Fra 1. mai kan det se ut som om NoTAM står uten lokaler og penger til å betale husleie, og det kan bety kroken på døren for det viktige senteret for musikkteknologi, som de senere årene har bidratt til realisering av mer enn to hundre norske verk. NoTAM-leder Jøran Rudi stiller spørsmålstegn ved Kulturdepartementets håndtering av saken, og kaller trusselen mot senteret for en skandaløs måte å behandle det seriøse musikkteknologimiljøet på. Han spør: – Skal vi opprettholde miljøer som kan arbeide langsiktig, eller skal vi oppløse slike perspektiver i markedsliberal jakt på kortsiktig gevinst?

Jøran Rudi

Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NoTAM) ble formelt etablert i 1993, og flyttet inn i lokaler ved Universitetet i Oslo i januar 1994.

NoTAM har siden oppprettelsen bidratt til realisering av mer enn to hundre nye norske verk, fra interaktive lydinstallasjoner, computermusikk, musikk for web til musikk til konsert, teater, dans og film, i tillegg til tverrfaglige uttrykk i mellom forskning og kunst. NoTAM er daglig arbeidsplass for mange komponister, programmerere, musikkstudenter og nettkunstnere. NoTAM har ca. 400 registrerte brukere, mens omtrent 900 norske kunstnere har egne hjemmesider hos Kunst.no.

— Vi i NoTAM har hatt omlag 600 000 kroner i året å rutte med, forteller Rudi. – Det er et beløp som stemmer lite overens med den hjelp og de tjenester vi vederlagsfritt har ytt til alle NoTAM-brukere og musikklivet for øvrig. Vi har vel tvert i mot overoppfylt kvoten.

Fare for nedleggelse
Universitetet i Oslo har hittil hatt vertskapsansvaret for NoTAM, som er integrert i Institutt for musikk og teater. NoTAM har eget styre, og drives med midler fra Kulturdepartementet, mens oppstartfinansiering i sin tid ble bevilget fra Norsk Kulturråd.

— Kulturdepartementet har i mange år fått venne seg til den uvanen å underfinansiere NoTAM på grunn av at Universitetet i Oslos har betalt husleie for våre lokaler, uttaler Jøran Rudi. – Denne husleien kan ikke UiO står for lenger, på grunn av de stadige kutt universitetet utsettes for. Det er ingen faglig uvilje til stede, men det er tørre økonomiske vurderinger som ligger til grunn, samt en vurdering av at virksomheten her stort sett hører til under Kulturdepartementet.

— Skandaløst av Kulturdepartementet
Beløpet fra Kulturdepartementet har vært det samme siden oppstarten i 1993, mens oppgavene har vokst, teknologien utviklet seg, og behovene endret seg. NoTAM har fortsatt ambisjoner om å være et sted for fremtidens musikk, men må ha grunnfinansiering for å kunne fortsette med å tilby de tjenestene som norsk musikk- og kunstmiljø venter av senteret, og for å utvikle de nye tingene som senteret stadig blir spurt om.

— Fra 1. mai kan alt dette være slutt, om ikke Kulturdepartementet tar ansvaret for virksomheten i en grad som er rimelig, og mer i slekt med de bevilgninger som går til andre musikkformål og andre uttrykksformer. Dette er rett og slett en skandaløs måte å behandle musikkteknologimijløet på, særlig sett i lys av hvordan man liker å smykke seg i plandokumenter og festtaler. Særlig fremadskuende kan det neppe sies å være.

Et valg mellom verdier
For Jøran Rudi er den manglende støtten fra Kulturdepartementet ikke minst et spørsmål om verdivalg.

— Alle vil gjerne ha teknologi, elektronisk næring og moderne kunstproduksjon koblet sammen, og det er knapt ende på hvor mange artikler, avisinnlegg og festtaler som berømmer vår innsats for dette, i både tverrfaglige perspektiver og sammenhenger. Men det er de såkalte “visjonærene”, planleggerne og pratmakerne, som lever godt!

Han fortsetter: – De som ikke bare prater om hvor viktig det er at Norge har et teknologisk utviklingsmiljø, men som allerede er til stede med programvare som folk bruker verden over, og som leverer tjenester til hundrevis av komponister og kunstnere landet rundt, som siden opprettelsen har hatt klare visjoner og som har vist vei – sultes i hjel. Dette er NoTAMs virkelighet.

Rudi og NoTAM sier at de nå må få skikkelige arbeidsforhold for innsatsen de gjør, og at dette er en forutsetning for det langsiktige, praktiske arbeidet som utføres.

– Det er ikke NoTAM det er synd på, men det er en verdikamp her: skal vi i Norge ha institusjoner som er kompetente, og som gjør en jobb for et fellesskap – eller skal vi ha bare “visjonærer” og tilretteleggere? Skal vi opprettholde miljøer som kan arbeide langsiktig, eller skal vi oppløse slike perspektiver i markedsliberal jakt etter kortsiktig gevinst?

Om du ønsker å kommentere den vanskelige situasjonen NoTAM nå er havnet i, kan ditt bidrag sendes til ballade@mic.no.

Du kan også følge saken på NoTAMs egne hjemmesider.

Publisert:

Del: