Er det forskjell på måten kvinner og menn skriver om kjærlighet og begjær i 2010? Ballade har sett på seks av årets mest omtalte utgivelser.

Bjørn Eidsvåg og Ida Maria

De siste årene har det her til lands vært en markant økning i låtskrivere som skriver kvalitetstung lyrikk i popmusikalsk sammenheng. Noen av poplyrikkens eldste og mest innarbeidede temaer er kjærlighet, sex og forholdsproblematikk. Et spørsmål som gjerne stilles i denne sammenheng er hvorvidt kvinnelige og mannlige artister har ulike innfallsvinkler til denne tematikken.

Lytt til låtene som omtales i artikkelen på denne Spotify-spillelisten.

Desperat avmakt
Susanne Sundfør behandler relasjonstematikk med stor dyktighet på albumet The Brothel. Til forskjell fra mange andre låtskrivere som behandler dette temaet, beveger hun seg i de aller mørkeste krokene av modernitetens moralisme – patriarkalsk dominans og kvinnelig seksualitet blir brukt som maktmiddel, tvang og vold. Sundførs lyriske verden er befolket av prostituerte, horekunder og forsmådde elskere som later til å flyte drømmeaktig rundt i det irrgrønne universet avbildet på platecoveret. En av rollefigurene uttrykker den prostituertes følelse av desperat avmakt i tittelkuttet.

I’ll do it all

I’ll do whatever you say

God has left me anyway

Sex som dominans
Vrengbildet av denne desperasjonen kommer til uttrykk gjennom den mannlige karakteren i låten ”Knight of Noir” som har begått det fatale feilgrepet å forelske seg i en femme fatale – ”A thousand men have fallen for her white eye”. Han er fanget i et avhengighetsforhold til henne som han ikke kan fri seg i fra.

The Brothel handler slik ikke nødvendigvis om kvinner og kvinners kjærlighetsliv; det omhandler i større grad situasjoner hvor forhold mellom menn og kvinner tar form av en pervertert maktkamp mellom kjønnene – sex som statisk dominans.

Susanne Sundførs “The Brothel”

Mer forgrunn enn avgrunn
Ingrid Olavas The Guest står i klar kontrast til Sundførs dystopiske tablå – Film Noir-stemningen som preger The Brothel blir avløst av en mer direkte, humanistisk tilnærming hos Olava.

The Guest er mindre visuell rent lyrisk, men den beveger seg til gjengjeld i et mer generelt, almennmenneskelig rom. Ingrid Olavas tekster handler om dagligdags forholdsproblematikk; mer om forgrunnen enn om avgrunnen om man vil. På tittelsporet gir hun en beskrivelse av det sitrende begjæret og spenningen som oppstår i starten av et nytt forhold.

I’m not about not about to confess – that is unless you can tell by my smile
The strange one I have worn around you for a while
I have been hiding that my heart went wild
The night that I met The Guest

Dagligdagse metaforer
Hun skriver også om hvordan kjærlighet har en tendens til å frata mennesker handlekraft og kontroll over egen skjebne. Dette blir glimrende formulert på låten Passenger: ”While your life’s in the hand of the captain/How mercy and horror can push you far/But cannot change how love turned you into/The passenger you are”.

Bildet av hvordan en flypassasjer legger både sitt liv og sin følelse av kontroll i hendene på piloten, fungerer bra som en metafor for kjærlighetsforholdet hun beskriver.

Ingrid Olavas “The Guest”

Størst sentimentalitet
Bjørn Eidsvåg fortsetter trenden med å utforske livets omveier og blindveier på sitt 24. studioalbum, Rundt neste sving. Ikke uventet er han den artisten som behandler kjærlighetstematikken med størst grad av sentimentalitet, slik som i den bittersøte låten ”Savn”:

Eg savne deg du fagre møy
Eg savne dine kyss di mjuke røst
Nå plages eg av kjenslestøy
Og trengte te litt godsnakk og litt trøst …

Ingen rødvinsprest
Eidsvåg viser en eksepsjonell evne til å være både direkte og generell på samme tid. Han bruker til en viss grad et litt klisjefyllt formspråk (”fagre møy”), men klarer allikevel å formidle en følelse av sårbarhet som gjør ham troverdig og relevant. Borte er rødvinspresten fra ”Mysteriet Deg”; igjen sitter en mann som må forholde seg til de komplekse og ofte motstridende følelsene som følger med som livet og kjærlighetens bagasje.

Så ikkje la meg ver
Eg vil ha deg her
For huset smuldre opp når når du går, så eg ber
Tro meg, me rir stormen ut ein gang te

Samtidig skiller Eidsvåg seg ut ved at han konsekvent tematiserer disse problemene direkte, i motsetning til f.eks Ingrid Olava som behandler dem billedlig. Dette er da også hans store styrke som tekstforfatter – det kreves ofte mer av en sangtekst som blottstiller et følelsesregister, enn av en som pakker det inn.

Humor i hip hop
Osloduoen Karpe Diem er kanskje mest kjent for sin politiske og kulturkritiske raplyrikk – i denne sammenhengen er de også de artistene som legger størst vekt på selvironi og humor i tekstene sine. I låten ”Rimblokk (feat. Pumba)” harselerer de med tradisjonell hiphop-tematikk:

Jeg er i studio med dama mi jeg er jævla keen på
Verden hater på meg fordi hun er en rimblokk

Karpe gir uttrykket ”å være gift med jobben” fornyet relevans, og trekker det på karakteristisk vis et par hakk lengre når de går fra å besjele rimblokken til å gjøre den til seksuelt objekt.

Fin og firkanta, ligger der på senga mi
Hun har kommet 16 bars, men hun vil det en gang til
Gir a’ hooket før a’ sovner inn
Jeg beatboxer bridgen som hun påstår er en overkill

Sammenlikningen blir et vrengbilde på hiphopens og poplyrikkens tendens til å objektivisere kvinnen og kjærligheten; i stedet blir objektet kvinneliggjort.

Lytt til låtene som omtales i artikkelen på denne Spotify-spillelisten. (Karpe Diems skive “Aldri solgt en løgn” er ikke på Spotify, og “Rimblokk er derfor ikke med på listen)

Harselas og blowjobs
Ida Maria er helt klart også blant humoristene. Tekstene på Katla gjenspeiler bluesrockens tendens til å harselere med sex og kjærlighet for å oppnå en comic relief-effekt, slik som i låten 10,000 Lovers.

I know it `cause you said so/You’re lovin’ lovely Lola
You’re kissing cutie Katie/You’re sexing sexy Sadie
And I know the deal when you pull the curtains down
That’s the sign we agreed for me to get out of town
But the northern winds are blowing, while someone’s blowing you

Tidvis sjokkerende
Ida Maria tar i bruk et lattervekkende og tidvis sjokkerende formspråk for å ufarlig- og tilgjengeliggjøre temaer som utroskap; samtidig er hun også ekspert på å la lytterens skitne fantasi fylle hull i teksten.

I’m gonna be you girl tonight, I’m gonna make you apple pie
I’m gonna wear my cherry red, I’m gonna give you lots of … room in my bed
(…ka du trudde æ sa?)

Flatpakket rom
Hennes tekstunivers springer ut i fra en tegneserieaktig happytunes-filosofi hvor forholdsproblematikk som ofte blir behandlet med gravalvorlig seriøsitet i poplyrikk og litteratur, blir brutt ned til tragikomiske bestanddeler.

Det spesielle med Ida Marias metode er at hun – til forskjell fra for eksempel Sundfør – presenterer karakterene sine som rene todimensjonelle parodier, uten klart definerte personligheter. Paradoksalt nok gjør dette det enklere for den som hører på å identifisere seg med tematikken, siden hun gir lytteren mange kvadratmeter med albuerom til å selv gi karakterene liv gjennom egne erfaringer.

Lytt til låtene som omtales i artikkelen på denne Spotify-spillelisten.

Lite sex hos Kråkesølv
Kråkesølvs småbymelankolske univers fungerer på mange måter som en brobygger mellom Susanne Sundførs dystopi og Ingrid Olavas humanisme – verden blir fremstilt som ganske grå og personene som fremmedgjorte fra seg selv og hverandre, men muligheten for kommunikasjon er allikevel til stede.

Kråkesølv synger mest om forholdet mellom mennesker generelt, og ikke så mye om seksuell kjærlighet. Et hederlig unntak finnes i låten ”Mannekeng”:

Så om du hold stand en aller siste gang så ska du se at vi kan kom i land
Førr om du ser det æ ser, så ser vi kverandre
Hold stand en aller siste gang og la me la dæ hør min hjertesang
Sånn at du ser at æ kun ser dæ
Kjærlighet e komplisert det har du lært me å forstå
Så om du ikkje orka mer så kan æ prøv å skjønne om
du hold stand en aller siste gang…

Åpen tolkning
Selv om ”Mannekeng” kan tolkes dit hen at den handler om et kjærlighetsforhold er det karakteristisk, både for låten og platen som helhet, at teksten legger så stor vekt på evnen til å se og forstå andres tilværelse og følelser. Det kan virke som om guttene definerer alle mellommenneskelige forhold ut i fra en og samme mekanisme, og derfor er de med vilje utydelige når det kommer til å definere hvilke type forhold det er snakk om. Kjærlighet? Vennskap? Familie? Platens første tekstlinje, på låten ”Levandes død”, er typisk uklar:

Æ står her taus og venta på å bli sluppe laus
Men finn vi utveien må det krangles om kem som så den først

Fasiten er alltid så vidt utenfor rekkevidde, og ambiguiteten i tekstene gjør at man kan tolke dem slik man vil.

Mer sjanger- enn kjønnsforskjeller
Man sitter igjen med et klart inntrykk av at det er artistenes egne, personlige innfallsvinkler som skiller dem fra hverandre, og ikke deres kjønn. Hvordan man velger å skrive om kjærlighet og sex later i større grad til å være forankret i sjangerkonvensjoner (Ida Maria, Karpe Diem) eller individuell stil (Susanne Sundfør, Bjørn Eidsvåg).

Eksempelvis finner man få spor etter en karikert maskulin, aggressiv seksualitet hos Kråkesølv. På samme måte skal man lete lenge etter passiv feminitet hos Ida Maria. Alle disse låtskriverne har derimot en egen evne til å formidle en skarp og sammenhengende forståelse for ulike sider ved kjærlighet og begjær.

Publisert:

Del: