Foreningen Norske Plateselskaper, til daglig omtalt som FONO, feirer denne høsten sine første 25 år. Ballade og MIC vil gjerne være med å sette fokus på jubilanten, som er verdens nest eldste organisasjon for uavhengige plateprodusenter. Vi åpner ballet med å presentere en grundig gjennomgang av FONOs historie frem til i dag, helt fra den gang foreningen het UFF, eller muligens NUFF. Artikkelen er med sedvanlig anekdotisk eleganse og blikk for snodige detaljer ført i pennen av Knut Borge.

Bodil Niska, Knut Borge (2004)

I begynnelsen var FONO ikke FONO. FONO var UFF eller muligens NUFF, som stod for Norske Uavhengige Fonogramprodusenters Forening.Oppstarten foregikk à la gutta på skauen, litt fordekt. 30. september 1980 møttes en håndfull bransjefolk hjemme hos Ole Sørli. Sørli drev selskapet Notabene Records og ivret sterkt etter å få i stand en norsk motvekt til Ifpi, de internasjonale plateselskapenes organisasjon.

Selve stiftelsesmøtet fant sted på Hotel Bristol 18. desember samme år. Deltakerlisten er unektelig interessant: Livssynsselskapene møtte med Erik Hillestad fra Kirkelig Kulturverksted, Asbjørn Hægeland, Luther Forlag(LuMi) og Per Johnsen fra Filadelfiaforlaget.Disse satt side om side med eldre og yngre ringrever som Barry Mathesonfra Continental Consult, Gunnar Hordvik, Arctic Records/KAL prod., Erling Jørgensen, Octave, Finn Mosleth, Sheeba Records, Sæmund Fiskvik, Plateselskapet Mai, Tore Syvertsen, Vera Prod., Leif Hemingsen, Snowflake Records og selvsagt Sørli.

Merkesakene var mange: mer bruk av norsk musikk i radio og TV samt gjennomføring av Romatraktaten på hjemlig grunn, mao. fullstendig godtgjørelse til artister og produsenter for offentlig fremføring av plater. Norske UFF ville dessuten arbeide for å oppnå en tilsvarende statlig/kommunalstøtteordning for plateproduksjon som eksisterte for bøker, film, teater og levende musikk. På organisasjonenes aller første dagsorden stod også et brennende ønske om fjerning av merverdiavgift på plater. Det ønsket gjelder trolig fortsatt…

I henhold til en formålsparagraf som imponerende nok ble meislet ut før julefreden senket seg, skulle ”UFF virke for å fremme interessen for omsetningen og bruken av norske fonogrammer og videogrammer”. Det ble lagt vekt på rettighetene til norske artister og opphavsmenn.

Ole Sørli ble ikke uventet valgt til første formann. Blant styre-medlemmene fant vi heller ikke uventet Sæmund Fiskvik. Fiskviks rolle i etableringen av Norske UFF er unektelig interessant, spesielt når man tar i betraktning hans senere mektige rolle som Ifpi-styrkenes langvarige hærfører på norsk jord.Det første styret ble blant annet pålagt å skaffe seg et eksemplar av Kulturmeldinga fra 1974!

Livet kan begynne. På generalforsamlingen året etter dukker både Jahn Teigen og Herodes Falsk fra Vera Productions opp. Blant sakene på dagsorden blir – man merke seg – et forslag om felles stand for norske selskaper under den internasjonale platemessen Midem.

Økonomien er sunn for ettåringen Norske UFF. Regnskapet viser et overskudd på kroner 7.000 og man flotter seg med bankkonto i Spareskillingsbanken AS.

I 1982 dukker for første gang norsk platebransjes Knoll og Tott opp på arenaen, dvs. på generalforsamlingen. Jan Paulsen og Audun Tylden representerer Slagerfabrikken. Sammen og hver for seg kommer de to til å prege organisasjonen frem til i dag. Ole Sørli tar ordet og karakteriserer 1982 som det ”svarteste året i norske produsenters historie”. Han ser heller ingen lysning i umiddelbar fremtid.

Fiskvik orienterte om at han i sin kommunikasjon med departementet hadde inntrykk av å snakke til døve ører. Norsk Kassettavgiftsfond er under etablering med Fiskvik som foreningens
representant til fondet og med Jan Paulsen som varamann. (For perioden 2005 til 2008 er det faktisk de samme to personer, men i omvendte roller ….)

Økonomien er fjellstø. Overskuddet viser innpå 60.000 blanke kroner. Det flagges trolig i Spareskillingsbanken!

I 1983 skiftes navn til FONO – Foreningen Norske Plateselskaper. Paulsen overtar som forman, et verv han klorer seg fast til helt frem til 1995, da han tiltrer som daglig leder. Blant prioriterte arbeidsoppgaver på dette tidspunktet merker vi oss produksjon av stikkordlister for radiomedarbeidere. Man håper på det sterkeste å unngå innannonseringer av typen: ”Apropos Louis Armstrong, her spiller vi Gamle Svarten”. Eksemplet rapporteres å være autentisk!

I 1984 ble det avholdt julebord og generalforsamling på samme dag – i Josefines vertshus. Det ble fortært ”rester fra Midem”. I dag er ingen i stand til å gjøre rede for hva dette var Men det erindres svakt om høy temperatur under generalforsamlingen. Årsak: ”De seriøse plateselskapene” hadde dannet en egen fraksjon. FONO vedtar en underlig beslutning om at ”den ikke skal behandle merkantile spørsmål”. Formuleringen strykes resolutt fra vedtektene to år senere. Blant kuriositetene finner vi også søknaden om konsesjon til å drive nærradio.

En kortfattet (!) årsmelding ble noe senere forfattet på Grand Hotell i Kongsvinger – på Damenes aften!

1985 ser ut til å ha vært et begivenhetsløst år i FONO’s liv. Til og med 5-års jubileet forbigås i stillhet.Det avholdes moms-seminar og Ole Sørli betaler oppsiktsvekkende kontingent to ganger. Hvilken ildsjel!

Fiskvik etablerer Fonograminstituttet, som arbeider for hele bransjen. Blant annet fører det FONO’s regnskap .

I 1986 blir det avslørt at et medlem av FONO har drevet med parallel-import av plater og blir omgående anmodet om å trekke seg som medlem. Det blir dessuten avslørt en piratfabrikk i Oslo. I følge protokollen skal den ha drevet plateproduksjon i ”stor målestokk”.FONO mottar dette året 410.000 kroner som betaling for medlemmenes plater i NRK. Dagens avregning er på ca. fire millioner. Kassettavgiftsfondet bevilger 1,5 millioner til støtte for fonogramproduksjon.Audun Tylden sitter i Grand Prix-komiteen, mens Jan Paulsen er i Spellemannkomiteen. Det gjelder å dra lasset sammen!

I 1987 krever FONO 50 prosent norsk musikk i NRK. Innkjøpsordningen for fonogrammer er stadig bare en prøveordning og FONO jobber for å få denne opp på hva man kaller ”et anstendig nivå”. (I 2003 ga ordningen 9 millioner i kassen.) FONO har gledelig nok fremdeles penger på konto i Spareskillingsbanken og rentesatsen er 13 prosent. Lykke! FONO deltok på Midem for fjerde gang.

I 1988 skjedde åpenbart ingen ting, men fra 1989 vet man med sikkerhet at julebord og generalforsamling ble avviklet samme dag. Det rapporteres at betjeningen på KNA Hotellet slet med senskader i lang tid etterpå. Ellers er det verd å merke seg at Gramo ble stiftet, at platebransjen ikke lenger skal delta i planleggingen av Melodi Grand Prix og at det arbeides målbevisst og hardt med planleggingen av det så kalte Trondheimsseminaret. Hva det gikk ut på kan ingen gjøre rede for.

Året etter var det duket for 10-års jubileum. Festen og generalforsamlingen ble avviklet i Det norske Vitenskapsakademi og Knut Borge var foreslått som festtaler. Det forslaget kom aldri lenger enn til FONOs indre krets!

Utover jubileumsåret etablerte Jan Paulsen FONOs sekretariat, et forslag om fusjon mellom FONO og Ifpi ble nedstemt, NOPA ble opptatt som medlem, KRONO (en merkantil avdeling av FONO) ble etablert (også omtalt som MAFO) og for første gang ble en kvinne valgt som styremedlem. Dette var Tone Winje med fartstid fra Kirkelig Kulturverksted og Grappa. Hun er i dag leder for jazz- og folk-redaksjonen i NRK P2.

I -92 registrerer årsberetningen at sekretariatet har sitt første driftsår bak seg og at det satses beinhardt på å holde tritt med den teknologiske utviklingen. FONO disponerer således både telefon og faks!

Jan Paulsen har fungert som formann i Spellemannkomitéen og dermed ble Åpen klasse gjenopprettet. Tylden hadde lagt ned denne året i forveien. Erik Hillestad truet med sanksjoner, blant annet ved å nekte Tylden å bruke vareheisen i Rosenborggaten 19. FONO innleder samarbeid med LOOC om OL på Lillehammer i 94. Muligens som utslag av en klok av skade-holdning avvikles julebordet og generalforsamlingen i -92 på Bergensbanen! Generalforsamling i NSBs konferansevogn til Ål med avgang kl. 15.42 og julebord motsatt vei i kongevognen(!) fra Ål til Oslo.

I -93 er Casino Steel FONOs representant i antipiratgruppa og FONO boikotter alle nærradioer for manglende vilje til å betale musikkvederlag .Det går mot OL på norsk jord og plateselskapet Olympia/Forenede Grammofonprodusenter etableres i samarbeid med Ifpi. Selskapet ga blant annet ut OL-låta ”Se ilden lyse”, fremført av Sissel Kyrkjebø med melodi av Svein Guindersen og tekst av Jan Vincents Johannessen.

Generalforsamlingen i -94 ble lagt til Lillehammer, der æresprisen Årets Bjellesau deles ut for første gang. Hele to priser deles ut. De mottas av henholdsvis Erik Hillestad og av NRK P1. Alle gleder seg over at salget av norsk musikk er i sterk vekst. Styret avikler seminar i Åsgårdstrand og Åsgårdstrand-protokollen blir utarbeidet, hva nå den gikk ut på…..Det antydes også om et seminar på Refsnes gods og en tilsvarende Refsnes-protokoll, men det kan vel neppe ha vært samme år…?

I 1995 er alt klart for 15-års jubileum på Bristol i Oslo og styremedlemmene møter opp i bunader! Totto Johannessen og Arne Bendiksen mottar hederspriser og Jan Paulsen går endelig av som formann. Audun Tylden overtar og Jan tar fatt på oppgaven som daglig leder. Styreseminaret henlegges til Isles of Scilly og Scilly-protokollen utarbeides samvittighetsfullt. Tylden liker øyer og mer eller mindre mystiske flyselskaper og dette er årsaken til at i årene fremover gjennomfører FONO seminarer på steder som Isle of Islay, Korsika, Åland og Guernsey, alle med hver sin samvittighetsfullt førte protokoll. Kjell Bækkelund engasjeres som foreningens lobbyist og Gunnar Hordvik får Bjellesauprisen.

1997 innevarsler et kaldere klima i forholdet til rivalen Ifpi. Nå er det ikke lenger bare Spellemannnprisen man er uenige om. FONO mener at samtlige norske artister bør utgis av norske plateselskaper. I august bringer Dagens Næringsliv et utspill om norsk plateproduksjon. Etter dette blir for holdet til de multinasjonale selskapene direkte iskaldt. FONO flytter inn i eget hus i Josefinesgate. Huset har flaggstang og FONO heiser vimpel. Helge Westbye og Rockefeller kan smykke seg med Bjellesauprisen for fremragende innsats for norsk musikk.

1998 ringes inn og uenigheten om formen på Spellemannprisen blir ikke mindre. Alle felles avtaler med Ifpi sies opp.FONO forhandler frem innkopieringsavtaler med NRK og TV2.FONO og TV2 stifter internettselskapet Phonofile AS, som først og fremst skal levere lydfiler til profesjonelle brukere (TV2, NRK, TVN m.fl.). Audun Tylden fyller 50 år og blir tildelt Sogndalsbunad. At han også tar sertifikat for buss oppfattes ikke som et tiltak i trafikksikringens tjeneste.

I 1999 avholdes for første gang medlemsseminar på Toten. Bjellesaupris til Åge Aleksandersen.I milleniumåret 2000 avvikles 20-års jubileet på Blå ved Akerselvas bredd. FONOs festkomité registrerer arrangementet som en suksess. Det årlige styreseminaret, derimot, som forlegges til Sundøya blir protokollført som ”en selsom opplevelse”, uten nærmere spesifisering. Gutta på skauen-mentaliteten er ikke avgått ved døden. I løpet av året stiftes ”Foreningen” NASS (Noen av oss har snakket sammen) slik at viktige kulturpolitiske saker kan drøftes uten å måtte havne i protokoller…

Forholdet til Ifpi kan umulig være helt på frysepunktet siden Music Export Norway kan se dagens lys som et forpliktende samarbeid mellom nettopp ”rivalene” FONO og Ifpi. Ny adresse blir Meltzersgt. 9. Per Eirik Johansen tildeles Bjellesauprisen.

FONO står steilt på sitt standpunkt om at Spellemannprisen må avvikles som ett program, men prøver i 2001 likevel å normalisere forholdet til Ifpi, selv om flere og flere anser et samlivsbrudd som uunngåelig.Selv etter 20 års anstrengelser er FONOs merkesak nummer én fremdeles kravet om mer norsk musikk i radio. Det bedrives dessuten hard lobbyvirksomhet for å få til en større innkjøpsordning for fonogrammer. Det årvisse styreseminaret arrangeres i elegante omgivelser på Refsnes Gods på Jeløya, mens Villa Krusesgate er åsted for julebordet. Rune Larsen blir Bjellesau. En annen bergenser, Jan Eggum, får samme ære året etter.

I 2002 kan FONO juble for at over 100 medlemsbedrifter er i folden. Disse oppfordres til ikke å benytte kopisperrer. FONO taper kampen om Spellemannprisen. Arrangementet splittes opp i flere seksjoner, slik Ifpi har ønsket, og prisshowet flyttes til TV2. En æra er over.FONO-bestyrelsen kaster nå sine øyne mot øst, mot Sverige. Styreseminaret holdes nemlig på Käringö. Året derpå foretrekker styret Vita Älgen i Åmotfors. Er mon tro surströmming og O.P. Andersson akevitt å finne blant Tyldens arsenal av utvalgte favoritter? Medlemsseminaret henlegges til Paulsens øyensten, Toten Hotel. Julebord, generalforsamling og medlemsmøte går av stabelen i de særdeles møblerte lokalene til Villa Kusesgate på yndigste Oslo vest.

Men: Norske radiostasjoner spiller fremdeles for lite norsk. FONO foreslår for kulturministeren å endre NRKs vedtekter samt innføre konsesjonskrav for de kommersielle operatørene. FONO blir hørt!

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland blir en opplagt Bjellesau-mottaker.(Og kanskje nettopp derfor viser 2005 seg å bli et meget godt år for norsk musikk.) TONO jubilerer og FONO og Phonofile markerer begivenheten ved å la publikum laste ned norsk musikk gratis. 2,5 millioner norske lydfiler lastes ned i løpet av fem dager og Phonofile registrerer 46 000 nye brukere!

Vi skriver 2004 og FONO deltar i samarbeidet Samstemt, som legger frem en plan for musikklivets fremtid i Norge og lister opp behovet for statlige ordninger og bevilgninger frem mot 2013. Planen høster godt gehør hos norske politikere og det rødgrønne samarbeidet svarer med å love minst 1% av stasbudsjettet til kultur dersom de kommer til makten.Nye områder som Låtlån og Kulturell skolesekk dukker opp. I tillegg arbeides det med en ny ordning for privat digitalkopiering. Forslag til ny åndsverkslov sendes ut på høring. Julebordet ble holdt i skjermet avstand til omverdenen, nemlig på Kleivstua på Krokskogen. Audun Tylden ble hedret med Bjellesauprisen.

I det store året 2005 registrerer FONO at foreningen er Europas eldste og verdens nest eldste organisasjon for uavhengige plateprodusenter. Bare Canada har en som er ubetydelige fem år eldre. FONO vedtar ny organisasjonsmodell og flytter til lokaler i Kongens gate 4, det såkalte Musikkens Hus. Jan Paulsen slutter som daglig leder og skifter identitet til konsulent. Larry Bringsjord velges til ny høvding for en to års periode. Kreativiteten bobler: Ny grafisk design, nytt navn, ny logo og ny web.

Og selvfølgelig blir det 25-års jubileum med festlige markeringer i fleng. FONO har 125 medlemsbedrifter.

Oslo, 20. juni 2005

Knut Borge

Publisert:

Del: