tilbake til modernismen. Og det er bra, for modernismen er et deilig sted å være, proklamerte Wallin til stor begeistring fra de fremmøtte. Men han tilføyde at også hans blandede bakgrunn i rock og jazz ble trukket inn i hans arbeider.

— Det er ikke slik at min musikk nødvendigvis høres ut som rock eller jazz, men det er noe med måten å jobbe på, sa Wallin og påpekte også at det i dag finnes musikere som klarer å blande genre uten å låte klønete.

– På et sted som Blå finner vi blant annet jazzmusikere som nærmer seg den moderne kunstmusikken med stor suksess, påpekte han.

Etter Wallin var det Maja Ratkjes tur til å presentere seg. Hun tok særlig opp ordet “diversity”, et ord som ofte blir brukt for å beskrive hennes virke.

— Jeg liker ikke helt det ordet, det virker som om man prøver å forene noe som ikke lar seg forene. Jeg har helt siden 1995 jobbet som utøver i tillegg til mitt kompositoriske virke. De siste årene har dette glidd sammen til én estetikk, ett uttrykk, forteller hun.

Hun snakket også om sine elektroniske arbeider.

— Min elektroniske musikk passer ikke inn i den elektro-akustiske tradisjonen, jeg blander inn for mye annet til det. Men jeg bruker ikke rocke og støyelementer inn i musikken for å virke hip, poengterte hun.- Jeg er mest opptatt av de valgene jeg faktisk har, både som komponist og utøver, og forsøker å forholde meg fritt i forhold til dem.

Eivind Buene, tredjemann i panelet, snakket blant annet om sin fascinasjon for idéen om idéen.

– Jeg synes det er spennende å se hva som skjer når en idé bearbeides gjennom de formelle møllene, sa han. – Mye nytt kan oppstå når disse to prismene møtes. Videre fortalte han om hans bakgrunn for å trekke inn for eksempel Wagner og Schönberg i sin egen musikk.

— Jeg begynte med klassisk musikk ganske sent, i 16-års alderen, og jeg ser det å parafrasere gamle klassikere som en slags regresjonsterapi, uttalte han til latter fra de fremmøte. Han sa seg også enig i Wallins utsagn om å få hendene skitne ved å gjøre forskjellige ting, og la til at komponering ikke kun måtte sees som en ren celebral prosess.

— Det er viktig å få med kroppen, komponering er for meg også en fysisk prosess, poengterte Buene.

Ellers engasjerte panelet seg i debatt omkring improvisasjonens rolle, særlig som del av komposisjonsprosessen.

Deretter ble det en presentasjon av neste års samtidsmusikkfestival i Paris, “Presence”, som René Bosc informerte om.

Etterpå løste man opp stemningen med servering av spekemat, eggerøre og forfriskninger. og informasjonssjef Hilde Holbæk-Hanssen tok deretter alle interesserte på en guidet tur i Musikkens Hus.

Musikkinformasjonssenteret kunne etter arrangementet notere seg at en god del utenlandsk presse fra viktige organer hadde vært tilstede, deriblant Tony Lundman fra Svenska Dagbladet, Keith Potter fra The Independant og Raoul Mörchen fra Musik Texte. Av andre fremmøtte kan man nevnes Ultimas Geir Johnson, Norsk Komponistforenings leder Synne Skouen – og en nesten fulltallig Ballade-redaksjon.

Publisert:

Del: