På lørdag står KILLL på den største scenen på Øyafestivalen, som en av festivalens toppnavn. Dette skjer etter et relativt begrenset antall konserter, og uten at bandet har noe album i butikkene. Men KILLL turnerte i Norge i regi av Rikskonserten i fjor høst, og gjorde nylig en opptreden på Roskildefestivalen. Det kan altså se ut som KILLL fenger de riktige folkene. Betyr dette at sideprosjektet KILLL er i ferd med å bli hovedgeskjeft for de involverte? – Det er ingenting som tyder på det nå, sier Espen T. Hangård, gitarist i KILLL.

Espen T. Hangård - KILLL (Foto: Kristian Hansen)

Av Carl Kristian Johansen

— Øya-gigen vil bli den største vi har spilt, og samtidig den første utendørs. Og det er litt spesielt at vi står øverst på plakaten. Det er et lite mysterium at vi havnet der, men det er veldig morsomt, sier Espen T. Hangård

Har det skjedd noe rundt dere i kjølvannet av Roskilde?

— Vi fikk en del anmeldelser, noen var middels bra og noen gav ganske bra kritikk. Roskildekonserten var veldig tidlig på dagen. Ikke for vår egen del, men for publikum. I tillegg var det ganske hektisk før konserten, så vi sleit litt med den tekniske biten. Vi føler at vi gjorde en middels bra jobb på Roskilde, sier Hangård.

Hva betyr konserten på Øyafestivalen for dere?

— Vi liker festivalen veldig godt, alle i bandet har vært både publikummere og artister i flere år. Vi gjorde en konsert på klubbdelen av festivalen i fjor, så spranget derfra til toppen av plakaten er ganske stort, sier Hangård.

Sideprosjekt
KILLL kom på scenen som et samarbeidsprosjekt med musikere som allerede var deler av godt etablerte band.

Erlend Mokkelbost (gitar) var da med i JR Ewing, et band som synger på siste verset denne høsten. Hangård selv spilte i metallveteranene NoPLaceToHide (NPTH) som ble oppløst i fjor, og finnes nå i Point Shirley som holder på med plateinnspilling. Are Mokkelbost er engasjert i prosjekter som Single Unit og Arm, og Martin Horntveth kan vi finne i The National Bank og Jaga Jazzist.

Hangård vil ikke spå noe om hva slags betydning Øyaopptredenen vil få for KILLL karrieremessig, men han avviser at KILLL vil blir førsteprioritet for medlemmene som en konsekvens av Roskilde- og Øya-oppmerksomheten.

— Det er ingenting som tyder på det nå. Erlend er i gang med et nytt band, Martin er opptatt med Jaga Jazzist, og Are holder på med sine ting i grenselandet mellom kunst og musikk, erklærer Hangård.

Men har dere konkrete planer med KILLL i framtiden?

— Vi har videotapet mange konserter det siste året, og planen er å gi ut en live-DVD. Det blir ikke en typisk konsertfilm, det kommer til å bli vill klipping fra alt vi har tatt opp. Siden vi ikke har noen plate ute kan vi forholde oss ganske fritt til det musikalske, og vi kan klippe vilt i lyd og bilde.

— Det vi holder på med er veldig basert på utblåsing og liveenergi, i et skjæringspunkt mellom spilt live musikk, programmert lyd, livesamplinger og manipulering. Uttrykket til KILLL er veldig basert at musikken skal framføres live, derfor er det et bevisst valg å gi ut en DVD framfor CD for å formidle det ordentlig, sier Hangård.

Eksperimentell metall
I metallmusikkens nett av subgenre er eksperimentell metall to ord som har blitt brukt som beskrivelse på KILLL. Med bakgrunn i thrash/hardcore-bandet NoPlaceToHide, som også delvis fikk samme merkelapp som KILLL, er Hangård i god posisjon til å nyansere.

— NPTH var mer basert i en eksisterende genre eller stil, og prøvde å lage original musikk innenfor de rammene. NPTH var ganske formelbasert og hadde klare strukturer.

— KILLL er mye friere og mer abstrakt. Vi står mye friere strukturmessig, og i forhold til hvilke virkemidler, stilgrep og teknikker vi bruker. Det er egentlig større rom for variasjon i KILLL, sier Hangård.

Der NPTH også formidlet følelser som aggresjon og desperasjon oppfatter jeg KILLL som mer endimensjonalt i den forstand at musikken virker strippet for følelser og emosjoner. Hva er din kommentar til det?

— KILLL er ikke basert noe særlig på lyrikk og tekster. Vokalen blir som et ekstra instrument i mye større grad nå.

— Og så tar vi ofte mye mer konseptuelle grep i retning av strenghet og repestisjon. Som en mulighet kan vi eksempelvis legge opp til helt enkle figurer på instrumentene der helheten blir satt mye mer i sentrum. Det kan kanskje oppfattes som veldig overveldende.

Kyrrelys
Siden Rikskonsertene koblet KILLL med lysmester Kyrre Heldal Karlsen har den visuelle delen blitt viktig.

— I utgangspunktet er det musikken vi holder på med, men det visuelle har blitt en stor del av uttrykket. Det han gjør er helt integrert i musikken, sier Hangård.

Heldal Karlsen har bidratt med et strengt strobebasert lysoppsett, som ikke er å anbefale for epileptikere. Det kan gi assosiasjoner til ravepartyene fra 90-tallet, bare mye strengere, og gir et delvis kaotisk og massivt inntrykk. Men det er godt timet og integrert i musikken.

Hvordan vil dere løse dette i dagslyset på Øya?

— Vi kommer til å legge stor vekt på livevideo. Bakteppet som vi hadde på turneen med Rikskonsertene tar vi med på Øya, og vi kommer til å bygge en svær boks på scenen. Vi vil prøve å gjenskape lysdelen av konseptet vårt så godt det lar seg gjøre i dagslys, sier Hangård.

KILLL spiller på Øyafestivalen lørdag 12. august, på samme scene som The Whitest Boy Alive, Hurra Torpedo, Beck og Yoko Ono. Besøk hjemmesiden til KILLL for mer informasjon.

Publisert:

Del: