Det tok nesten ti år før Kirsti Huke havnet på plate med sin jazzkvartett. I løpet av den perioden har hun byttet ut nesten hele bandet, og forkastet en innspilling som var klar for utgivelse. Hun har beholdt bassist Steinar Raknes og låta Old Country, som åpner jazzstandardalbumet Deloo. – Standardtradisjonen er en fantastisk tradisjon, en gullgruve av låter, og jeg er glad for å kunne tilføre noe og bringe det videre, sier Kirsti Huke til Ballade.

Kirsti Huke (Foto: kirstihukequartet.com)

Av Carl Kristian Johansen

— Den første kvartetten ble oppløst i 2002, og da ville jeg ikke gi ut plata. Når den ikke skulle leve videre med bandet ville jeg ikke gi den ut, sier Kirsti Huke.

Bassist Steinar Raknes, som også er kjent fra The Core og Urban Connection, har vært med i bandet til Huke hele tiden.

I den første utgaven av kvartetten fantes også Håvard Wiik på piano og Håkon Mjåset Johansen på trommer. De er erstattet av Vigleik Storaas og Erik Nylander.

— Det har vært et langt svangerskap. Noen låter er nye, andre har jeg hatt med lenge.

— Det er som å lukke et kapittel. Det føles ikke som et punktum akkurat, men det er deilig å endelig ha sluttført plata slik at jeg kan konsentrere meg om fortsettelsen, sier Huke.

Jazzstandard

Deloo består av standardlåter krydret med Not Dark Yet av Bob Dylan og Wish You Were Here av Pink Floyd.

— Vi har gått bort fra å tenke så genreaktig. Jeg har mange referanser utenfor jazzen, og jeg er ihuga fan av Pink Floyd. Noen vil kanskje kalle det helligbrøde og slike ting, men jeg forbeholder meg retten til å bruke Wish You Were Here siden jeg er så glad i låta sjøl.

— Jeg føler at vi har såpass stor respekt for standardtradisjonen at vi også kan gå ut av den. Vi er ikke så opptatt av genrene i seg selv, og det er viktig for alle i bandet å gjøre forskjellige ting. Jeg har gått noen runder på hva ordet genre betyr for meg. Det er vanskelig å sette seg selv i bås, det betyr vel mer for andre som har behov for å definere musikk.

Ydmykhet

Kirsti Huke går ikke så langt som Susanna and The Magical Orchestra gjorde på Melody Mountain i fjor. Verken arrangementsmessig eller når det gjelder ytterpunktene i låtutvalg.

— Jeg opplever at de også valgte låter de synes var fine selv, og at de gjorde det som var naturlig for dem med låtene. Det er det som ligger til grunn for denne plata også.

— Det ble hovedvekt på jazzstandarder denne gangeren, men låtene vi spiller blir forskjellig fra gang til gang. Det blir andre settinger og andre arrangementer, men vi er opptatt av at låta fremdeles skal være låta. Vi er veldig ydmyke i den prosessen sir Huke.

Nye låter

Hun har også bandene Grand Telemark, Phy og Tom’s Diner. I disse bandene er komponering av originalmateriale en kollektiv prosess, nå er Huke i gang med å lage låter til kvartetten. På egen hånd, for første gang.

— Da vi startet opp den nye kvartetten spurte vi oss selv hvorfor vi skulle gjøre dette standardrepertoaret, og vi var inne på tanken å gjøre originalstoff med en gang. Men standardene er et musikalsk møtested for oss i bandet, og derfor et naturlig sted å begynne. Det er en fantastisk tradisjon, en gullgruve av låter, og jeg er glad for å kunne tilføre noe og bringe det videre.

— Men det er veldig spennende å skrive originalmateriale. Det er letter å ta tak i slike ting nå som plata skal ut. Nå har vi gjort vårt og nå skal den få lov til å leve sitt eget liv, så til de grader, sier Huke.

Kirsti Huke spiler med sin kvartett på Dokkhuset i Trondheim i kveld. Kvartetten består av Huke på vokal, Steinar Raknes på bass, Vigleik Storaas på piano, Erik Nylander på trommer. Deloo er ute på Grappa nå.

Publisert:

Del: