LESERINNLEGG: Frode Jørum ved Kroa i Bø mener by:Larm gjenspeiler bransjens manglende forståelse for klubbenes vilkår. – Det skrives og sies for tiden mye rundt det at artistene ikke lenger tjener penger på platesalg og at pengene må tjenes på konsertene. Da er det et merkelig paradoks at det å arrangere disse konsertene her til lands er svært lite lønnsomt og har vært det ganske så lenge, skriver Jørum, som allikevel mener by:Larm er en viktig møteplass.

Kroa i Bø: Publikumsbilde (Foto: www.kroaibo.no)

Av Frode Jørum, daglig leder Kroa i Bø

De som måtte ha lest noen av mine beskjedne reisebrev til våre lesere på Kroa i Bøs hjemmesider fra tidligere besøk på by:Larm, vet at jeg er noe kritisk til gjennomføringen. Rettere sagt: Jeg har vært kritisk til grunnlaget for hvilke band som blir plukket ut, blant annet ved at mange band tydelig mangler liveerfaring, selv om dette er et av kriteriene for å kunne spille på festivalen.

For mange band kommer rett fra kjellerstua, etter min mening. Men aktuelle band og artister kan man diskutere til man blir blå.

Jeg har først og fremst vært kritisk til mangelen på gode seminar for andre enn plateselskap, managere og artister. Det har i hovedsak vært en stor mangel i fokus på arrangører, noe som er mitt segment. Fokuset på arrangørene har kommet litt etter litt etter at vi, gjennom blant annet Norsk Rockforbund og NorgesNettet, har mast om det lenge, og årets by:Larm virker å være noe mer lovende enn tidligere i så henseende.

Men det er ingen tvil om at det er en lang vei å gå før de engasjerte arrangørene der ute får mer fokus i norsk musikkliv. Og da spesielt klubbene og studentscenene som er blomsterbedet der spirende artister får prøvd seg og vokst seg større og bedre.

I bransjen generelt virker det å være en fabelaktig mangel på forståelse for vilkårene klubbene lever med i dag og selv publikum innbiller seg at scener drevet av frivillige tjener rått med penger. Ingenting er lengre fra sannheten.

De aller fleste taper penger på nesten alle mindre konserter og tjener for lite på de største. For de aller fleste så er det ikke konsertene man tjener kronene på. Det skrives og sies for tiden mye rundt det at artistene ikke lenger tjener penger på platesalg og at pengene må tjenes på konsertene. Da er det et merkelig paradoks at det å arrangere disse konsertene her til lands er svært lite lønnsomt og har vært det ganske så lenge. Men det er ikke derfor vi gjør det. Mer om det senere.

For det er ikke det jeg egentlig vil ta opp. Vår storkjefta venn og alltid tilstedeværende kommentator Egon Holstad har vært ute med… kjeften igjen, og det samme var musikkjournalistlegenden Einar “Engelen” Engelstad i forrige uke. De mener at by:Larm ikke har noen funksjon i dag. “Ingen oppdager nye band på by:Larm”, hevder begge to og mener at det er viktigere med NRK Urørt.

Fra mitt ståsted er dette ganske så snevre synspunkt. Klart by:Larm har en funksjon! Klart at det finnes mange mennesker, og ikke bare bransjefolk, der ute som oppdager nye band og artister på by:Larm! At innbarka journalister, plateselskap, store festivaler og andre meningsytrere som har som eneste interesse og/eller jobb å “oppdage” nye band, har hørt om og sett alle disse bandene som spiller på by:Larm, det får så være.

At det er viktig for disse å finne de nye artistene før alle andre, det er kanskje en selvfølge. Det er likevel ganske mange av oss der ute i det ganske land som ikke får opplevd disse på forhånd. Som ikke har fått med oss alt og som ikke har tid til å oppdatere oss på hvert eneste lille kjellerband på vei opp. Som ikke stoler på at noen ålreite låter på Urørt gjør et band. Men som gjerne går og ser disse bandene spille på by:Larm, om enn så crappy og feilbookede de er, for å finne ut mer. For å se og høre hvor bra eller dårlige de er og finne ut om de passer akkurat vår scene.

Hvert år har jeg gode og dårlige opplevelser med band på by:Larm, og det er slik det skal være. Selv om jeg har hørt en artist mange ganger på radio eller plate, så betyr det ikke at de er verdt et fnugg på en livescene. Og det er det jeg som arrangør ønsker å finne ut av. Men fordi mange av oss holder til utenfor de større byene, så er det ikke ofte man har mulighet til å få med seg disse bandene på en klubbscene. Og med honorar som blir høyere og høyere, så skal vi i hvert fall vite om bandet er så bra at det er verdt å tape penger på (det er jo virkeligheten).

Der er by:Larm en meget god måte å finne det ut på gjennom tre korte, men hektiske dager. Å sjekke kvaliteten på livekonseptet til disse bandene er alfa og omega for de aller fleste arrangører. Hva Akersgata, NRK eller management i tillegg måtte mene om disse artistene er for oss revnende likegyldig, vi må oppleve de selv, for vi har ingen annen agenda enn å tilby de beste konsertopplevelsene for akkurat vårt publikum.

Joda, et snedig indieband fra Stockholm eller Oslo kan sikkert være utmerket et sted, men være total bom et annet. Og vi kjenner vårt eget publikum best!

Som Egon sier det, så er det hyggelig å komme seg ut av stedet der man bor og drikke øl med folk man kun kjenner fra telefon, mail eller bare på navn. Det har mye å si det, det å føle at man er en del av en levende bransje der man prøver å gi gode konsertopplevelser til andre. Og ja, kanskje har by:Larm mistet noe av sin opprinnelige funksjon. Men sånn er det. Det betyr likevel ikke at by:Larm ikke har andre funksjoner som er vel så viktige som det å finne et nytt og spennende band først av alle.

by:Larm har fortsatt mye å ta tak i og jeg gleder meg til den dagen arrangementet handler mest om musikken som helhet og hvordan bransjen kan jobbe sammen for å utvikle norsk musikkliv, på alle plan. Ikke bare for artistene, plateselskapene og media, men for alle som driver med dette fordi musikk er det fineste som finnes.

Tross tidligere skepsis overfor å ha arrangementet i Oslo, jeg ser nå fram til å dra til Tigerstaden for å finne ut om man har tatt et nytt steg i riktig retning (og blakke meg på det dyre ølet som må til for at ting skal gå rundt). Mot et inkluderende arrangement, mot det å ikke bare selge artister og aviser, men å selge…jeg skal bruke dette fantastiske ordet igjen; konsertopplevelser. Det å få gåsehud og tårer i øynene av en bra konsert der samspillet mellom publikum og artist er perfekt.

Ingenting vil glede meg mer og det virker som om man har begynt å ta tak i det. Men jeg driter en lang en i om jeg ikke finner et nytt band som jeg kan skryte av å ha sett før alle andre. Bare jeg får noen gode konsertopplevelser å ta med meg videre. Det er da vitterlig det det handler om. Ja, konsertopplevelser, altså.

Frode Jørum er også skribent i Panorama.no og vokalist i Rebolt.

Publisert:

Del: