Debatten om norsk musikkritikk blir i dag tatt videre på lederplass i VGs Rampelys, der Stein Østbø ønsker den annonserte musikkavisen Volum hjertelig velkommen. Men også andre steder går diskusjonen høyt. Gratisavisen Avis1 publiserte sist fredag en privat e-post fra Zeromancer-manager Harald Wiik, der han skjelte ut avisens medarbeider for manglende kompetanse.

Gratisavisen Avis 1 i Oslo publiserte sist 19. oktober en e-post fra Zeromancer-manager Harald Wiik. Meldingen inneholdt det man trygt kan kalle ”friskt språkbruk”, og var rettet til Avis1s nyansatte musikkanmelder Cecilie Asker. Foranledningen var at Asker i begynnelsen av oktober vendte tommelen ned for Zeromancers nyeste album.

Zeromancer-albumet ”Eurotrash” (Earth West/Warner) fikk karakteren 2.2 av Asker, som omtalte utgivelsen som ”glatt og platt synthrock” og ”totalt blottet for sjel”, mens hun kalte medlemmene i bandet ”en gjeng med overfladiske trendnisser”. Dette ble ikke tatt nådig av Harald Wiik, som mente av Avis 1s anmeldelse representerte toppen av en slags omvendt kransekake, der norske anmeldere nokså unisont ga Zeromancers andre album det glatte lag.

— Cecilie Askers anmeldelse er slurvete, usaklig og under beltestedet, sa Harald Wiik til Avis1 etter at de valgte å publisere hans private raseriutbrudd over skribenten, som også ender opp i de nedre regioner. ”Du fremstår som blind, døv, og helt uten grunnleggende språkfølelse”, skriver Wiik avslutningsvis i kraftsalven sin. ”En skikkelig fitte, med andre ord.”

Gratisavisen, som gis ut av et heleid datterselskap i Schibsted ASA, slår opp saken over hele to sider. Wiik forsvarer i Avis1 utbruddet sitt som følger: ”Det må være en høyere terskel for hva hun kan skrive i en avis, enn hva jeg skriver i en e-mail.” For godt mål legger han til: ”Håkon Moslet er også en fitte.” Dagbladet ga Zeromancer terningkast to.

En rekke veteraner innen norsk musikkjournalistikk er intervjuet i forbindelse med det to siders oppslaget i farger, som også har fått forsidehenvisningen ”Tåler ikke kritikk.” De langt fleste tar avstand fra Wiiks utspill, og Puls-redaktør Arild Rønsen mer enn antyder at Zeromancer burde kvitte seg med den engasjerte managaren, som selv har vært både artist og ansatt i plateselskap. Flere andre musikkskribent-vetraner forteller om både utskjellinger, truende brev og voldelige episoder fra både fans og artister etter mindre vennligsinnede omtaler.

Tidligere Beat-redaktør Tom Skjeklesæter forteller at han selv har fått sjikanerende telefoner som truet med at han skulle bli ”tatt av dage” pga. sine skriverier.

– Jeg tok ikke slike henvendelser fra publikum så veldig alvorlig, men jeg mener at det skal være svært spesielle anmeldelser før artister og managere kan legitimere å sende brev som det Asker nå har mottatt.

— Dette passer seg ikke i det hele tatt, mener også Terje Pedersen, som er norskansvarlig i Warner, som distribuerer platen til Zeromancer. – Jeg innrømmer at jeg har vært forbannet på kritikere som jeg vet ikke har hørt platen de skriver om, men kritikken må være konstruktiv – ikke slik som dette.

Zeromancer-medlem Erik Ljunggren synes i Avis1 at managerens reaksjon var ”grei”, selv om han medgir at avslutningen nok var noe usaklig.

— Dette var tross alt ment som en personlig mail til Cecilie Asker, og ikke noe som skulle komme på trykk.

Redaksjonssjef Petter Wang i Avis1 fortalte i går til Ballade at offentliggjøringen av Wiiks private e-mail kunne forsvares, siden gratisavisen også lot manageren slippe til orde i artikkelen. Han er for øvrig av den oppfatning at Avis1 har svært så kompetente musikkanmeldere innen alle genre.

Også Avis1s sjefsredaktør Per A. Borglund forsvarer at man offentliggjorde innholdet i Wiiks brev, siden det var av såpass spesiell karakter.

— I tilfeller som dette, som jeg for øvrig aldri har sett maken til, vil vi ikke nøle med publisering. Det får være grenser for å være dum og kvinnefiendtlig.

Men om vi for et øyeblikk ser bort fra bruken av ”f-ordet”, er vel hovedsaken til Wiik å påpeke manglende kompetanse hos Avis1 i forhold til EBM- og synthganren?

— Vi er helt sikkert ikke like flinke på alle områder, medgir Borglund. – Vi skal dekke det viktigste som kommer ut, og satser i hovdsak på pop og rock. Folkemusikk, jazz og klassisk må nok andre aktører ta seg av.

For vår egen del kan ikke Ballade dy seg for å spørre hva galt et så edelt organ som det kvinnelige kjønn har gjort, når man finner på å sammenligne det med norske musikkjournalister.

Publisert:

Del: