av:

Publisert:

Del:

Torsdag ble Ompa til du dør sluppet i Sverige og i dag spiller Kaizers på en av de to største scenene på en stappfull Arvikafestival. Ballade fikk et intervju i forkant av konserten. – Det har vært en fin og fredelig sommer med helgejobbing, forteller Geir Kaizer. – I fjor spilte vi på hver eneste lille klubb, utested og flåte i hele landet, det trenger vi ikke å gjøre i år. Vi har spilt en del festivaler og er i full gang med å bygge opp til Europaturnéen som begynner i september.

Kaizers Orchestra
Kaizers Orchestra

– Planlegger dere nå et gjennombrudd på det svenske markedet?

Geir Kaizer: – Platen må få leve sitt eget liv, vi har aldri hatt budsjett til å annonsere stort og ser heller at folk fanger opp musikken og anbefaler den videre. Konserter har alltid vært det viktigste virkemiddelet i å bygge opp en fanskare. Spiller vi godt mange steder gjør musikken jobben for oss.

Ballade: Dere har tidligere sagt at ”Når Kaizers spiller lytter Gud”, og at dere anser Danmark som ”erobret” etter at dere fikk den samme publikumsreaksjonen på deres Spot-festival som dere vanligvis får på Rockefeller i Oslo. Har Kaizers Orchestra blitt en internasjonal størrelse?

Geir Kaizer: – Nei, vi har ikke blitt ”oppdaget” riktig ennå, men vi har det i oss. I både Nederland og Tyskland har folk fått opp øynene for oss, og i Danmark har vi status som kultband. Vi har ikke solgt så mange skiver der, omtrent 8000 av ”Ompa…” og 4-5000 av ”Evig Pint” – men vi har en veldig hengiven fanskare der. Nå er vi ikke akkurat Kim Larsen, men med de salgstallene og 1300 på konserten i København, er det tydelig at noen liker oss.

Ballade: Hvordan takler dere språkbarrieren – dere synger jo på norsk, og attpåtil dialekt, i utlandet?

Geir Kaizer: – Jeg tror ikke det hadde gjort noen forskjell om vi sang på bokmål. I Norge trodde man at vi var fra Sverige helt i begynnelsen, vi fikk høre en del om Kaizers Orchestra fra Skåne, som skulle være så bra, selv om de ikke skjønte hva vi sang. I Sverige går det helt kult, men vi har lagt med engelske oversettelser på alle tekstene i skiver som distribueres i utlandet. Jeg gidder ikke oversette og forklare 14 historier fra den første platen, og 12 fra den andre hver gang jeg møter en utenlandsk journalist. Tekstene rimer ikke på engelsk, men de er forklarende. Hvis du lurer på om vi når frem, kan du jo spørre en av de 10 000 helt ville publikummerne som stod og hoiet med armene over hodet under hele konserten vår i Bonn. Så lenge man sier noe fornuftig mellom sangene går det alltid veldig bra. Man undervurderer musikken hvis man tror det er nødvendig å forstå tekstene.

Ballade: Tom Waits, dommedagscabaret, mafiakletzmer og østeuropeisk ompamusikk er hyppig nevnte referanser blant de som forsøker å beskrive det Kaizerske musikkunivers – men hvor kommer tekstene fra?

Janove Kaizer: – Det der er veldig vanskelig å svare på. Leif Ove Andsnes er visst veldig flink til å fortelle hvordan han angriper musikken, jeg er elendig til det samme. Jeg kommer bare på det etter hvert. Jeg bruker hele livet som referanse – alt jeg har hørt, sett og lest. Jeg setter meg ikke ned og jobber med tekster, de kommer naturlig etter hvert.

Ballade: ”Ompa til du dør” og ”Evig Pint” går mye i det samme sporet tematisk sett. Hvor mye mer helvetesompa er det igjen i Janove Kaizer – og kommer orkesteret til å beholde den formen publikum kjenner også på neste utgivelse?

Janove Kaizer: – Nå har vi ikke laget neste skive ennå. Etter den første platen var det mange som sa at ”dette var jo interessant og spennende, men hvordan kan man klare å gjøre noe så sært om igjen?”. Se for eksempel på Radiohead – Thom Yorke har skrevet tungt depressive og paranoide låter i mange år, de sa akkurat det samme om Radiohead etter deres første plate. Nå har vi gjort ”Evig Pint”, og jeg kan ikke forstå hvorfor dette universet skulle være smalt og lite, for meg virker det uutømmelig. Mange er i tvil, men jeg ser et univers, og ikke bare et lite hjørne.

Ballade: På den svenske nettsiden dagensskiva.com, der dere fikk 10/10 for ”Evig Pint” , som ennå ikke er utgitt i Sverige, syntes flere av chatterne som hang seg på anmeldelsen at dere høres ut som Bob Hund. En annen skrev: ”Jeg har bare hørt den forrige og den syns jeg var veldig bra, men på den kan man dessverre høre at personene i bandet er unge. Håper på skjerpings på denne for det passer ikke å høres ung ut til den musikken de spiller” – kommentar?

Geir Kaizer: Vi er ikke unge, men keitete var vi vel. Jeg tror denne personen kommer til å like den nye skiva. Her er vi litt mer modne, litt dystrere og mye mer samkjørte. Vi er veldig spente på Sverige, de er så flinke på musikk her, og vil ikke ta imot innflytelse fra noen, aller minst Norge. Vår svenske agent fortalte oss at det ikke hadde vært noe norsk med gjennomslagskraft på 20 år – og det var Jahn Teigen.

Ballade: Hva står på den Kaizerske timeplanen for resten av sommeren?

Geir Kaizer: Vi har noen jobber i Norge: Trondheim, Langesund og Moldejazz. Ellers skal vi til Skanderborgfestivalen i Danmark, og også spille et par konserter i Nederland. Det er ikke alltid godt å vite hva slags scener vi skal spille på, den ene dagen står vi foran flere titalls tusen, neste dag spiller vi på en klubb. Det er ikke så lett å følge med lenger, vi tar hver dag som den kommer.

Ballade: Hva er greia med at alle liksom skal hete Kaizer til etternavn?

Geir Kaizer: Er du i slekt, så er du i slekt… Nei, ærlig talt, vi har de kjedeligste navnene i hele verden, spesielt fornavnene våre. Det er helt nødvendig å sprite dem opp litt. Vi kan jo ramse opp: Jon, Geir, Terje, Helge, Rune. Janove har jo to navn så han er jo litt eksotisk, iallefall i vårt selskap. Det nytter ikke å gjøre internasjonal karriere med sånne navn, når du ser gamle filmer som portretterer narkomane så heter de alltid Rune eller Geir. Det er ikke akkurat fett med folk som heter Rune i rockehistorien…