Med stykket Retromancer prøver Ivar Myklands multikunstprosjekt Kristiansand Kunst Kommando å bygge bro mellom rock og teater. Selv har Mykland en fot i hver leir, men ser ingen grunn til å opprettholde skillet mellom høyt og lavt, popkultur og seriøs kultur. – Det skillet handler bare om penger. Kultur som blir for institusjonalisert slutter å være kunst, sier Mykland.

Ivar Mykland, KKK

Ivar Mykland har bakgrunn fra Kristiansand-bandet Munch, som surfet på gotiske strømninger i rocken på åttitallet. Gjennom forrige tiår har Mykland vært engasjert i prosjektet Kristiansand Kunst Kommando, et multimediaprosjekt som har arbeidet med musikk, film, performance og teater. Nå er det altså sistnevnte arena han står på, når åpne (og gratis) prøveforestillinger på Retromancer i Oslo mandag og tirsdag etterfølges av opptredener på festivaler i Kristiansand og Bergen.

Rocketeater?
– Jeg kommer fra en bakgrunn med rock, men har jobbet med teater. Teater er så kjedelig, så jeg ville se om det gikk an å ta med seg noen energier fra det vi holdt på med i Munch inn i en mer strukturert form, som teater er. Men noen rockeopera er det ikke! Det er bare det at rock har et problem, for vi er blitt så billedvante, vi gidder bare å se et band spille to låter før vi går og tar en øl i stedet grunner Mykland.

— Kan ikke dette skyldes at norske band tradisjonelt har hatt liten forståelse for image og teatralitet i rocken?
— Vi lever med en realistisk Ibsen-tradisjon som gir seg utslag i rocken, der det kreves at man skal være den samme på scenen som privat. Jeg håper heller fra å frigjøre meg fra realitetene og miste meg selv i tøvet – for så å finne virkeligheten igjen der. Det er lettere å se virkeligehten når den speiles i en fantasiverden, sier Mykland.

— Stykket Retromancer kretser om idoliseringen av det å være ung. Teksten handler om en fyr som ser tilbake på sin egen ungdsom, og det er mange som synes stykket er nifst, sier Mykland, som selv har rundet de 40 og er “too old to rock’n’roll, too young to die”.

Pop for popens egen skyld
— Underholdningen er imperativ. Hvis du ikke kan underholde, kan du glemme å få sneket inn noen subtekster. Det er der populærkulturen er bra, sier Mykland, som tydelighvis mener skillet mellom pop og seriøs er i ferd med å gå ut på dato:

— Hele skillet mellom seriøs og pop går på hvordan du blir kategorisert i TONO. Det handler bare om penger, og at de som forvalter kulturmidlene gjerne vil ta elementer fra populærkulturen men ikke gi noe tilbake. Så lenge utviklingen tydelig går i retning av at seriøs kultur nærmer seg populærkultur, synes jeg at de heller skal la populærkulturen være det den er i stedet for å lage sin egen intellektuelle versjon av den så de kan beholde budsjettene sine. Når kulturen blir for institusjonalisert, opphører den å være kunst, sier Mykland.

Som selv stiller seg laglig til for refs med sitt nye stykke. Fallhøyden er newmlig stor når rock møter teater, med Rick Wakemans skøyte-rocke-ballet basert på Henrik VIIIs liv som et foreløpig kulturhistorisk lavmål. Dette problemet er Mykland pinlig klar over. Men han mener han har reddet seg unna skøyteisen.

— Uansett hvem jeg viser Retromancer til, rock- eller teaterfolk, føler de at det er utrenfor det de holder på med. Jeg var redd det skulle falle mellom to stoler, men det ser heller ut som om det har landet på begge.

Forestillingen er booket inn på Figurtaterfestivalen i Kristiansand (onsdag 17. oktober på Agder Teater, kl. 22.00) og Meteorfestivalen i Bergen (Teatergarasjen torsdag 11. og fredag 12. oktober, kl 22.00). Sistnevnte festival arrangeres av Bergen Internasjonale Teater. Men i første omgang er det Oslo-publikummet som har muligheten til å overvære Myklands viderverdigheter på rockklubben Mono i Oslo under to gratis prøveforestillinger, mandag 8. og tirsdag 9. oktober, kl. 19.00 begge dager. Og som nevnt er forestillingene på Cafe Mono gratis.

Publisert:

Del: