av:

Publisert:

Del:

INTERVJU: Vinneren av Ella-prisen 2008 er stadig en aktiv utøver i norsk jazzliv. Denne sommeren leverte hun to fullpakkede konserter på Moldejazzen, og under Oslo Jazzfestival kan hun oppleves i samspill med saksofonisten John Surman. Nylig ble platen “Oslo Calling” lansert, og i dette intervjuet forteller hun mer om prosjektet. – Det viktigste for meg har vært å få materialet til å leve, sier Krog til Ballade.

Karin Krog/Oslo Calling
Karin Krog/Oslo Calling

Av Per Christian Frankplads

Hun er jazzens svar på Wenche Foss, og Norges mest funky bestemor. Hun har gitt ut plater lenger enn man kan fatte, og samarbeidet med Dexter Gordon, Don Ellis, Steve Kuhn, John Surman, Archie Shepp og de fleste som har drevet med jazz i Norge.

Nå er Karin Krog (71) ute med platen “Oslo Calling” på sitt eget plateselskap Meantime Records, som hun har drevet siden 1987. Platen er den første hun har spilt inn med sin faste trio “The Meantimes”; Vigleik Storaas (piano), Bjørn Alterhaug (bass) og Tom Olstad (trommer). Dette selv om de tre har spilt med henne live i Kina, Asia, Europa og Norge siden 1991.

– Nå var det definitivt på tide å forevige dem på plate, og da kom tittelen “Oslo Calling” naturlig, sier Krog.

Solid personell

I tillegg til trioen får vi høre Krogs faste duopartner John Surman flere steder på platen. Han er mest vant til å spille barytonsax, men på denne platen bidrar han med en sjelden tenorsax på sporet “St Thomas”. Surman har også produsert platen med Krog. Andre blåsere inkluderer Frode Nymo (altsax) og Roy Nikolaisen (trompet). Platen er spilt inn i Rainbow Studio med Jan Erik Kongshaug som lydtekniker, og Krog har til og med klart å lure Kongshaug frem fra miksepulten og få ham til å bidra med gitar på sporet “Who Knows?”

– Vi spilte inn over to dager, og brukte én dag til miksing. Så det gikk unna! sier en entusiastisk Krog.

Hva består repertoaret av denne gangen?

– Jeg har med noen nye komposisjoner og noen sanger som er tradisjonelt jazzmateriale, ikke standarder som sådan, men komposisjoner av jazzmusikere. Det har alltid vært veldig viktig for meg å gjøre, forteller Krog, som også byr på et møte med en vokaltrio, opprettet for anledningen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å spille inn “The Sun and the Water”. Sangen er skrevet av Red Mitchell, en amerikansk bassist som bodde i Sverige, og den handler om det å ta vare på sol- og vannenergi, at det vil gå oss bra om vi klarer å ta vare på miljøet. Jeg var så heldig å få med mine to tidligere sangelever Kari Iveland og Elizabeth Jensen Verpe, som foreslo at Per Øystein Sørensen (fra Fra Lippo Lippi, red. anm.) kunne legge til en mannlig stemme til gruppen. Vokaltrioen kalte vi selvsagt “The Krog-Tones”, forteller Krog.

Syngedame og entreprenør

Krog er trolig mest kjent for den yngre garde via samleplaten “Raindrops, Raindrops” som kom ut på det tyske “kred”-selskapet Crippled Dick Hot Wax! i 2002, og det samme publikum er kanskje ikke klar over at damen fortsatt spiller inn ny musikk. Ikke bare lager og produserer hun nye plater rett som det er, hun gir dem også ut selv eller lisensierer dem bort, og sitter således på alle rettighetene selv. Et lite bidrag til pensjonen, får man tro, og noe hun har holdt med en god stund.

– Jeg har produsert musikken min selv helt siden 1968 og en plate jeg spilte inn som het “The Joy”. Den var på den tiden litt for avansert for de vanlige plateselskapene, så jeg bestemte meg for å gi den ut selv. I 70-årene fikk jeg kjøpt opp mastere av mine innspillinger som var slettet fra plateselskapenes kataloger, eldre taper som bare sto og støvet ned hos de store selskapene. Så lisensierte jeg mange av dem til det japanske markedet; jeg hadde hatt en god forbindelse der siden en plate jeg gjorde i 1970 med Dexter Gordon, sier Krog.

Etter hvert skjønte at hun kunne gi ut disse platene selv, og i 1987 ga Krog ut den første CD’en på sitt eget selskap Meantime, og har siden fortsatt med å gi ut sine egne innspillinger. Men det hender også at hun lisensierer materialet ut til andre plateselskaper, f.eks. Grappa. Det å få kontroll over og kjøpe tilbake sin egne innspillinger har vært en prioritert oppgave for henne, noe som kan betraktes som unikt innen jazzmiljøet.

Har det vært et problem å få kjøpt tilbake tapene fra plateselskapene?

– Nei, jeg har fått dem for en ganske rimelig pris. Det kommer litt an på innspillingsåret, når du spør om å få kjøpe det, og hva det er. Det viktigste for meg har jo vært å få det ut og få materialet til å leve. For det hender at folk spør meg om den LP’en fra 1970 de likte så godt er å få tak i, og da kan jeg fortelle dem at “ja, og her kan du få tak i den på CD”, sier Krog.

Selv husker hun ikke hva som er den høyeste summen hun har måttet ut med for å få tilbake en av sine innspillinger, men den billigste fikk hun for 2000 kroner, forteller jazz-sangerinnen som påpeker at det er tidkrevende, både å samle inn og å utgi musikken.

– Det er klart det er en del arbeid med en plate. Albumet må spilles over fra bånd, lyden må mastres, coveret skal lages, den skal trykkes – og så skal den jo selges også. Allikevel er det mye morsommere å ta hånd om hele prosessen enn å bare gå rundt og synge hele tiden, ler Krog.

Morgenstund har gull i munn

Men Krog elsker å synge, og under Moldejazzen i juli gjorde hun to konserter. Én med Steve Kuhn Trio (“da gikk bestemor på scenen klokken ett om natten”, som hun sier) og en gratis utendørs konsert i Reknesparken hvor hun delte scenen med blant andre Marilyn Mazur, Arild Andersen og Krister Jonsson.

Sistnevnte konsert har sitt utgangspunkt tilbake i 1968 da Karin Krog og hennes nå avdøde ektemann Johs. Bergh hørte Carla Bleys låt “Ida Lupino” på en kassettspiller i bilen, på vei hjem fra jazzfestival. Minnene om soloppgangen på Varden ga inspirasjonen til teksten “Break of day in Molde”, som sammen med melodien har blitt en låt med kultstatus. Singelen fra 1969 sies å være umulig å finne.

Under årets Moldejazz begynte altså “Break of Day”-konserten, som navnet tilsier, klokken syv. Om morgenen.

– En journalist lurte fælt på hvordan musikere klarer å komme seg opp så tidlig, og jeg svarte at det ikke er noe problem for oss, vi er allerede vant til å stå opp tidlig for å få det første flyet ut fra Oslo. Og tittelen “Break of Day” kommer fra gamle dager, da vi ofte var på nattjam på Vardestua og måtte gå hjem etterpå. Og da ble klokken gjerne fire-fem om morgenen når man gikk gjennom skogen, solen kom opp og fuglene begynte å kvitre. Så sangen handler om denne morgenstemningen i Molde, og ga oss ideen til morgenkonserten, forteller Krog.

Klarte publikum å stå opp så tidlig?

– Det kan du si, vi var veldig spent om noen ville komme. Dette var i Reknesparken, i et nydelig auditorium hvor det pleier å være konserter. Vi lurte jo fælt på om noen orket å stå opp så tidlig, selv om “alle” hadde sagt at de kom til å komme. Men kvart over seks kom det fem mennesker og etter hvert ble det fullere og fullere, sitteplassene ble opptatt og folk måtte stå rundt i skogen og høre på. Det var visst 1.500 mennesker der, og noen hadde sovet over i skogen for å få med seg hele morgenstemningen, sier Krog.

Garantert en klassiker, og om noen år hevder sikkert 15.000 mennesker at de var der, á la Woodstock. Krog hadde også skrevet et nytt vers hvor hun blant annet skrev at Molde “is just a feeling”, og i følge anmeldere var det en magisk stemning denne morgenen.

Noe ugjort?

Damen må sies å ha fått gjort mye i løpet av sin karriere, men er det noen sjangere hun kunne tenke seg å bryne seg på?

– Jeg har vel fått prøvd meg på det meste, fra elektronikk til blues, svarer Krog. – Men jeg har aldri gjort en hel kveld med blues alene, i hvert fall ikke den gammeldagse typen. Det kunne jeg nok tenke meg å gjøre.

Er det kanskje noen helter du ennå ikke har fått jobbet med også?

– Det er jo det, men jeg har jo jobbet med veldig mange, så jeg får vel si meg fornøyd, sier Krog, men etter en viss betenkningstid kan hun komme på to navn.

– Kanskje Sonny Rollins? Eller Herbie Hancock?

Så er det bare å håpe at en arrangør ser dette og booker de tre på samme scene, slik det skjedde da Krog på TV uttrykte ønske om å spille med Toots Thielmans, og Oslo Jazzfestival faktisk brakte de to sammen til festivalåpningskonsert i 2006.

14. august spiller Karin Krog & The Meantimes med John Surman releasekonsert for “Oslo Calling” på Oslo Jazzfestival.