INNLEGG: Dagens Næringsliv trykket i går en sak om pianist og arrangør Erlend Skomsvoll som går til sak mot EMI. Dette for å få kompensert for det han mener er ikke-godkjent bruk av konsertopptak på albumet Live at Tralfamadore av Madrugada, der Skomsvoll er med som gjest i opptakene fra Bodø Spektrum i 2005. – I tur og orden presenterte NRK.no og VG-nett i går morges nyheten om at Erlend Skomsvoll saksøker Madrugada. Begge mediene siterte DNs artikkel, som altså gir leseren grunnlag for å trekke den motsatte slutning, skriver Trond Brandal i Musikernes fellesorganisasjon.

Trond Brandal 2007

Av Trond Brandal

Jeg overhørte for noen år siden en munter samtale mellom en gruppe forfattere som konkluderte med at journalister er skribenter som lever av å ikke kunne skrive.

Vi synes nå å være kommet til det stadiet i sivilisasjonens utvikling hvor flere av dem dessverre heller ikke kan lese.

Dagens Næringsliv trykket i går en artikkel med tittelen “Går til sak mot Emi”. Det handler om komponisten, arrangøren og musikeren Erlend Skomsvolls saksanlegg mot EMI Music Norway AS på bakgrunn av en plateutgivelse med Madrugada i 2005, hvor Skomsvoll mener seg krenket både som arrangør og som utøver.

Et stykke nede i DNs brødtekst leser vi at Skomsvolls advokat Mette Møller “poengterer at hennes klient ikke klandrer bandet”.

DNs lesere burde dermed ha alle forutsetninger for å sitte igjen med det inntrykk at Skomsvoll ikke klandrer Madrugada, og langt mindre har saksøkt dem. Men nei. For også musikkjournalister leser DN til morgenkaffen.

I tur og orden presenterte NRK.no og VG-nett i går morges nyheten om at Erlend Skomsvoll saksøker Madrugada. Begge mediene siterte DNs artikkel, som altså gir leseren grunnlag for å trekke den motsatte slutning.

I løpet av formiddagen ble både titler og faktaframstilling i NRK.no og VG-nett lagt nærmere opp til virkeligheten, men likevel ikke nærmere enn at VG-netts bildetekst til artikkelen stadig sier at Madrugada er saksøkt.

For omlag et år siden verserte den samme tvistesaken for Oslo forliksråd. Også den gangen var det flere nettmedier som falt for fristelsen til å pynte på partsforholdet, trolig for å gjøre det mer “leservennlig”.

Er norske nettredaksjoner underlagt et slappere etisk regelverk enn andre redaksjoner?

Eller er det ganske enkelt slik at disse redaksjonene tiltrekker seg den største inkompetansen?

Trond Brandal er forbundssekretær i Musikernes fellesorganisasjon (MFO).

Publisert:

Del: