Rolf Enström er en av Sveriges viktigste komponister av elektroakustisk musikk. Cikadas pianist Kenneth Karlsson syntes imidlertid det var på tide at Enström prøvde krefter med et tradisjonelt instrument. – Jeg utfordret Rolf til å skrive et kort pianostykke til meg, forteller Karlsson. – Etterpå glemte jeg hele greia, men plutselig dukket det opp en CD i posten. Søndag urfremfører Kenneth Karlsson “Mätriz”, og Enström vil gjerne skrive mer. Konserten fokuserer på klangorienterte komponister og inneholder også to verk av finske Kaija Saariaho som Cikada arbeider med frem mot en portrettkonsert i Frankfurt neste år.

Kenneth Karlsson (Foto: Tom Sandberg)

Av Hild Borchgrevink

— Det første Enström sendte, var en fil med verket spilt på sequenzer, sier Kenneth Karlsson. – Jeg kom med noen forslag til notasjon og sendte den tilbake til ham, og fikk en ny fil igjen. Slik har vi holdt på frem og tilbake en stund. Nylig spilte jeg stykket for ham i telefonen, og han er veldig fornøyd!

Utfordringen lød på et kort verk, det varer bare et minutt. Men komponisten vil nå gjerne fortsette, og ser for seg rundt 15 små stykker for piano.

Trioen fra Cikada som spiller på Henie Onstad Kunstsenter søndag er en ny konstellasjon. Hittil har Cikada eksistert i 15 år med tre faste grupperinger – hele ensemblet, strykekvartetten og Cikada duo med piano og slagverk. Søndagens trio består av pianist Kenneth Karlsson, cellist Morten Hannisdal og fløytist Anne Karine Hauge Rønning. De presenterer fem komponister som alle fokuserer på klang som kompositorisk fenomen, naturlig nok med ulike innfallsvinkler.

Finsk spilt på norsk
Til tross for finske Kaija Saariahos posisjon som en av de mest toneangivende komponistene på den internasjonale samtidsmusikkscenen, er hennes musikk relativt sjelden fremført i Norge.
–Vi skal spille ”Cendres” for altfløyte, cello og piano fra 1998, og ”Mirrors” for fløyte og cello, sier Kenneth Karlsson. – Saariaho har samarbeidet tett med bestemte utøvere da hun skapte denne musikken – alle kjenner jo hennes samarbeid med cellisten Anssi Karttunen. Med andre musikere blir tolkningen sikkert helt annerledes, og det er spennende.

I ”Cendres” arbeider Saariaho med en helt særegen palett av klangfarger for hver av de tre instrumentene. Ideen er på den ene siden å bringe instrumentene så nær hverandre klanglig som overhodet mulig, og motsatt la dem presentere seg på sitt mest idiomatiske. Mellom disse ytterpunktene finnes det et uendelig antall muligheter for å skape mer eller mindre homogene musikalske situasjoner.

Karlsson forteller at de to Saariaho-verkene er begynnelsen på en hel portrettkonsert med verk av den finske komponisten som ensemblet er invitert til å spille i Frankfurt neste år. Ved siden Enström og Saariaho inneholder konserten verk av Giacinto Scelsi, George Crumb og Asbjørn Schaathun.

Scelsi, som er blitt behandlet i flere artikler her i Ballade den siste tiden, var nærmest ukjent som komponist så sent som på 1970-tallet, men har de siste årene blitt oppvurdert, blant annet fordi hans musikk var en viktig inspirasjon for franske komponister som Tristan Murail og Gérard Grisey. For Scelsi handlet komposisjonsprosessen om å jobbe med klang på mikronivå for å kunne fokusere på dybdedimensjonen i musikken. Verket ”To the Master”, som har undertittelen ”Two Improvisations”, er improvisert frem i samarbeid med cellisten Victoria Parr, for så å bli notert ned.

Hvalsang
Kaija Saariaho representerer en fransk tilnærming til klangkomposisjon med sin mangeårige tilknytning til IRCAM. Amerikaneren George Crumb beveger seg i samme område i stykket ”Vox Balaenae (Voice of the Whale)”, hvor han bruker en sentral teknikk i klangorientert komposisjon: han tar utgangspunkt i en naturlig, akustisk lyd, som for eksempel Olivier Messiaen har gjort det i sin omfattende katalogisering av fuglesang. ”Vox Balaenae” betyr pukkelhvalens sang. Verket er en semiteatral utforskning av hvalsangens lyder. Musikerne har på seg masker, og fløytisten både synger og spiller.

Som en kontrast til disse franske assosiasjonene står Asbjørn Schaathuns tysk-nordiske modernisme i verket ”Physis” for solo klaver. Physis er skrevet i 1986, opprinnelig for flygel, harmonizer og delay. Schaathun var imidlertid ikke tilfreds med måten elektronikken kunne realiseres på med datidens teknikk. Nå kan den elektroniske biten fremføres fra en computer, og dermed kan verket til slutt bli fullført slik det var tenkt. Denne nye versjonen av verket ble urfremført av Kenneth Karlsson under Autunnale-festivalen i Bergen i 2003, og får med dette sin Oslo-premiere.

Konserten foregår på Henie Onstad Kunstsenter søndag kl. 15.00, og hele programmet ser ut som følge:

*
George Crumb Vox Balaenae
*
Rolf Enström Mätriz (urfremføring)
*
Asbjørn Schaathun Physis
Pause

*
Giacinto Scelsi To the Master
*
Kaija Saariaho Mirrors
*
Kaija Saariaho Cendres

Konserten er støttet av Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere.

Publisert:

Del: