Publisert:

Del:

En måned før åpning av Popsenteret er en ting helt sikkert: De kommer til å få kjeft.

Popsenterets urørt-avdeling, © Popsenteret.no

Etter årevis med planlegging, utsettelser og, ikke minst, 60 millioner kroner, står Schouskvartalets eget Soria Moria-slott nå klart: Popsenteret i Oslo skal ha offisiell åpning 25 november.

En lang vei til målet ble denne sommeren riktignok enda litt lenger: En mindre brann førte til en større vannlekkasje, og deler av utstillingen måtte rives og bygges på nytt, bare dager etter at den først sto helt ferdig. Det som omtales som “en stor forsikringssak” er under utredning. Men uansett. Senteret er klart. Og hva er det, egentlig?

— Vi har laget et hus som kan fornyes hele tiden, med nytt stoff, eksklusive og godt kuraterte utstillinger, forklarer kunstnerisk leder Paal Ritter Schjerven.

— Ikke helt naive

Schjerven har vært kunstnerisk ansvarlig i hele oppbyggingsfasen, og ble denne uken også ansatt i samme stilling for det ferdige senteret. På en presseomvisning tirsdag denne uken forsikret han at Popsenteret skal gjøre seg fortjent til undertittelen “Populærmusikkens hus i Oslo”.

— Hva er de egne, kunstneriske målene?

— Vi skal lage tre nye utstillinger per år, fra bånn. Det er målet. Vi er ikke helt naive, vi vet at vi må kombinere våre egne kuratorkrefter med andres kompetanse for å få til dette. Utstillingene kan være både store og små, men planen er uansett at temautstillingene skal ta utstikkere fra grunnutstillingen, og ikke være så strømlinjeformet som den. Dette gjør at vi hele tiden kan utvikle det faste stoffet, og at senteret hele tiden vil være i utvikling i samarbeid med miljøene og publikum.

Les også: 41 millioner til Popsenteret og Øvingshotellet

Eksterne ildsjeler

Schjerven nevner kassettbevegelsen, Bootleg-TV og sjømannssanger som eksempel på mulige temaer som kan trekkes ut av Popsenterets samling. Dette er mulig å legge inn i den faste utstillingen, mens de temporære utstillingene kan dreie seg om hjemmeanlegg, Musikkbyen Oslo eller, som den første utstillingen, “Kjærlighet og hat – alle har et forhold til populærmusikk”,  der publikum inviteres til å vise plassen popmusikk har i deres liv.

— Ved å jobbe med eksterne ildsjeler får vi inn mye stoff fra folk med forskjellige innfallsvinkler. Det stoffet vi ikke selv skal eie, kan vi likevel få digitalisert for å få det formidlet til et stort publikum. Etter forskjellige utstillinger vil stoffet øke den faste ustillingen. Men nytt stoff tar tid å få inn, og det er mye rettighetsklarering som må til før vi kan bruke det.

Utveksling med Rockheim

Nasjonalbiblioteket, NRK og Rockheim er Popsenterets nærmeste samarbeidspartnere.

— Vi er ikke opptatt av konkurranse med Rockheim – det er ingen som sitter hjemme lørdag formiddag og vurderer om de skal dra på Rockheim eller Popsenteret den dagen. Senest i forrige uke hadde vi møter med Rockheims leder Petter Myhr, hvor vi snakket om å utveksle utstillinger. Slik kan vi begge lage én utstilling og få to. Vi snakket også om å utveksle stoff fra de faste delene av utstillingene, sier Schjerven.

Popsenteret er i likhet Rockheim bygget opp som en løype gjennom musikkens verden. Det begynner med Adolf Østbyes innspillinger fra 1904 og slutter noen etasjer lenger opp at den besøkende selv kan få spille inn en karaokeversjon av ulike låter, lage platecover og musikkvideo (Så sant teknikken er på plass og fungerer, det var den ikke på pressevisningen). I mellomtiden kan man se filmklipp fra ulike band og perioder, kjenne på hvordan det er å komme på scenen foran et jublende Rockefeller, bla i gamle musikkblader og i det hele tatt berøre så mange skjermer man bare vil.

— Det er mye lyder rundt om i utstillingen – har dere testet dette med fullt hus?

— Nei, det begynner vi med det i neste uke. Vi går rett på den hardeste testen av dem alle, og skal få inn tre skoleklasser på én dag. Da skal vi si til alle at de ikke trenger oppføre seg pent, slik at vi virkelig får testet både lydnivå og slitasje på utstillingen. Mye av det som i dag er lyd rett ut i rommet kan legges inn i hodetelefoner, men vi håper å kunne unngå det i størst mulig grad, sier Schjerven.

Ikke et kunnskapssenter
Gjennom utstillingen fortelles en en kortfattet versjon av pophistorien, løst knyttet opp mot utviklingen i samfunnet ellers. Men:

— Vi skal ikke konkurrere med leksikon eller Internett. Vi er et opplevelsessenter med musikk, sier daglig leder Inger Bertelsen, også hun nylig ansatt i samme stilling som hun har hatt i prosjektfasen.

Det utvikles riktignok et eget pedagogisk program for skoleklasser som skal komme på besøk, og det finnes flere ulike “fordypningsstasjoner” hvor den besøkende kan finne ut mer om det som interesserer henne. Men mest av alt skal Popsenteret være et sted med “et publikumsrettet program”. Hele eller deler av lokalet kan leies ut til ulike arrangementer, og stedet ønsker også å huse ting som quiz, familiearrangement, ulike verksted, temakvelder og samtaler mellom musikere. Litteraturhuset nevnes som en referanse.

50 000 besøkende per år
Prisen for popen er ennå ikke helt fastsatt, men Bertelsen antyder at billett for én voksen skal ligge på rundt 90 kroner. SKolebarn har gratis adgang, i alle fall ut 2012.

— Hva slags besøkstall budsjetterer dere med?

— Basert på en markedsundersøkelse av flere forskjellige steder, både opplevelsessentre og museer, har vi anslått 50 000 besøkende per år. Vi håper jo på dobbelt så mange, selvfølgelig.

Garantert kjeft
En ting er kunstnerisk leder Schjerven uansett helt sikker på:

— Vi vet at vi kommer til å få mye kjeft. Garantert. Derfor kommer vi til å sette opp kjeftekasser både her og på hjemmesiden, hvor folk kan legge igjen beskjeder som “hvor blir det av dansemusikken?”, og slike ting. Så kan vi bruke de innspillene som grunnlag for nye utstillinger. Dette huset skal utvikle seg i mange år fremover, nettopp ved hjelp av publikums innspill og i samarbeid med bransje og fagmiljøer.