av:

Publisert:

Del:

Utstillingen ”Kassett” ser på den historiske bakgrunnen til den norske kassettkulturen, og trekker også trådene frem til dagens kunstrock-scene.

Kassettcollage
Kassettcollage, © Karoline Røed Tønnesen

– Vi har hentet inn kassettutgivelser helt fra tidlig 1980-tall og frem til i år. Til sammen dreier det seg om seks – syv hundre kassetter. Vi stiller dem ut som objekter i montre, der folk også kan trykke på knapper for å høre musikken, forteller kurator Jørgen Larsson ved Lydgalleriet i Bergen. Hele høsten har han forberedt den massive ”Kassett”-utstillingen, som åpner i dag på USF Verftet.

– Det virkelige alternativet finnes nå på kassetter!
Midt på 1980-tallet sto den uavhengige, norske kassettkulturen på sitt sterkeste. Det kom ut et stort antall utgivelser over hele landet. Og de ivrigste aktivistene nølte ikke med å forkynne at revolusjonen alt hadde funnet sted. ”Vinyl er for lengst avleggs, det virkelige alternativet finnes nå på kassetter! Ikke alle er villige til å innrømme det, men gis det ut noe spennende på plate for tiden?”,skrev Thomas Robsahm og Trygve Mathiesen i Gateavisa nr. 1, 1985.

Om vi alt her velger å spole tilbake, er nok Arnfinn Christensens ”Magnokvekk” et av de aller tidligste eksemplene på en uavhengig utgitt kassett i Norge. Den besto av sammenspleisede sketsjer og små, humoristiske hørespill, der lyden ble kopiert frem og tilbake mellom forskjellige båndspillere av eldre årgang. Kassetten kom ut i 1979 – samme år som TASCAM lanserte sin banebrytende Portastudio 144, som ga musikere muligheten til å spille inn i fire kanaler, og deretter mikse opptakene sammen i nye kombinasjoner.

Bevegelsen som ikke var en bevegelse
I Norge ble kassettbevegelsen raskt en viktig kanal for underskogen av mer eller mindre alternative band og artister i første halvdel av 1980-tallet. Antallet uavhengige utgivelser vokste sterkt, og overgikk i glansårene langt det antall album som ble gitt ut på de mer etablerte plateselskapene. Selv om mange av gruppene og artistene nok kan defineres som ”alternativ rock”, var det likevel aldri noen entydig musikalsk profil som dominerte. Kassettbevegelsen var en bevegelse som ikke var en bevegelse, der det musikalske innholdet varierte fra gotisk rock til industrielle klanger, fra visesang til folkemusikk, fra diktinnslag og politisk farget punk til synth-pop og den tidens hardrock.

Det er nettopp noe av denne bredden utstillingen på Lydgalleriet i Bergen nå forsøker å vise.


Disse kassettene ble gitt ut av Origame Replika og Autentisk Film

Optimale forhold
– Vi har skaffet til veie noen ekstremt gode, eldre avspillere, bl.a. fra den norske elektronikkpioneren Tandberg. Mange tenker nok på kassetter som et nokså sekundært lydmedium, men under utstillingen på Verftet skal det i hvert fall bli mulig å høre musikken under tilnærmet optimale forhold, sier Larsson.

Den kjappe, tekniske utviklingen ved inngangen til 1980-tallet var en viktig og forløsende faktor for mye av den musikken som snart strømmet ut av ungdomshybler og øvingsrom. Utstyret var både rimelig og bærbart, og falt tidsmessig sammen med utviklingen av den såkalte post punk-musikken, som begynte å gjøre seg gjeldende i England, USA og på det vest-europeiske kontinentet. Også lanseringen av Walkman-spilleren og bærbare, batteridrevne kassettspillere var med på å understreke det mobile ved kassettformatet.

Gjør det selv
– Kassettkulturen handlet i stor grad om å gjøre ting selv, så det legger vi også opp til for våre besøkende på Verftet. Vi har satt opp et portabelt, firespors studio, der folk selv kan prøve å spille inn musikk ved hjelp av trommemaskin, gamle synther og mikrofoner. Sånn sett kan nok denne utstillingen både appellere til teknisk interesserte og mer dedikerte musikk-fans, forteller Larsson.

Svarte kassetter
Utstillingen viser også mange klassiske demoer og kassettutgivelser fra den tidlige black metal-scenen i Norge. Disse er i all hovedsak lånt ut av metal-spesialisten Neseblod i Oslo.

- Neseblod-butikken har en utrolig stor samling av kassetter fra det norske metal-miljøet, og har vist stor velvilje ved å låne dem ut til oss. Her er det mange virkelige sjeldenheter, og utgivelser som skifter eiere for store summer i utlandet, sier Larsson.

Miljøet rundt Neseblod gikk nylig ut i Dagsavisen, og etterlyste vilje fra det offentlige til å ta vare på disse klenodiene fra black metal-miljøets barndom.

– Det skjønner jeg godt. Her ligger det en problematikk som jeg også kjenner godt fra videokunstfeltet. I mange tilfeller finnes ikke de originale masterne. Vi har digitalisert mange taper til denne utstillingen, og oppdaget i noen tilfeller at lyden var blitt helt borte, eller sterkt forringet. Man kan selvsagt sikre arven ved å digitalisere mest mulig, men samtidig ligger jo mye av verdien i å bevare de opprinnelige objektene.

Hip hop og alternativ musikk
Også etter at den opprinnelige kassettbevegelsen nådde toppen rundt 1985-86, fortsatte kassettformatet å være en viktig distribusjonskanal for undergrunnsmusikken her hjemme. I tillegg gjorde også det gryende norske hip hop-miljøet bruk av kassetformatet for å vise seg frem. En av de tidligste, semi-offisielle utgivelsene ser ut til ut å ha vært en demo fra L.A.W. i 1987. I første halvdel av 1990-tallet fulgte en rekke demoer og miks-taper fra folk som senere har blitt sentrale navn i norsk hip hop-historie – deriblant Tommy Tee, Diaz, Warlocks og Jester.

Også røttene til den nye, alternative rocken her hjemme kan delvis dokumenteres gjennom hjemmesnekrede kassettutgivelser. Det samme gjelder den tidlige elektronika- og synth-scenen – og ikke minst den mer kunstorienterte, alternative musikken. Her ble den uavhengige tankegangen bl.a. ført videre av navn som Guttorm Nordbø, Lasse Marhaug og Tore H. Bøe, som også var åpenbart påvirket av den internasjonale kunstretningen som kalles mail art.

Før Internett
Den opprinnelige kassettbevegelsen besto delvis av det man i dag ville kalle nettverksbygging – lenge før Internett gjorde det nærmest absurd enkelt å utveksle musikk med likesinnede verden over. I særlig idealistiske tilfeller trengte man bare å sende artistene en blank kassett og returporto, så ble musikken kopiert og sendt tilbake. På den måten ble det også opprettet en direkte og ofte svært personlig kontakt mellom artistene og lytterne.

Thomas Robsahm fra Neronastri og Trygve Mathiesen fra Likvider kartla i sitt fem siders oppslag i Gateavisa i 1985 ikke mindre enn 35 kassettselskaper rundt om i Norge, alle oppført med kontaktpersoner og adresser. Fra vårt ståsted i 2010 kjenner vi igjen svært unge menn som senere skal bli kjent som musikere i bl.a. Turboneger, Colors Turned Red, Bel Canto, Bisophere og Sister Rain. SHiT Tapes hadde på dette tidspunktet alt passert ti utgivelser, Neronastri nærmet seg det samme antallet, og Likvider var i ferd med å runde tredve titler.

Kampskriftet ble nekrolog
Likevel kulminerte den opprinnelige kassettkulturen i Norge i omtrent samme øyeblikk som historien om den ble forsøkt skrevet ned. En av forklaringene til den brå nedgangen ligger kanskje nettopp i at den opprinnelige kassettbevegelsen aldri fremsto som noen helhetlig musikalsk genre, slik som punk- eller hardcore-musikken gjorde det. Selve kassettene ble snart borte under flytteprosesser, eller dumpet til skampris på loppemarkeder og i bruktbutikker. I beste fall samlet de tykke lag av støv i loft og kjellere.

Kassetter i dag
Fem og tyve år senere kommer det likevel fremdeles ut et rimelig stort antall kasettutgivelser, både her hjemme og utenlands. Disse gis gjerne ut i begrensede opplag, og er ofte utformet som små kunstobjekter for spesielt interesserte.

Et ferskt eksempel er det norske selskapet Kassettkultur, som drives av Petter Flaten Eilertsen og Kjetil Hanssen. Etiketten gir kun ut på kassettformatet, og står bl.a. for utgivelser med DEL, Origami Boe og Maja Ratkje. Bare hittil i år har det blitt føyd fem nye produkter til katalogen.

– Det er morsomt at vi ikke bare dokumenterer fortiden med denne utstillingen, men også presenterer en levende undergrunnskultur av i dag. Noe av det spesielle med musikkassettene var vel nettopp mobiliteten de representerte, der man ikke lenger trengte å sitte i stolen foran stereoanlegget hjemme. Kassettene var bl.a. nært forbundet med bilkulturen, noe vi forsøker å vise ved å la Jørgen Knudsen og Jørgen Træen invitere folk med på en tyve minutters biltur i en spesialinnredet bil i forbindelse med ustillingen. Bilen kjører hver halve time, og har plass til tre passasjerer av gangen, forteller Larsson. .


Utstillingsplakaten

Selvfølgelig: En egen kassett
I anledning utstillingen på Verftet har lydkunstner og kassett-entusiast Lasse Marhaug dessuten satt sammen en dobbel kassettutgivelse, som vil være begrenset til 225 eksemplarer. Her finner man eksklusive bidrag fra bl.a. Oral Constitution, Rød Stær, Thomas Robsahm, Fleurety, Zweizz, Kobi, Famlende Forsøk, Skjit-Lars, 1349 Rykkinn, Jazkamer, Maja Ratkje, Sten Ove Toft, DEL og Origami Boe.

– Tanken min var å samle flere generasjoner av norske artister innen eksperimentell/avant garde/weirdo/elektronikk/støy/out there-feltet. Et av kriteriene var at artistene på et eller annet stadium skulle ha gitt ut musikken sin på kassett, og at de fremdeles til en viss grad skulle være aktive som musikere, forteller Marhaug.

Om utstillingen i Lydgalleriet i Bergen nå fører til en fornyet interesse for den opprinnelige kassettkulturen her hjemme, er det svært mye materiale som kan jaktes opp av ivrige musikk-arkeologer.

Det kunne dessuten vært spennende om noen tok på seg å samle noe av det beste fra den første kassettbølgen – gjerne etter mønsteret til den doble samle-CDen ”Maskindans” fra 2009, som på en forbilledlig måte dokumenterte den relativt ukjente synth-scenen i Norge.

Utstillingen ”Kassett” er et samarbeid mellom Ekkofestivalen og Lydgalleriet, og vises på USF Verftet i Bergen. Åpningen er fredag 15. oktober klokken 19, og utstillingen varer frem til 14. november. Du kan lese mer på Lydgalleriet.no.