INTERVJU: Nattjazz kan i år by på en aldri så liten musikalsk gåte. Det er Geir Lysne som står bak den, og det handler om Edvard Grieg. Ved å snu opp og ned, bak og fram på fragmenter av Grieg-komposisjoner, har Lysne komponert et eget verk som på godt norsk har fått navnet ”The Grieg Code”. – Jeg håper at folk vil synes dette er spennende rent auditivt, og at man ikke bare blir sittende å analysere, sier Geir Lysne til Ballade.

Geir Lysne (Foto: Sebastian Ludvigsen)

Av Carl Kristian Johansen

— Dette er ikke jazzversjoner av Grieg slik det stod i en hovedstadsavis. Det var helt uinteressant for meg å bare å legge til et hipt groove eller re-arrangere Grieg i jazzversjoner. Det har vært gjort før, og med vekslende hell, sier komponist Geir Lysne.

Han henviser blant annet til Duke Ellingtons album ”Swinging Suites by Edward E. & Edward G.”, der Ellington tok utgangspunkt i Grieg og lagde sine egne jazzversjoner.

I ”The Grieg Code” har Lysne laget anagrammer basert på Grieg. Det vil si at han grovt sett har tatt utgangspunkt i enkelte bestanddeler av Griegs musikk og satt de sammen i nye komposisjoner.

— Alt vi gjør kommer fra Grieg. Hvis man for eksempel tar Griegs a-mollkonsert og snur den opp ned, kan den bli til en kul basslinje hvis man jobber litt med oktaveringen. På den måten kan man bygge opp et nytt stykke, og det kan dukke opp en helt ny melodi eller et nytt tema, sier Lysne.

Det er altså ikke snakk om nye arrangementer, men Lysnes egen komposisjoner basert på å snu og vende på Grieg-materiale.

Grieg-anagrammer

Bakgrunnen for verket ”The Grieg Code” ligger i et lite eksperiment Lysne gjorde på sitt forrige album ”Boahjenasti”. Da skrev han et anagram basert på en Peer Gynt-suite.

— Det var et kjapt lite eksperiment jeg gjorde for tre av musikerne i ensemblet. Utgangspunktet var en slags baklengs, opp, ned-versjon, og jeg lot musikerne gjette, sier Lysne.

— De skjønte at det var Grieg, men det var ingen som fant ut fra hvilket stykke de spilte fra.

Den gangen dreide det seg om en sats fra Peer Gynt, hvor mye materiale har du tatt utgangspunkt for å gjøre Grieg-koden?

— På forhånd har jeg har vært gjennom veldig mye musikk. Jeg har spilt en mengde Grieg-partiturer, hørt mye på Grieg-stykker, og analysert og lest en hel del. Jeg har forkastet veldig mye av mitt eget materiale underveis. Først kuttet jeg ned til 14-15 morsomme stykker, men jeg endte opp med 8-9 verk som til sammen utgjør halvannen time med musikk.

— Alle titlene er bokstavanagrammer så det blir en god flaske på den som løser alle sammen, sier Lysne.

Assosiasjoner

Hvordan vil du vurdere det å komponere ut fra et foreliggende materiale slik du har gjort nå, i forhold til å bygge opp noe helt fra bunnen selv?

— Når man komponerer er det å finne den første lille innfallsvinkelen som er den store bøygen. Det å finne startpunktet, den lille cellen som skal definere hva et stykke skal være. Dette var i utgangspunktet et eksperiment der jeg følte at arbeidsversjonene jeg lagde kunne bli noe jeg hadde tro på.

— Det var slik at hvis jeg spilte et stykke baklengs og det dukket det opp en melodi som ble stilig, og jeg gjorde inversjoner og krepsganger, så ble det ikke nødvendigvis så kult allikevel. Jeg ble egentlig overrasket da det dukket opp ting jeg kunne jobbe med videre. Det var en fin prosess må jeg si.

Handler dette bare om assosiasjoner i forhold til Grieg og kjennere av han, eller mener du at det går an å oppleve Grieg-koden som et selvstendig verk?

— Jeg håper at folk vil synes dette er spennende rent auditivt, og at man ikke bare blir sittende å analysere. At folk kan få en opplevelse av at dette er bra musikk med bra musikere og bra solister, uansett utgangspunkt, sier Lysne.

— Utover det ønsker jeg at man skal få assosiasjoner til Grieg under konserten, og få et innblikk i hvordan Grieg kanskje ville tenkt i dag.

Grieg anno 2007

Lysne har også en idé om hvem Grieg kunne ha vært om han levde i dagens globaliserte samfunn, framfor i en nasjonsbyggende periode for Norge.

— Uten sammenligning for øvrig, men hvis Grieg hadde levd i dag og hatt interesser innefor rytmisk musikk kunne han kanskje ha gjort det sånn. Jeg for min egen del klarte ikke finne meg selv i en så nasjonalromantisk stil som var naturlig for Grieg i hans tid. Kanskje Grieg ville tenkt som jeg tenker i hvis han hadde levd i dag, sier Lysne.

— Det er min personlige greie slik at jeg har en ramme for meg selv. At det skal bli slik som han kunne funnet på å ha gjort det.

”The Grieg Code” skal framføres av et ensemble på 13 personer, og det er internasjonalt sammensatt ensemble Lysne har skrevet for.

— I Bergen er man opptatt av Grieg som en lokal størrelse, i Norge ser man på Grieg som nasjonal, samtidig er man veldig ivrig på Grieg i utlandet. Jeg har gjort et poeng av dette, og har med musikere fra Bergen, Danmark, Russland og Tyskland, sier Lysne.

“The Grieg Code” urframføres på Nattjazz torsdag 31. mai. og er initiert av The International Grieg Society og Grieg07, i sammenheng med deres tilstelning “Beyond Grieg – Edvard Grieg and His Diverse Influences on Music of the 20th and 21st Centuries”. Dette et eget seminar som foregår parallelt med Festspillene og Nattjazz.

“The Grieg Code” framføres av Geir Lysne Ensemble på Sandvika Storbandfestival 16. juni og på Oslo Jazzfestival 15. august.

Publisert:

Del: