Begrensninger og muligheter for lydkunst i radioformatet, hva nå det betyr i dag, ble diskutert under Borealisfestivalen.

Maia Urstad Foto: Aslaug Olette Klausen

En hver musikkfestival av en viss størrelse har i dag også et seminarprogram. Borealisfestivalen i Bergen er intet unntak. Kun én uke etter at by:Larm gikk av stabelen i Oslo, med hele to dager satt av til bransjespørsmål, og en drøy måned etter at det var liknende panelsamtaler i Trondheim, skulle en kanskje tro at mye var gjennomsnakket.

Men da Ballade overvar seminaret med tittelen ”Radio is Dead. Long Live Radio!”, fikk vi tesen motbevist. Der bransjefestivalene vektlegger industrien, handlet dette lite om formatert radio, spørsmålet om prosentandel for norsk musikk, eller habilitetsbånd til programledere.

Radio som kunst
Her var det innholdet på radio, og potensialet for å bruke formatet til å fremme, eller reflektere (over), lydkunst, som ble løftet frem. Slik ble det en samtale som handlet om musikk, men også like mye om kvaliteten på lyd i radio, stoffligheten i radiobølgene, og spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt kan kalle formatet for radio når innholdet blir presentert digitalt. For begrepet «digital» ble av flere forstått i betydningen nettradio, med fravær av den fysiske radiomottakeren. Dette til tross for at dab-teknologien er laget for radioapparater, men da altså uten den analoge muligheten for skurring i lydbildet.

De mange mulige forståelsene for hva som kan falle inn under begrepet radio ble altså tydelig. Og radioens mulige rolle som kunstobjekt, og ikke bare et medium, ble en del av diskursen.

Ved introduksjonen til seminaret spurte man om hvor det finnes rom for kunst i radioen. Kurator Anna Ramos fra MACBA-samtidskunstmuseet i Barcelona delte kunnskap og erfaringer fra prosjektet Ràdio Web MACBA. Prosjektet fungerer både som et eget nettbasert auditativt utstillingsrom for lydkunst, og er dessuten mulig å høre som del av installasjoner i selve museeet. Og selv om premisset for samtalen var å diskutere kunstradio understreket Ramos at dette er en podkast og ikke nett-radio, navnet til tross. Teknologien er en annen, og programmene er ikke lineære, i betydningen sendinger i et gitt tidsrom.

Hør også: Balladepodden: Kammeropera fikk anmelder til å le så hun gråt

Jan Høgh Stricker, som både er kurator og programskaper for den danske nettradioen The Lake Radio, forholdt seg derimot til sitt prosjekt som radio i hvert fall i tilnærmet tradisjonell forstand. Radiostasjonen er et ikkekommersielt prosjekt for musikk og lyd, og sender både podkaster, musikk og lydkunst. Han anvender en innholdsbasert radiodefinisjon, der motivasjonen kommer fra det å skape (lyd)innhold. Det viktige er avsenderperspektivet, det å skape, og muligheten til å spre og reflektere over alternativ, eksperimentell musikk og annen auditiv kunst.

I alle diskusjonene om både radio-innhold og definisjoner på formatet radio, var det kanskje bare et spørsmål som ble utelatt, nemlig: Hva er god radio? Det være seg for kunsten, musikken og / eller lytteren.

Fra venstre: Maia Urstad, Anna Ramos, møteleder og Borealis kunstneriske leder Peter Meanwell og Jan Høgh Stricker Foto: Aslaug Olette Klausen

Inn i FM-båndet
Den norske lydkunstneren Maia Urstad, kjent for å bruke selve radioapparatet i sine kunstinstallasjoner, skulle i løpet av samtalen imidlertid komme med et helt konkret forslag som kanskje, om det lar seg gjøre, kan gi noen svar på dette.

Henne idé var: Når de nasjonale radiostasjonene nå har gått over til DAB: Gi båndbredden til kunstnere.

– FM-båndet er jo nesten tomt, i hvert fall i Bergen, hvor det bare er Studentradioen og Radio Sotra, og kanskje et par kanaler til som bruker det. Resten ligger brakk, og er et fantastisk sted for kunstnere å innta, utdyper Maia Urstad til Ballade etter panelsamtalen.

Selv lager hun ikke radio i tradisjonell forstand. Hennes ”sendinger” er installasjoner der flerkanals lydbilder sendes lokalt gjennom mange radioer via FM-sendere med kort radius. Installasjonene er altså stedbundne. Men om hun selv ikke skal lage innhold til det større FM-nettet, vil hun gjerne være den som står og heier det frem.

– Dette er en fin mulighet. For meg ser det ut som Studentradioen har blitt mer aktiv etter DAB. Og de som lager den viser at det er mulig å lage gode, eksperimentelle alternativ til det som kommer fra de nasjonale kanalene.

– Forstår jeg deg riktig når du tenker deg en annen form for radio enn slik vi kjenner den til nå?

– Ja. Jeg tenker at båndet kan brukes av kreative sjeler, eller andre som har noe på hjertet som de har lyst til å lage. På internett finnes det mange som har satt i gang prosjekter fordi det er lett å få plass. Du bare tar den plassen. Radio har vært, og er, forbeholdt konsesjon. Men jeg mener at nå som plassen er ledig, hvorfor ikke prøve noe nytt?

– For meg er dette en helt innlysende mulighet. Og kanskje er grunnen til at dette ikke allerede er i gang at det ikke er noen stor tradisjon for radioaktivisme i Norge.

Hør også: Pop og effektiv pynt

Publikums plassering
Urstad mener at også kunstutdanningene vil kunne ha nytte av å lære studentene om radioformatet som et rom for kunstutøvelse. Både på grunn av den auditive kvaliteten i radiobølgene, og på grunn av at radio gir mulighet til å forholde seg til publikum i ulike situasjoner og rammer.

Hennes egen erfaring med å lage kunst for det som likner et ”vanlig” radioformat er blant annet prosjektet “Radio Taxi Buenos Aires”, som ble sendt på overnevnte The Lake. Under seminaret ble det over høyttalerne i kinoen gjengitt et lite stykke av verket, som består av opptak av fra radiosamtaler mellom drosjer og taxisentralen under kjøring i Buenos Aires.

– For meg handlet det om å arbeide med en annen form enn jeg er vant til. Jeg jobber til vanlig med radioen som et visuelt, auditivt og konseptuelt element. Det er jo radioen; den har alt dette i seg. Men radiosendinger foregår uten noe slikt visuelt element. Det blir åpent for lytteres forestillinger.

– Det var en interessant måte å jobbe på, det å vite at folk kunne sitte de underligste steder å ta verket inn.

Uklar FM-fremtid
Stortinget har besluttet at FM-båndet kan benyttes til kringkasting av lokalradio ut 2021.

– Det er foreløpig ikke tatt stilling til hva som skal skje etter 2021. Vi er så langt ikke kjent med at det finnes interesse for å bruke frekvensene til andre formål, opplyser Kulturdepartementet i en e-post til Ballade.

For dem som vil søke om å kringkaste via FM-nettet er Medietilsynet rett instans når det gjelder innholdskonsesjon. Søknad om frekvenstillatelse sendes til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Publisert:

Del: