I Sverige og Danmark tillater TONOs søsterorganisasjoner STIM og KODA at opphavspersonene kan bruke Creative Commons-lisenser på valgfrie verk til ikke-kommersiell bruk. Men ikke uten å advare mot ordningens fallgruver.

CC-logo

Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim

Et medlemskap i TONO sikrer at en opphavsperson får betalt for framføring av sine verk, uavhengig av hvilken plattform det framføringen skjer på. Et medlemskap i TONO betyr at organisasjonen forvalter rettighetene til alle verkene til opphavspersonen.

I nåværende forvaltningsregime i TONO er det i praksis ikke mulig for en opphavsperson å unndra enkeltverk fra TONO-avtalen, for eksempel om opphavspersonen skulle ønske å gi bort en låt av veldedighetsgrunner eller til prosjekter med lite penger.

Slik har det også inntil nylig vært i opphavsorganisasjonene KODA og STIM, i henholdsvis Danmark og Sverige. KODA løsnet på sitt regelverk tidlig i 2008 og åpnet for en forsøksordning der man som KODA-medlem kan tilby sin musikk under en Creative Commons-lisens for ikke-kommersiell bruk.

At lisensen er ikke-kommersiell betyr at det bare er ikke-kommersiell bruk av verket som omfattes av CC-lisensen, og at alle kommersielle brukere fortsatt må inngå en avtale med KODA og betale for bruk av musikken.

Anvendelsen av en CC-lisens er uforanderlig, i følge det danske systemet. KODA oppfordrer til en bevisst bruk av CC-lisensen, og vil verken tilråde eller fraråde noen å legge sine verk under denne.

KODA sier at de gjør dette for å gjøre sin forvaltning så fleksibel som mulig for sine medlemmer.

I Sverige har STIM helt nylig fulgt KODAs eksempel og startet et prøveprosjekt for CC-lisenser etter påtrykk fra sine medlemmer. STIM gjør dette for å bli en mer fleksibel organisasjon for medlemmene som har behov for ikke-kommersielle CC-lisenser.

— En STIM-medlem har då möjligheten att välja ut låtar som ska få användas fritt till exempel i en välgörenhetsgala eller en blogg utan reklam, sier Ingrid Herrström i STIM til Ballade.

Til tross for at det åpnes for CC-lisensiering parallelt med STIM-medlemskap gjør Herrström oppmerksom på at CC kan ha sine fallgruver som opphavsmannen må vurdere. Hun understreker også, i likhet med KODA, at CC-lisensen for ikke-kommersiell bruk er irreversibel.

— STIM kan därför inte återuppta bevakningen i icke-kommersiella sammanhang enligt CCs definition, sier Herrström.

Herrström peker også på at dersom et verk blir en hit etter at det er utstyrt med en CC-lisens kan det bli vanskelig å få royalties fra bruken og spredning av verket selv i kommersielle sammenhenger.

Grunnen er at det er vanskelig å definere ikke-kommersiell sammenheng, og i hvert enkelt tilfelle skille den fra kommersiell sammenheng.

Creative Commons har en rekke lisenser, og i liket med KODA tilbyr STIM per dags dato bare CC-lisensen for ikke-kommersiell bruk. STIM åpner for flere forandringer i sitt forvaltningsregime, og sier til Sydsvenskan at alt kommer til å bli mer og mer fleksibelt etter som tiden skrider framover.

En undersøkelse i regi av Per Platou, som har som mål å kartlegge norske opphavspersoners forhold til Creative Commons og TONO, ligger ute på denne lenken på Ballade.

Publisert:

Del: