INNLEGG: Det er naivt å tro at skoler og lærere setter av tilstrekkelig med tid til å bruke konserter slik Den kulturelle skolesekken ønsker, skriver Åshild Øjerud, student ved Høgskolen i Vestfold.

Som musikkstudent på Høgskolen i Vestfold støter man stadig på nye utfordringer, og man må til enhver tid utvikle seg både faglig og kreativt. Sist i rekken var et forsknings- og konsertprosjekt med tittelen “Bruk Konserten!”, der vi skulle undersøke hva som kreves for at den kulturelle skolesekken (DKS) og deres konserter skal brukes til arbeid utover den rene musikkopplevelsen.

Vårt oppdrag var å besøke tre barneskoler lokalt i Vestfold med en konsert, og vi startet et samarbeid for direkte å involvere elever og lærere ved disse allerede før jul. Workshops ble gjennomført, arbeidsoppgaver sendt ut og lange øvedager med blod, svette og tårer iverksatt – en periode full av engasjerende, utfordrende og inspirerende møter med lærere og elever; og i overgangen januar/februar var vi endelig klare til å gå på scenen!

Må kjenne kodene
For at elevene skal ta del i og oppfatte musikken de blir presentert for, er de avhengige av en viss kodefortrolighet. Den representative musikkformidlingen, som Kristin Kjølberg presenterer i sin avhandling “Rom for romanser” (2010), er lytterens vei inn i en forståelse av musikken de hører. Jo vanskeligere elementer et verk består av – jo mer kompetanse krever dette av lytteren.

Derfor tar denne formidlingen ofte sted på andre arenaer enn i et konsertlokale; kanskje aller oftest i klasserom. Men alt ansvar for arbeidsoppgaver i forbindelse med konserten kan ikke legges på den enkelte lærer, jeg vil tro at arbeid med å innlemme arbeid med konserter må gjøres i de lokale læreplanene også.

Ikke nok tid og energi
Med tanke på alle erfaringene vi gjorde oss på musikk årsstudium i fjor; observasjon og samtaler rundt DKS, er det naivt å tro at skoler og lærere setter av tilstrekkelig med tid og energi til å bruke konserter slik DKS, Rikskonsertene og musikerne ønsker. Kanskje ligger skolekonsertens fremste nytte i å spre musikkglede og få barn til å få positive opplevelser rundt musikk og forhåpentligvis oppsøke slike arenaer på eget initiativ?

For selv om jeg ikke er i tvil om skolekonsertens potensiale til tverrfaglig arbeid og nytte i oppnåelse av mål i kunnskapsløftet, avhenger det ikke bare av gode konserter – men også gode mottakere og videreformidlere av musikken. Utvilsomt vil dette bringe positive opplevelser og erfaringer blant elevene, som ved å spille selv og delta i konserten får et nærere forhold til skolekonsertene og tilreisende musikere.

For det må sies: selv om vi kanskje ikke opplevde full suksess på forskningsbiten av vårt prosjekt hadde vi fantastiske møter med elever og lærere – lærerike og utfordrende, engasjerende og inspirerende.

Publisert:

Del: