I kveld uroppføres Kenneth Sivertsens Requiem i Grieghallen, med et instrumentarium som er like mangefasettert som verkets opphavsmann. Bergen filharmoniske orkester, kor, popvokalistene Tine Ågotnes og Jan Toft og de klassiske sangerne Thorbjørn Gulbrandsøy og Liv Elise Nordskog toppes av en kammerjazzgruppe bestående av vibrafonisten Mike Manieri, saksofonistene Bendik Hofseth og Tore Brunborg, Arild Andersen på bass og Frank Jakobsen på trommer. Erik Hillestad har oversatt requiemtekstene.

Kenneth Sivertsen

Av Hild Borchgrevink

— Poenget med å bruke jazz-popsangere som Tine og Jan, er å få frem de enorme mulighetene som stemmen har. Talentfulle rockere har et personlig uttrykk som skal være en kontrast til den klassisk dannete sangstilen. Vi skal vekkes, sier Kenneth Sivertsen til Bergens Tidende, og fortsetter: – Jeg har skrevet stort fordi livet er stort. Jeg er overbevist om at det ikke er tilfeldig at vi har et liv på jorden og at vi har en oppgave å utføre i vår tilmålte tid. Så rart det enn høres ut, begynner livet på nytt når man står ved en grav. Livet må gå videre, sier vi og for meg er livet ikke en strek som slutter, det er en sirkel uten start og slutt. Det prøver jeg å få frem i musikken som er skrevet.

Som i 1997, da “Himmelsyn” ble komponert, har Kirkelig Kulturverksteds Erik Hillestad vært Sivertsens medhjelper på det tekstlige. Han har supplert de 12 tradisjonelle latinske messeleddene med 10 tidsaktuelle tekstsekvenser som resiteres på norsk før hvert avsnitt, før de klassiske tekstene synges av koret Kenneth Sivertsen har samarbeidet med Sjur Hjeltnes om orkestreringen.

Kenneth Sivertsen er en sjelden fugl i norsk musikkliv. Mediene kaster seg over hans til tider svært nærgående utleveringer av sin egen person, og det handler dermed ofte mer om mannen enn om musikken. BFO forteller at Sivertsen begynte på Requiem under et langt sykehusopphold, rett etter at han hadde fått beskjed om at han trolig bare hadde kort tid igjen å leve og siterer ham på at han måtte skrive seg gjennom musikk om døden for å kunne sette større pris på livet. Som i 1997, da “Himmelsyn” ble komponert, har Kirkelig Kulturverksteds Erik Hillestad vært Sivertsens medhjelper på det tekstlige. Han har supplert de 12 tradisjonelle latinske messeleddene med 10 tidsaktuelle tekstsekvenser. Kenneth Sivertsen har samarbeidet med Sjur Hjeltnes om orkestreringen.

Men denne mannen har også skrevet to symfonier, sunget viser, rock, jazz og revy, og skrevet musikk for Rikskonsertene, NRK og det frie dansemiljøet. I 1993 kom innspillingen Remembering North, produsert av Mike Manieri, som fikk gode omtaler både i norske og internasjonale bransjeblader. Terje Mosnes i Dagbladet kalte en av oppfølgerne i jazzgenren, One day in October, for Sivertsens fineste til dato, ”med gode, melodisterke komposisjoner og den dyktige gitaristen Sivertsen i selskap med førsteklasses norske og amerikanske kolleger som yter låtene rettferdighet i offensivt, men delikat tilpasset spill. ” På denne platen hadde Kenneth Sivertsen med seg navn som Michael Brecker (tenorsaks), Mike Mainieri (vibrafon) John Patitucci (kontrabass) og Peter Erskine (trommer).

Kenneth Sivertsen er født i Mosterhamn i 1961. Han er hovedsakelig selvlært, men har i kortere perioder tatt undervisning i gitar hos Torbjørn Wiberg og Arild Hansson og i komposisjon med Magnar Åm. Sivertsen er umulig å sette i bås og nekter å slå seg til ro i en stil eller tradisjon. Han er en musiker med en formell bakgrunn som på papiret ikke gir noen fribillett til scenen i europeisk jazzrock. Men det Kenneth Sivertsen gjør musikalsk sender ham dit, med rette. Selv om, for å sitere Mosnes igjen, grunnstemningen forblir melankolsk.

“Requiem” vil fremføres i kveld og i morgen, 11. april, i Grieghallen. Begge forestillingene begynner klokken 19.30.

Publisert:

Del: